Gater jeg har levd av Nikolai Torgersen. Norsk sterk debutant.

 Nikolai Torgersen er en billedkunstner som nå har debutert som forfatter med brask og bram. Gater jeg har levd har fått særdeles god mottagelse. Noe jeg skjønner veldig godt etter å ha lest boka. Dette er sjelden kost fra en debutant og om en annerledes oppvekst, som de færreste av oss kjenner godt til. Det er skrevet andre bøker om dette i norsk samtidslitteratur, men det er sjeldent å lese det på denne måten fra en som har vokst opp i en denne type dysfunksjonell familie i fattigdom, og vi snakker her om virkelig fattigdom.

Da vi var yngre av Oliver Lovrenski. En litterær komet med knalldebut!

 Da vi var yngre er nummer på 100 på lista mi av leste bøker i år. Det fortjener et blogginnlegg, også fordi boka er knallgod og gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg har haglet superlativer på insta og facebook, men greier nok å skrive noen ord her også, fordi bok og forfatter fortjener det. 

3 kjappe: Skydekke, Rune Lisbeth Berg, En kvinnes frigjøring - Andrea Abreu, Rune Berg og Edouard Louis

 På tide med en liten samleomtale her. Bøker leses, men skal også huskes. Har lest tre fine korte romaner, to om oppvekst, og den tredje et morsportrett. To debutanter som har fått mye oppmerksomhet, spanske Andrea Abreu og norske Rune Berg. Franske Edouard Louis skal være godt kjent for norske boklesere.

Litt håpløst å få disse bildene på linje, så vi får se hvordan dette tar seg ut. 

Kort kort om fem bøker: Kinderwhore, Kjærlighetens antarktis, Heim, Svartstilla, Jeg skal beskytte deg

Det er travle tider på lesefronten, så her kommer et samleinnlegg om de siste bøkene jeg har lest. Jeg har lest noen norske2018 i forbindelse med nominering til Bokbloggerprisen. Siden jeg har en del liggende fra i fjor, kunne jeg like så godt ta et tak å lese noen nå. Det er jo så dumt å gå glipp av de gode bøkene i forbindelse med nominering. Fristen for å nominere går ut den 17. februar.

Dette livet eller det neste av Demian Vitanza - sterk dokumentarisk roman om en Syria-farer

Demian Vitanza har allerede fått en del gode anmeldelser og oppmerksomhet for sin siste bok; Dette livet eller den neste.  Forfatteren har holdt skrivekurs i Halden fengsel, hvor han ble kjent med personen som er fortelleren i denne romanen. Ja, for de kaller det en roman. Det var Tariqs, fortellerens, krav for å gi sin beretning til Vitanza.  Selv om det meste skal være sant, i den forstand at historien er virkelig nok, reel nok slik Tariq opplevde det, så kan navn, detaljer, situasjoner, steder etc være ombyttet og oppdiktet. Tariq heter heller ikke Tariq i virkeligheten, men det skal jeg komme tilbake til.  Hvis man ikke henger seg opp i slike ting, vil sannsynligvis lesing av denne dokumentariske romanen bli en sterk opplevelse. Noe det ble for også for meg.

Forbannede yngel av Anne- Cathrine Riebnitzsky

Forfatteren vant det danske forlagets romankonkurranse for denne boka, samt at hun vant den danske bokhandlerprisen samme år, 2013. Boka kom på norsk i 2015. Forbannede yngel er en sterk roman om en dysfunksjonell familie, med fire barn som vokser opp med en far  som utøver vold, en umoden mor, med matmangel  og utrygghet, men også med stor søskenomsorg for hverandre. Til tider veldig vakkert skrevet.

Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis - sosialrealisme på sitt mørkeste, en oppvekstroman om vold, fattigdom og identitetssøken

Debutanten (22)  Edouard Louis har fått mye oppmerksomhet både i Frankrike og andre land for sin selvbiografiske roman Farvel til Eddy Bellegueule. Forfatteren kommer også til Norge neste uke, blant annet til Litteraturrfestivalen på Lillehammer, noe som er grunnen til at jeg leste boka akkurat nå. Tidligere har jeg lest trilogien til Margaret Atwood og Lena Anderssons Rettstridig Forføyning av samme grunn. Louis roman grep meg ikke på samme måte som Atwood og Andersson, og kanskje ble det litt urettferdig overfor den unge debutanten (som er like gammel som min yngste sønn) å lese hans bok rett etter enorme litterære kanoner som Atwood og Andersson. Nuvel, Louis har likevel levert en bok verdt å lese, vond, rå, mørk, realistisk. naken og brutalt ærlig som den er.

Krystallslottet av Jeannette Walls

Krystallslottet er månedens bok i lesesirkelen min. Boka er min datters, og den har ligget hos meg en stund, og hva var vel en bedre anledning til å få lest boka. Krystallslottet er Walls selvbiografiske fremstilling av sin egen turbulente oppvekst, i romans form. Mora var kunstner, faren en visjonær drømmer, med sterk svakhet for brennevin, og de levde som nomader med en spesiell livsfilosofi. Walls har skrevet en gripende roman, som grep meg fra første stund.

Mi briljante venninne av Elena Ferrante

Før jul mottok jeg et leseeksemplar fra forlaget. Samlaget har sikret seg  rettighetene til det italienske storverket av Elena Ferrante, et verk bejublet av kritikere all over, og nå også her hjemme. Boka Mi briljante venninne , som er den første av fire bøker om venninnene Elena og Lila, har også fått knallkritikker i norske media. Når seksere trilles på terningen stilles forventingene høyt. Automatisk. I tillegg stilles mine forventninger høyt når en bok er italiensk, og har handling fra Italia.  Jeg sluker det meste om og fra Italia. Sto denne til forventningene? Tja… ikke helt. Dessverre. Det betyr ikke at det ikke er en god bok, men den store begeistringen mangler. Jeg ble ikke helt fenget.

Bare et menneske av Kristine Næss - en foruroligende roman

Selv om jeg ikke rakk å lese denne boka før nomineringen til Bokbloggerprisen, valgte jeg å lese boka, på grunn av all rosen den har fått, hvor spesielt det gode språket har blitt fremhevet. Bare et menneske er en foruroligende roman, som har så mye i seg, at den neppe kan kalles lettfordøyelig eller lettlest. Ikke det at språket er tungt eller noe, for det er det ikke. Men det er mye som skjer i hodet på hovedpersonen, og det er flere generasjoner vi skal følge.

Drømmefakultetet av Sara Stridsberg - for ei bok!

Tittel og forfatternavn kan assosieres med den svenske mer berømte forfatteren August Strindberg, men dette har da altså ingen ting med ham å gjøre. Greit å få det oppklart først som sist. Jeg har hørt en del både om bok og forfatter, og nysgjerrigheten min tok overhånd da jeg leste et intervju med forfatteren nylig i en norsk seriøs avis, husker dessverre ikke om det var Klassekampen eller Morgenbladet. Samme det. Da vi skulle velge bok i lesesirkelen sist foreslo E blant annet Drømmefakultetet, og vi stemte nesten enstemmig på den. Så fort jeg hadde fått hentet den på biblioteket, begynte jeg å lese boka, og jeg leste den ganske i strekk over tre dager, i ledige stunder. Jeg ble hekta fra første side.

Smakebit på søndag ( 103) : 1964 av Ragnar Hovland (med oppdatert miniomtale)

I dag leser jeg månedens bok i lesesirkelen; 1964 av Ragnar Hovland, en kjent og respektert norsk forfatter. Jeg har så vidt begynt , men den lover godt. Det er en oppvekstskildring fra ja, nettop, 1964. Da var Hovland 12 år, men det er ikke seg selv han skriver om, ifølge forordet.

Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Jeg har et teppe i tusen farger er Anne B. Ragdes historie om sin mor. Dette er en bok som rørte meg dypt og ga meg lesetimer med latter, vemod, gåsehud. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Carl Frode Tiller: Innsirkling 2

Jeg skrev om Innsirkling 1 HER. Det var bare noen tanker om boka, men det foregår mer i kommentarfeltet, noe som kan være verdt å ta med seg for den interesserte. I dag ble jeg ferdig med Innsirkling 2, som jeg skal skrive noen få ord om før jeg starter på Innsirkling 3. Den ligger og venter.

Innsirkling 1 av Carl Frode Tiller - notater

Omsider har jeg somlet meg til å lese Carl Frodes Innsirkling 1. Jeg har nr 2 på bordet, klar til å leses. Bøkene har stått for lenge i hylla, men siden nr 3 er klar i butikkene nå, og på vei til meg i posten, er timingen god. Den som venter på noe godt osv. Innsirkling er ikke nødvendigvis noen lett bok å lese, selv om det både er humor, førnøyelige scener, vonde scener, kjedelige scener, interessante oppvekstskildringer, dype filosoferinger, småbytrønderske vulgariteter og mye mer…

Brevet til faren av Franz Kafka

Franz Kafka skildrer i sitt Brevet til faren en nådeløs tyrann, en oppvekst full av frykt. Dette er bok #2 av sommerens lesesirkelbøker.

YAHYA HASSAN

JEG HAR LEST

Stål av Silvia Avallone. Sterkt, rått, trist og vakkert om oppvekst i en italiensk kystby.

Nå har jeg lest Stål av Silvia Avallone. Avallone debuterte 25 år gammel da hun skrev denne romanen som er en oppvekstskildring fra den italienske småbyen Piombino ved kysten i Toscana. Men glem olivenlunder, rutete duker og en koselig atmosfære. Dette er ingen feelgoodbok. Her er det den harde virkeligheten som gjelder. Dette er en bok om stål, om arbeid på stålverket, jenter og gutter i puberteten. slitne og resignerte foreldre og gutter i tyveårene, dop, sex, bilkjøring og festing. Med mer.

Norsk film- både og. Hodejegerne eller Mannen som elsket Yngve- hvilken er best?

Akkurat det er kanskje et vanskelig spørsmål, siden filmene er så forskjellige. En film om finanser-tyverier-penger og høyt spill eller en varm oppvekstfilm med en utrolig søt kjærlighetshistorie- hva foretrekker du? Ja det blir vel et spørsmål om det, tenker jeg..om hva man liker til syvende og sist.

                                           

Maskeblomstfamilien (DVD)

Adrian vokser opp som enebarn, under solførmørkelsen. Han blir spesiell, det er noe med kjønnet hans. Er han gutt eller pike?  Jeg har ikke lest Lars Saabye Cristensens roman med samme navn, men etter å ha sett filmen i kveld ble jeg veldig nyskjerrig på boka.