Jeg er stor fan av Vigdis Hjorth og hennes bøker, både romaner og essays, selv om jeg ikke har likt alle like godt. Arv og miljø har vært høydepunktet blant flere andre gode bøker. Snakk til meg var også en stor favoritt. I Gjentakelsen berører hun noe av tematikken fra Arv og Miljø, fra en annen innfallsvinkel, og det har blitt en sterk leseopplevelse.
Forlagenes høstmøter foregår tett i tett for tiden. Jeg hadde knapt rukket å dra på Bonniers møte, før jeg reiset til Sandefjord og rett tilbake til Cappelen Damms møte i Trondheim mandag kveld. Flyet var forsinket, toget likeså, og jeg kom heseblesende frem og ikke lite stressa til Scandic Nidelven. Heldigvis rakk jeg å fylle en tallerken med mat, før det hele startet. Da kunne roen senke seg og konsentrasjonen skjerpes. Bokbloggervenner Mariann og Randi hadde vært så snille og tatt av plass til meg, så også jeg fikk tatt bilder nært scenen. (link til deres innlegg om høstkatalogen og høstmøte i navnene deres over)
Selfie med selveste Vigdis Hjorth. Vigdis Hjorth var en av to forfattere som deltok på presentasjonen av høsten nye bøker fra Cappelen Damm. Hun er aktuell med Gjentakelsen som allerede har høstet mange gode kritikker.
Jeg har lest en fornøyelig tekstsamling skrevet av diverse norske erfarne og dyktige forfattere som handler om hjemmekontoret. Mange av oss ble belemret med hjemmekontor under pandemien. Noen av oss likte det, andre ikke. Det skapte i alle fall nye utfordringer på en eller annen måte. Forfattere har alltid hatt hjemmekontor. Et lite utvalg har muligens leid seg plass i et kontorfelleskap, men ingen av de som skriver om hjemmekontoret i denne boka. Her øser de av sine erfaringer, personlig og morsomt, om hjemmekontor hjemme og ute, på reise med mer.
Min dag tre, ble lagt opp litt roligere. Det var ikke noe jeg ville se før 12.00 og deretter slakke fra 13.00 til 14.00. Jeg hadde også booket billett til Krimkveld kl. 18.00. Været var fint, sola kom frem og det gikk an å sitte ute. Det ble lunsj i sola mellom postene. Det myldret av stort og smått i Storgata. Vurderte Pub-te-pub og konsert i teltet, sånne ting jeg bruker å få med meg her, men formen var ikke bra nok til det. Må ta hensyn til den for tiden. Lære meg å ikke overdrive. Være takknemlig for det jeg får oppleve, det jeg greier å få med meg. God planlegging er løsningen. Sitter nå og ser konsert til Dronning Elisabeth på rommet, og det er flott det også.
Har jeg vært på skogstur? Nei. På bærtur? Muligens, men nei. Har fått med meg mye i dag, mye bra, best var Gran og Hjorth, hver for seg og sammen. Måtte droppe Solstad, siden jeg ikke rakk ned fra Bjerkebæk til Kulturhuset Banken i tide. Det er stramt mellom postene og det foregår masse samtidig hele tiden. Dagen var nøye planlagt, men at noe sprekker, må man regne med. Mat må man også ha. Det rakk jeg etter Gran på Bjerkebæk og før Gran og Hjorth på torget i Teltet. Hva ellers fikk jeg med meg? Se det, må jeg konsultere programmet og notatboka om. Ullmann og Smith blant annet. Les mer..
Kristin må vekk er et slags essay eller samtalebok om Kristin Lavransdatter. Vigdis Hjorth og datteren Line Norman Hjorth, som er litteraturviter, treffes i København for å lese Kristin Lavransdatter sammen, med fokus på Kristin som ung i Kransen. Spørsmålet de stiller seg er om man hadde fått større forståelse for Kristins valg om å gå i kloster hvis man leser det i et #metoo-perspektiv. Og at bakgrunnen for at hun gikk i kloster er lite tematisert. Vigdis har lest bøkene flere ganger, men for Line er det første gang.
Fredag var det masse som sto på programmet og valgets kval kommer da lett snikende. Jeg hadde bestilt fem billetter på forhånd og det gjorde det enklere. (selv om knapp tid mellom noe gjorde at jeg kuttet ut et). Dagens høydepunkt var absolutt Janne S Drangsholts fyrverkeri av et foredrag om 66 klassikere pluss nordisk, samt Theres G Eides tegning på direkten. Vigdis Hjorths samtale med Bernard Ellefsen om nordiske mestere var også et flott arrangement. Hun er også et fyrverkeri. To fyrverkeri på en dag er kanskje nok, og sammen med dem ga godværet en fantastisk ramme på dagen. Her er noen snapshots:
I dag vant Tore Renberg Bokhandlerprisen 2020. Hipp hurra og gratulerer til ham. Fra Tollef til Ingeborg har jeg lest og likt veldig godt. En virkelig fortjent seier. En annen viktig pris er Brageprisen, som skal deles ut 26. november. Jeg har lest alle bøkene i klassen for skjønnlitteratur, og er spent på hvem som vinner.
