Terapeutens jul av Linda Sandbæk

 I høst fikk jeg tilbud fra forfatteren om å lese hennes roman Terapeutens jul. Jeg bestemte meg for at den skulle være en av mine juleromaner i år. Hvis noen tenker at dette er en typisk juleroman, type feelgood og mye fokus på en eller annen konflikt som skal løse seg til jul, så er det feil. Terapeutens jul er definitivt ikke noen typisk juleroman, selv om kapitlene deles inn i datoer i desember, og at det foregår før jul, og bærer preg av at julen nærmer seg for de karakterene og helsevesenet som romanen dreier seg om. 

Gater jeg har levd av Nikolai Torgersen. Norsk sterk debutant.

 Nikolai Torgersen er en billedkunstner som nå har debutert som forfatter med brask og bram. Gater jeg har levd har fått særdeles god mottagelse. Noe jeg skjønner veldig godt etter å ha lest boka. Dette er sjelden kost fra en debutant og om en annerledes oppvekst, som de færreste av oss kjenner godt til. Det er skrevet andre bøker om dette i norsk samtidslitteratur, men det er sjeldent å lese det på denne måten fra en som har vokst opp i en denne type dysfunksjonell familie i fattigdom, og vi snakker her om virkelig fattigdom.

Du kan kalle meg Jan av Anne Elvedal. Smygende psykologisk thriller fra voksenkrimdebutant

 Det er alltid spennende med nye psykologiske thrillere, spesielt fra debutanter og enda mer spennende når de skriver fra eller kommer fra Trondheim og omegn. Jeg bor i nærheten av der mesteparten av handlingen i boka foregår,  Østmarka psykiatriske sykehus på Lade (nærmere bestemt St.Olavs hospital, avdeling for psykisk helsevern) . Resten av stedene i Trondheim som nevnes, kjenner jeg også godt. Jeg er også veldig glad i psykologiske thrillere, eller psykologisk krim, som de også kan kalles. Her kaller forlaget romanen for krim på forsiden, men psykologisk krimroman i omtalen, andre steder psykologisk thriller. For meg er dette en psykologisk thriller med grøsserelementer. Absolutt leseverdig, velskrevet, og etterhvert ganske så spennende. Mer om boka under bildet.

Er jeg på jorden som de sier? av Marie Næss

 Jeg har lest en del bøker, både sakprosa og romaner om å være innlagt i psykiatrien opp gjennom årene, eller psykisk helsevern som det heter i dag. Med jevne mellomrom kommer det slike bøker, men det er ikke ofte det kommer innsideberetninger fra samtiden. Marie Næss ble lagt inn akutt første gang som 18-åring, etter noen tenår hvor hun slet, men ikke ble sett, forstått eller fanget opp. Helsesøster mente hun  bare hadde "en psykisk forkjølelse". At det var noe mer alvorlig på trappene, så ingen ,- selv om hun tok kontakt for å få hjelp. Marie skulle måtte gjennomgå noen år som ung voksen med flere innleggelser, og er nå 28 år. Ikke gamle jenta nå heller, men heldigvis har hun det bedre. Hennes historie er vond, og nesten ikke til å holde ut. 

Stella Maris av Corman McCarthy

Jeg har lest mange superbegeistrede anmeldelser av Passasjeren og Stella Maris av Corman Mc Carthy. 89-åringen kom med sitt nye mesterverk i 2022, og da var det noen år siden sist. Jeg har ikke lest noe av ham før, men jeg har sett filmene Veien og Ikke et land for gamle menn som er basert på hans romaner med sammen navn.

Jeg lånte Passasjeren på biblioteket, men måtte levere den tilbake før den ble lest. Stella Maris hentet jeg før påske, og den begynte jeg å lese for et par-tre dager siden. Jeg tok den med meg på påskeferie i nord, fordi den har så kort leveringstid. 

Og for en bok... Jeg ble skikkelig oppslukt.

Dopamin av Alexander Fallo. Dikt. Smakebiter.

 Jeg har nettopp lest en diktsamling av Alexander Fallo, som jeg ønsker å tipse om, samt dele noen smakebiter fra. Fallo er kjent fra sin instagramkonto og med to diktsamlinger før denne. I Dopamin skriver han om sitt liv med ADHD, før og etter diagnosen. Jeg har også hørt Fallo deklamere egne dikt på en lansering av en Didrik Hallstrøms nye roman før jul. 

Etter hvert vil øynene venne seg til mørket av Bruno Jovanovic (prisverdig debutant)

 Denne boka og denne forfatteren hadde dessverre gått meg hus forbi, inntil jeg hørte på et forfatterintervju via Tekstuniverset for noen dager siden. Jeg ble nysgjerrig på boka og lånte den på biblioteket promte. I går kveld var romanen ferdiglest. Dette er en sterk roman, det kan man ane i tittelen. Den er velskrevet og ubehagelig. 

Heroin Chic av Maria Kjos Fonn . Sterk historie om ruasvhengighet og spiseforstyrrelse.

 Jeg sitter og hører/ser på #Debatten på NRK nå hvor temaet er forslaget til ny rusreform. Siden jeg nettopp har lest Heroin Chic (for noen dager siden), lurte jeg faktisk på hva Maria Kjos Fonn mener om dette. Kanskje har hun skrevet noe om det i spalter i avisene, men i så fall har jeg ikke fått det med meg. Det er sikkert at det er mange sider med dette reformforslaget, som jeg ikke skal diskutere her. Nei, jeg vil bare si noen ord om Heroin Chic, boka til Kjos Fonn, om en ung jentes heroin- og rus/pilleavhengighet.

Kohts bok av Joachim Førsund. Sterk historie om rus, psykisk uhelse og et levende energisk liv.

Det er verdensdagen for psykisk helse i dag. Hva passer vel bedre enn å blogge om en bok som handler veldig mye om psykisk helse.  Christine Koht ( f. 1967) er nok kjent for de fleste her til lands, som en fargerik, energisk og annerledes TV-personlighet. Hun har også holdt oss oppdatert om sin alvorlige kreftsykdom gjennom podcast og andre medier. Journalist Joachim Førsund har nå skrevet bok om henne, basert på samtaler de to har hatt over et par år. Det har blitt en rørende, sterk og morsom bok.

Ansikter i vannet og Lagunen og andre fortellinger av Janet Frame . 1001-bok lesesirkel

Nå har jeg endelig kommet meg gjennom Janet Frames Ansikter i vannet, en 1001-bok som jeg har lest i forbindelse med Elidas 1001-bok-lesesirkel. Den er satt opp i november-kategorien; forfatter fra Oseania, men siden jeg lånte den på biblioteket, så ble den lest nå. Rekkefølgen er ikke så viktig. Jeg lånte og leste også Lagunen og andre fortellinger, hennes debutbok, en samling noveller og korte tekster fra da hun var innlagt på psykiatrisk sykehus. Lagunen står ikke på 1001-lista, men er interessant for å forstå hennes forfatterskap, antar jeg.

Den tause pasienten av Alex Michaelides

Atter en psykologisk thriller som hypes som den nye Gone Girl eller Girl on the train. Is it possible? Joda, det kan godt hende at Den tause pasienten kan hevde seg på det nivået. Nå har jeg også lest begge de to førstnevnte bøkene og synes det er vanskelig å sammenligne, men at de alle tre er spennende, overraskende og drivende gode, det er sant slik jeg ser det. Men innholdsmessig er de forskjellige, bortsett fra at de alle tre har en kjærlighetsrelasjon eller to sentralt i handlingen.

Portnerboligen av Gøril Emilie Hellen- sterkt og gripende om en ung manns psykisk lidelse etter krigen

Tema: Psykiatri i etterkrigstiden. Familien/pårørendes opplevelser.
Portnerboligen er basert på en sann historie. Forfatterens onkel led av en alvorlig psykisk lidelse og var innlagt på Østmarka psykiatriske sykehus og Rotvoll i Trondheim fra han var ung voksen og mer eller mindre resten av livet. Det er en særdeles sterk historie Hellen har skildret med synsvinkel fra far, søster og en pleier. Mors perspektiv er også med.

Jomfrudød av Jeffrey Eugenides - 1001-books lesesirkel

I Elidas 1001-books lesesirkel i februar er temaet: Les en forfatter som er helt ukjent for deg.
I hylla mi har jeg hatt stående en for meg ukjent forfatter i et par år, Jeffrey Eugenides. Boka fikk jeg av Line på et bokbloggertreff i Oslo, det var i 2016, da Havboka/Strøksnes og Slik skal vi velge våre ofre/Bjørn Vatne vant Bokbloggerprisen. Vi var på Litteraturhuset i Oslo og fortsatte på Lorrys etterpå. Nå ble jeg helt mimrete, og legger like så godt inn en link fra begivenheten her. Den er ikke helt uvesentlig med tanke på boka jeg skal si noe om, siden det er bilde av den i innlegget sammen med andre bøker jeg fikk med/vant fra bokbordet.  Nu vel, over til verket..

En frivillig død av Steffen Kverneland. Sterkt om en fars selvmord.

Jeg er ikke spesielt glad i tegneserier. Som regel blir det for mye for meg med både tekst og tegning samtidig. Men det finnes unntak, og Steffen Kvernelands En frivillig død, er et av dem. Jeg overvar et bokbad med Kverneland på Litteraturhuset i Trondheim før jul, og bestemte meg for å skaffe meg boka. Jeg hadde også hørt mye lovord om den på forhånd. Nå er den lest, den innfridde og vel så det.

Tre gode boktips: Vegetarianeren av Han Kang, Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg ble født av Mona Høvring og Alt er mitt av Ruth Lillegraven

Nå leser jeg bøkene fortere enn jeg greier å blogge om dem. Jeg er på ferie og de korte bøkene  går unna. Lillegravens Alt er mitt leste jeg før jeg dro.  Alle disse tre romanene er sterke på hvert sitt vis, spesielle, velskrevne, gode og mer eller mindre uhyggelige og ubehagelige. Her kommer tre mer eller mindre korte omtaler.

4 kjappe: Marita Fossum/Singularitet, Patti Smith/Om å skrive, Sigrid Rausing/Mayhem og Nøkkerosene/Anne Helene Guddal

Jeg har lest fire bøker i løpet av september som jeg ikke har rukket å skrive om før nå. Derfor kommer det fire kjappe og korte anmeldelser, før de går helt i glemmeboka. Alle fire er bøker jeg likte godt.

Psykehus av Drea Karlsen - sterk debut om å ha en alvorlig psykisk lidelse

Drea Karlsen (f. 1989) kommer fra Frøya i Trøndelag, ytterst i havgapet, 16 mil fra Trondheim.  Hun har blogget i mange år, jobbet som fotograf og journalist, men har også vært innlagt i psykisk helsevern flere ganger på grunn av selvmordsforsøk og depresjoner. Hun har fått diagnosen bipolar lidelse og har skrevet bok om sine erfaringer som psykisk syk. Det er en sterk bok Drea har skrevet, brutalt ærlig, vond å lese, men ikke uten lyspunkter. Det er en bok som gir innsikt og derfor anbefales til alle som ønsker å forstå mer av hvordan det er å leve med en alvorlig psykisk lidelse.

Mor om natten av Niels Fredrik Dahl

Selv om dette er en forholdsvis kort roman, var den ikke så så rask å lese. Kanskje har det med tematikken, kanskje med formen, jeg er litt usikker. At det er en sterk historie Niels Fredrik Dahl serverer i denne boka, kan jeg i alle fall underskrive på. Sterk og svært personlig. Han skriver om moren sin og hans forhold til og påvirkning fra henne fra flere perspektiv.

To fra Samlaget: Tung tids tale av Olaug Nilssen og Nesten menneske av Alfred Fidjestøl

Oppdatert: Olaug Nilssen vant Brageprisen i sin klasse. Gratulerer så masse! Så vel fortjent!

I kveld får vi vite hvem som vinner Brageprisen 2017. Olaug Nilssens Tung Tids Tale er en av de nominerte. La oss begynne med den. Hun har skrevet en roman om en mor som heter Olaug som har en sønn med autismespekterdiagnose, som det heter i dag.  Alfred Fidjestøl har skrevet en biografi om kjendisapen Julius. Begge bøkene er verdt å lese, bare så det er sagt.

Den som ser av Herbjørg Wassmo - nord-norsk dramatikk og stormfulle følelser

Det er en god stund siden jeg leste Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv.  At det skulle komme en oppfølger så mange år senere var det vel ikke så mange som ventet. Men nå er den her og det gleder meg å se at mange nye lesere har tatt frem Dina-trilogien for å forberede seg på Den som ser. Flere bokbloggere har også lest dem om igjen. Det har ikke jeg gjort, og det føler jeg heller ikke at trengs etter å ha lest denne boka. Viktige momenter fra trilogien kommer frem i denne siste boka og så husker man hvordan det var. Hvem mektige Dina var, hun som gjennomsyrer sine partnere og sine etterkommeres liv på godt og vondt. Den som ser starter med slutten. Brannen på Reinsnes i Nordland hvor Dina mistet livet, den som Karna så, det Karna hørte, det Karna måtte vitne om farmor Dinas begravelse.  Året er 1890.