2020 har gått inn i historien. Og takk for det, kan man si. Det ble et krevende år med pandemien som herjet verden og med mye alvorlig sykdom og dødsfall i familien. Alt dette påvirker lesing og aktiviteter på godt og vondt. Lesing har for meg alltid vært en berikelse, en trøst, kunnskap, felleskap, deltagelse og tidvis avkobling og flukt. Når kriser inntrer er konsentrasjonen for lesing laber. Jeg har likevel lest ganske mye, for i perioder går det unna. Og ellers handler det om å lese det som passer best i enhver situasjon, ikke streve seg gjennom det tyngste for eksempel. Jeg har lært mye om koronavirus, om virus og pandemier, håndtering og reaksjoner, og nå om vaksiner. Media (inkl SoMe) har gitt oss mulighet, dag for dag, time for time. Pandemien har også begynt å prege litteraturen. Sist gjennom juleheftene Juleroser og Ren Poesi. Magne Furuholmens fine tekst i Juleroser ; So cold it`s hard to think, berører det sublimt. Og Odveig Klyve med diktet Pandemisk i Ren Poesi. Så er det nevnt. Nå over til oppsummering av leseåret, samt lesemål for 2021.
