Presidenten og frosken av Carolina De Robertis. Bokanbefaling fra Latin-Amerika

 Jeg har et lite leseprosjekt gående, inspirert av et webinar med oversetter og forlegger Signe Prøis, som snakket om de yngre kvinnelige forfatterne i Latin-Amerika, hvordan de bruker sine stemmer i romaner for å belyse og prøve å endre samfunnsforholdene. Vi snakker om forfattere født siden 70-tallet, flere fra 80- og 90-tallet. Isabel Allende ble også nevnt, selv om hun er av den eldre garde. Prøis har også oversatt noen av hennes romaner. Allende er niese av tidligere president Salvador Allende fra Chile, og hun har også skrevet om kuppet og en del grusomme forhold i hjemlandet. Men nå er det Carolina de Robertis roman jeg ønsker å tipse om. Jeg har lest tre romaner av henne før, som jeg likte veldig godt, men Presidenten og frosken er helt annerledes i form. 

Den gjenfødte morderen. Den syvende demonen. Kjærlighetens tango. (Trippelt samlenotat)

I min utvidete påskeferie, hvor jeg var på Cuba i to uker, fikk jeg lest tre bøker. Jeg hadde med 7 (2 veldig tynne), og hadde vel ingen forhåpning om å få lest alle, men det er kjekt å ha noe å velge i, dessuten vet man aldri hvor mye man egentlig får lest. Forholdene tatt i betraktning (les: Utmattende varme, hektisk program og nye inntrykk hver eneste dag, sosialt liv utover kveldene, en del rom og rombaserte drinker, lite søvn og elendig konsentrasjon) tror jeg at jeg kan være fornøyd med tre leste bøker. Vi fikk noen få dager på stranda, samt litt alenetid, jeg leste også noe på senga hver kveld. På flyet leste jeg også.

Perla av Carolina de Robertis. En sterk og poetisk roman om den kalde krigen i Argentina.

Jeg skyndte meg å lese ferdig boka jeg hadde på maskina, Perla, før jeg måtte sjekke ut fra rommet her i Cordoba. Jeg kunne ha nytt de siste ordene mer, men jeg har heldigvis mulighet til å ta frem boka igjen. Hvordan kan man nyte en bok om krig og de grusomheter som skjedde i perioden 1976-1983 i Argentinas blodige historie?  Jeg skal ikke si at jeg nøt hele boka, til det er det for grusomt det som skjedde og som blir beskrevet. Men jeg nøt det poetiske språket og kjærlighetsbildene..

Det usynlige fjellet av Carolina de Robertis

For en fantastisk roman! PUh.. den tok nesten pusten fra meg på slutten her. Jeg har sittet i sola i paseon her i Caseron Porteron i Palermo, Buenos Aires, et kjempetrivelig lite gjestehus, som jeg gjerne kunne ha tilbrakt mange dager i såfremt jeg hadde fått et annet rom vendt bort fra gatetrafikken. Men det er flott det finnes uterom her hvor man kan sette seg ned med en god bok. Jeg skal ut i godværet og besøke botanisk hage, men først skrive av meg litt om boka.