De fortaptes øy av Max Seeck . Jessica Niemi #4

 Det er en glede når Max Seeck kommer med ny krim i serien om Jessica Niemi. Den finske forfatteren har tatt verden med storm. Jeg er nettopp ferdig med nummer fire; De fortaptes øy. Seeck snakket så fristende om boka på Krimfestivalen i mars, at den kom høyest opp på leselista mi for årets påskekrim.  Jeg ble ferdig i går 2. påskedag , og vi må vel si at det var perfekt timet. De fortaptes øy er en mer langsom krim enn de to første jeg leste av ham. Nummer tre Djevelpakten, har jeg dessverre enda ikke lest, men det blir. Okkult tematikk fra de tidligere bøkene er tonet kraftig ned, og i De fortaptes øy er det Jessica som karakter som får mest oppmerksomhet. Jeg likte boka godt, men vær forberedt på at De fortaptes øy er mer som slowcrime å regne.

Finsk valgfag av Anders Almås Rofstad

 Det er gøy med debutanter som skriver gode bøker og attpå til går indie med en roman av god kvalitet. Boka i sitt ytre vitner også om det, med treffende omslag og god papirkvalitet og design. Noe som ikke bør undervurderes i helhetsinntrykket. Det var derimot forhåndsomtalen om boka som traff meg nok til å ville lese den. Denne så da morsom ut, tenkte jeg, takket ja og jeg angrer ikke. 

Iskaldt og dødt. Litt slapp krim fra Eva Franz denne gangen. Iskald død, Anna Glad #2.

 Jeg så frem til bok nummer 2 om Anna Glad, den finske etterforskeren, som jeg likte godt i Den blå villaen.  I oppfølgeren får vi servert en ny historie, ikke så dagsaktuell som influensertemaet i den første boka, men likevel aktuelt, selv om det er et mer tradisjonelt tema i krimlitteraturen.  Noe tammere i sin helhet, men grei nok. Jeg hadde nok ventet meg mer. Les mer etter bildet.

Den blå villaen av Eva Frantz. God og lettlest sommerkrim

 Eva Frantz har skrevet en serie om politibetjent Anna Glad, og nå er den første boka kommet på norsk. Den ble gitt ut på svensk i Helsingfors i 2017. Jeg håper forlaget Mangschou gir ut flere norske oversettelser, for dette er en serie jeg kan tenke meg å følge videre.

Jenta under isen av Max Seeck . Jessica Niemi #2 .Holder koken

 Max Seeck slo gjennom med brask og bram da Heksejakt ble lansert og ble solgt til flere land, også Norge. Jeg slukte Heksejakt i påska i fjor. Utrolig spennende og interessant med et okkult tilsnitt. En heltinne med en traumatisk fortid. Jessica Niemi sliter med mareritt og i perioder ser hun ting og folk som andre ikke ser, hun har også særdeles god teft og intuisjon. Niemi er på hogget i denne boka også. Jeg var spent, har lest noen andrebøker i år som skuffet litt, og noen bloggere var ikke helt fornøyd med denne heller. Hva med meg?

Paradisbyen av Zoe Beck- Dystopisk thriller, skremmende og tankevekkende

 Zoe Beck er et ukjent navn her på bjerget, inntil nå. Hun har skrevet mange bøker og er populær i Tyskland. Paradisbyen ble kåret til Tysklands beste krim i 2020, ifølge omslaget.  Dette er den første oversatte boka av forfatteren på norsk. Det lille forlaget Olivia har kjøpt rettighetene. Litt usikker på hva jeg synes om denne, men interessant og en smule skremmende, det er den.

Heksejakt av Max Seeck . Uhyggelig og veldig spennende krim fra Finland.

 Finsk krim er det ikke så ofte jeg leser. Har vel lest et par før,  en ingen av Max Seeck. Så er vel Seeck også ganske så fersk som krimforfatter. Heksejakt er den første i en serie om etterforsker Jessica Niemi, en heltinne jeg god kan like. Boka er solgt til en drøss land
og gikk rett inn på New York Times` bestselgerliste.

Lempi av Minna Rytisalo - finsk drama

Nå har jeg lest den kritikerroste finske debutromanen Lempi. Også bokbloggere har trykket boka til sitt bryst, og de sterke blogginnleggene fristet meg til å lese den. Det er alltid en fare med for store forventninger når en bok blir lovprist, og det led nok min lesing av. Jeg synes boka forsåvidt var god, men den tok meg ikke som den har tatt andre. Jeg ble ikke slått av banen, satt ut eller noe, selv om det er elementer som er svært sterke.

Grensen av Erika Fatland - en helt utrolig reise

Erika Fatland har foretatt en reise langs Russlands grense og skrevet en fantastisk bok om det. For det første er det imponerende å foreta en slik reise gjennom disse områdene hvor flere av landene er diktatoriske regimer. For det andre er det imponerende å skrive en helstøpt reiseskildring om møter med folk og land og integrere de respektive lands brokete historie i den. Jeg bøyer meg i støvet med hatten av.

Svik1938 av Kjell Westø- smakebit 126 og kort omtale

av Kjell Westø. Boka fikk Nordisk Råds litteraturpris 2014. Jeg har prøvd å starte på denne i over et år, men har enda ikke lest den ferdig. Tror det litt dystre omslaget og handling fra rundt verdenskrigsdagene har gjort at jeg stadig satte boka på vent. Nå er jeg i gang, og har lest 100 sider sånn cirka. I løpet av søndagen er jeg forhåpentligvis ferdig. Varmt vær, sol, og tid til å lese skal det bli. (oppdatert med kort omtale nederst i innlegget)

Foto: askerbibliotek.no

Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår- enda en fin-fin roman fra Haruki Murakami

Jeg har likt så godt det jeg tidligere har lest av Haruki Murakami, og ble ikke skuffet denne gangen heller, selv om det skal noe til for å toppe IQ84. Men så kan ikke disse bøkene sammenlignes. IQ84 er et stort verk på over tusen sider, og Tsukuru Tazaki er en helt middels stor roman på ca 300 sider. Noe har de dog til felles, og det er forfatterens særegne form ved å blande fantasi, drømmer og virkelighet sammen på en magisk måte.  Selv om denne romanen er mer realistisk enn de foregående, samt Kafka på stranden som jeg også har lest og likt.

To kjappe omtaler av to ikke så kjappe bøker (Paasilinna og Asher)

Jeg har hørt på Harens år av Arto Paasilinna i desember, og nettop leset ferdig Provencekuren for knuste hjerter av Bridget Asher i dag. Ingen av dem var noen høydare, kun staheten ba meg lese/lytte dem ferdig. Men jeg føler jeg må skrive litt om dem likevel, om ikke annet for min egen oppsummerings skyld.

Populærmusikk fra Vittula (DVD)

Jeg forsøkte meg på lydboka Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi ganske nylig, men fikk ikke konsentrasjon på den, og måtte levere den tilbake til biblioteket. Filmen hadde jeg kjøpt i Trondheim sist jeg var hjemme, så den så jeg i går. Da husket jeg faktisk og gjenkjente de scenene jeg  hadde fått med meg fra lydboka, men også masse mer.

Helbrederen. Velskrevet finsk dystopisk krim av Antti Tuomainen.

Etter katastrofen. Når jeg leser Helbrederen tenker jeg titt og ofte på det som skjer i Sør-Europa, i EU, i Kypros akkurat nå. Folk blir presset til å gi fra seg sparepenger, folk står i kø for å ta ut kontanter i minibankene, konkurser overalt, massearbeidsledighet- Hva skjer videre?

Skrekkscenariet er slik det beskrives i Helbrederen. Et lovløst samfunn, vold, matmangel, fattigdom, minimalt av offentlige penger til å ta seg av folk, veier, bygninger. I Helbrederen er det klimakrisen som er årsaken, eller... hva er høna, hva er egget? Folk har lenge veltet seg i materielle goder, luksus, forbruk- noe må det gå ut over til slutt. Vi har vel sett tegnene lenge? Vil vi se og gjøre nok med det? Kan vi?

Dette danner bakteppet i den finske kritikerroste romanen. Et dystert bilde, folk blir syke og dør av epideminer , drap, sult. Noen flytter nordover der det enda går an leve godt, for de som har penger.

I denne verdenen, i Helsingfors lever poeten Tapani og hans kone Johanna i et kjærlighetsfyllt samliv. En dag forvinner Johanna, som er journalist. Hun har gravd i en sak om en mann som kaller seg Helbrederen. Han er en miljøaktivist som er villig til å gå langt for å få oppmerksomhet for å nå målet sitt.

Revolveromtale: Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna

Da har jeg tyvlånt Anettes mal for en kjapp revolveromtale denne gang. Noen ganger må man gjøre det veldig enkelt hvis man skal rekke å skrive litt om de bøkene og filmene man leser og ser, i tillegg til de faste spaltene man deltar i. Jeg hørte ferdig Arto Paasalinnas Den elskelige giftblandersken  i bilen i går. En kort og nok en fornøyelig bok fra finnen, på 5 CDs og ca 6 timer.

Jøje meg for en artig bok av finske Paasilinna: Prosten og hans forunderlige tjener

Dette var en bok jeg virkelig koste meg med. Arto Paasilinnas Prosten og hans forunderlige tjener kjøpte jeg på salg i fjor en gang, men den har stått i hylla mi frem til jeg fant den i lydbok på biblioteket sist torsdag. På lydbok lest av Kyrre  Haugen  Bakke gikk den rykende fort unna.

Smakebit på en søndag (16): Helbrederen

Ny finsk prisbelønnet krim. Mmmmm....Gleder meg til å sette tennene i denne. Den ligger på bordet, fresk, fin med god lukt, enn så lenge. Smakebiten er fra en av de første sidene, siden jeg ikke har startet å lese ordentlig i den enda. Jeg må først bli ferdig med Svindel og multelikør.

Ablegøy humor fra finske Arto Paasilinna: Tordengudens sønn

Boksalg og impulskjøp kan gi artige lesestunder. Forleden kom jeg over bøker av Arto Paasilinna på Notabenes “halvpris-av-rødpris-boksalg”.