Anna og kjærligheten av Birger Emanuelsen - vakkert og vemodig

Anna og kjærligheten er den tredje romanen jeg leser av Birger Emanuelsen. Dette er også den jeg likte best.  Anna er 62, jordmor og enke etter et langt ekteskap med Malvin. I historien om Anna blir vi også introdusert for en kjærlighet på si, Bergljot, samt tapet av et lite barn. Arbeidsplassen Anna jobber på er også sentral. Vakkert skrevet med et visst vemod, men også med hendelser som gjorde meg sint.

7 norske 2015-bøker, enda et samleinnlegg (Eikemo, Emanuelsen, Stranger, Hegazi Høyer, Wiik, Askildsen, Namløs&McMenanin)

Bøker leses i rekordfart, i papir, på mobil, på lydbok, hentes på biblioteket, ramler i postkassa, i epost-boksen. Jeg hadde ingen planer om å gjenta fjorårets maratonlesing av norske bøker frem mot Bokbloggerprisnominering, men nå er jeg midt i det likevel. Så mange bøker, så mange fristelser, en basill har bitt meg. Mye midt på treet, godt nok, er pløyet gjennom, men lite gull. Blant disse 7 bøkene er det minst et gull, i tillegg til Islandboka til Mimir Kristjansson som jeg skrev om i går. La meg begynne med gullet, først som sist:

Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen

Fra jorden roper blodet er en stillferdig, men likevel dramatisk roman om Tallak. Tallak har vokst opp på en gård litt utenfor allfarvei sammen med faren sin. Etter farens død er han tilbake på gamle trakter, skadeskyter en reinsdyrbukk og søker seg til stølen som faren har leid ut til en jeger. I det som skjer, ser han også tilbake, på tiden som barn, forholdet til faren, mora, bygda. Dette er en roman med vakre naturskildringer og antydninger til familiehemmeligheter, hvor det usagte ligger som en småekkel skumring gjennom hele historien.