De tre broene av Rosanna Ley

 Jeg har lest en bok tidligere av Rosanna Ley, som heter Appelsinlunden. Jeg kjøpte den fordi den hadde handling fra Sevilla før en reise til Malaga, og synes dette var en bok som passet fint å lese der. Jeg likte boka. Gleden var stor da Ley kom med en ny bok på norsk fra Venezia, Praha og Lisboa i sommer. Jeg elsker å lese bøker fra slike byer og land. Jeg har vært i alle de tre byene, og lot meg sluke inn enda en gang. At det også er hovedhandling fra England, - Dorset, Cornwall og London la heller ingen demper på lesingen, heller ikke at boka var krydret med spenning og mystikk, og bygd opp med cliffhangere når  kapitlene vekslet mellom hovedpersonene.  Dette var en deilig bok å drømme seg bort i. Les mer om boka under her.

4 x Karin Haugane (dikt)- sterke historier om kjærlighet og om vold

Jeg har i det siste fordypet meg i en del av Karin Hauganes lyrikk. Jeg ble oppmerksom på henne gjennom en artikkel av Arne Hugo Stølan i VG der han anmeldte diktsamlinger fra 2017 og hvor det han skrev om Karin Hauganes siste diktsamling; Sonetter fra Innsjøen gjorde meg veldig nysgjerrig. Jeg måtte ha mer og heldigvis har vi både eBokBib og fysiske bibliotek.

Den siste gode mann av A.J. Kazinski

Den siste gode mann er den første boka i serien om Niels Bentzon, forhandler i Københavnpolitiet. Jeg har lest de to to siste; Den gjenfødte morderen og Drømmetyderens død. Jeg synes forfatterduoen Kazinski leverer noe av det beste og mest interessante innenfor krimgenren, og vil derfor lese alt av dem. De har gitt ut fire, så nå har jeg bare en igjen.  Den siste gode mann er også en fengslende og godt skrevet krim, men det er også godt å se at de har utviklet seg til å bli enda bedre med de siste bøkene.

Jordmoren fra Venezia av Roberta Rich

Jeg er i en litterær Italiastim for tiden. Etter å ha lest Marina Fioratos En bønn for Venezia, ville jeg ha mer av Venezia og fant Jordmoren fra Venezia i hylla mi. Bøkene har noen fellestrekk tidsmessig.  Vi er nå på 1600-tallet, mens Fioratos bok startet medio 1500-tallet. I Jordmoren fra Venezia får vi også møte pesten, og de konfliktfylte forholdene mellom forskjellige religiøse grupper. Mens det i En bønn for Venezia sto mellom tyrkerne og venetianerne, møter vi i Jordmoren fra Venezia fiendskapet mellom jøder og kristne i datidens Venezia.  Jøder og muslimer, derimot, skal vi få se at kan ha gode relasjoner seg i mellom. Bokomslaget viser som i den andre boka, en kvinne. Mens den forrige hadde en kjole med et kvart hode, så har denne en kjole med hode, dog med bakhode og rygg til. Kanskje de ikke hadde lov å vise ansikt i datidens Venezia? Er det kanskje her masketradisjonen i Venezia kommer fra? Vel, - om boka sier noe om akkurat det, kan jeg ikke love.

En bønn for Venezia av Marina Fiorato. Nydelig, lærerik og spennende.:) (med fotos)

En bønn for Venezia er Fioratos siste roman på norsk. Vi befinner oss i Venezia i år 1576 og fremover. Jeg fikk sansen for Fioratos historiske romaner etter å ha lest Botticellis hemmelighet og Glassblåseren fra Murano. Bokomslagene kan gi litt feil inntrykk. Her vises kjoledamer uten hode i lyse farger, og tankene går til alle de dameromanene det går ørten på dusinet av. La deg ikke lure av det. Fioratos bøker har historisk substans, og dama kan skrive.

Smakebit på søndag (77 ) : En bønn for Venezia

Åh, dette er en deilig bok som jeg har hatt lyst til å lese lenge.. ...Marina Fiorato kan det med å flette sammen italiensk historie med dramatikk og røverier. Jeg kaller henne for søstra til Dan Brown og norske Tom Egeland. Før har jeg lest Botticellis hemmelighet  og Glassblåseren fra Murano av denne forfatterinnen, som er halvt venetiansk, men bosatt i England. Etter å ha lest en del tunge og triste bøker i det siste, så var det deilig å kunne åpne denne, - skjønt jeg har ikke har så mye lesetid denne uka, da jobben og andre forhold har krevd meg. Men i morgen , søndag, satser jeg på mer lesetid med Feyra og Andrea Palladio i Venezia.

Glassblåseren fra Murano av Marina Fiorato

I dag har jeg vært i Venezia igjen. Med boka Glassblåseren fra Murano. Når jeg kom i siget på denne, så var den vanskelig å legge fra seg. Jeg måtte bare vite hva som skjedde med Nora/Leonora og Alessandro, med jobben som glassblåser og hva som skjedde med forfaren Corradino Manin, den veldig berømte glassblåseren på Murano i 1681. Og så er det søndag i dag, nå, natt, og det er tid for en smakebit, og da blir det selvsagt fra vakre Venezia, selv om jeg fysisk sett befinner meg lenger sør, på Gran Canaria. Her har det vært mye regn og overskyet men i dag var det såpass bra med sol at det var fint å sitte på terassen å lese. Jeg koser meg når jeg kan gjøre det.

ITALIA (6) : Venezia

Fra Firenze tok jeg toget til Venezia. Jeg har ikke vært i den berømte og spesielle byen før, så jeg tenkte det var på tide siden jeg allerede var nord i Italia. Det tok ca to timer med hurtigtoget til Venezia. Jeg har allerede glemt hva det kostet, men det var ikke all verden, ca 3-400 kr tror jeg. Da jeg kom frem til byen måtte jeg orientere meg ned til vannbussene. I Venezia går det vannbusser, som koster 7 euro, og du kan også ta vanntaxi som koster en del mer.  Det styrtregnet da jeg ankom vannbyen og koffert og sekk ble ganske våt. Men jeg fant da frem til rett stoppested og sogar hotellet  i et smug ved en kanal i  Castello del av byen.

Ankomst i mørket som vanlig