Lines lesesirkel: The Hours av Michael Cunningham

Selv om jeg er på reise prøver jeg å følge med i bloggelivet når jeg kan, Da jeg var innom Lines lesesirkel for å sjekke høstens bøker, fattet jeg interesse for The Hours av Michael Cunningham som  er novemberboka. Jeg fant boka i en bokhandel i Firenze, La Feltrinelli, der de hadde en veldig bra engelskpråklig avdeling, med spesielt mange klassikere. Jeg er ikke så trent på å lese engelske romaner akkurat, men denne virket overkommelig språklig sett og med "bare " 226 sider. Boka fenget meg også ganske snart, selv om det har tatt lenger tid å lese den på engelsk. Det krever nok mer enn å lese på morsmålet. Men etterhvert fløt det bedre og bedre.  Ikke sikkert at jeg har fått med meg alle nyansene, for jeg orker ikke slå opp på hvert eneste ord jeg ikke skjønner, men de viktigste for helheten har jeg slått opp, og de store linjene har jeg nok klart for meg. Vel, da er det tid for et handligsreferat og tanker rundt boka.  Jeg kommer til å røpe alt i dette innlegget, siden det blir håpløst  å diskutere boka uten, så herved er dere advart, dere som ikke vil ha spoilere.

Forsøk på leseplan februar 2013

Jeg forsøker igjen på en mer målretta lesing i februar, siden det henger igjen så mange bøker fra 2012 og tidligere. Det er jo så fristende å lese nye bøker hele tiden, men da hoper det seg jaggu opp enda mer i hyllene. I tillegg til de jeg ser på biblioteket som jeg får lyst til å ta med meg hjem og det andre bloggere skriver så varmt om. Jeg sier ikke at jeg skal avvike lystprinsippet helt, for så streng vil jeg ikke være. Men heller ha en plan om et knippe bøker med rom for avvik

Lesemål 2013

I det siste har jeg sett mange bloggere som har satt opp mål for 2013. Alt fra hvor mange bøker de skal lese, hvilke klassikere de skal lese til hvilke hyllebøker de skal gå løs på. Jeg tenkte først at jeg ikke vil ha noen mål, som jeg bare blir stressa av, hvis lystene mine drar andre veier. Men i nattens søvløse tilstand liggende å høre på stormkastene utenfor, tenker jeg ut mine mål likevel. Mål må ikke være for store, for mange, for uoverkommelige, - har jeg lært. Hensikten med dem er at de er realiserbare blant annet. Mål og planer er noe vi har drevet med på jobben i årevis, så kanskje derfor har jeg litt sånn avsmak for det. Likevel mener jeg det er viktig å sette seg personlige mål. Uten det hadde jeg hverken klart å slutte å røyke, gå ned i vekt, begynne å trene eller ta videreutdanninger, for eksempel..

Målet mitt er ikke å drive opplesninger på folkebiblioteker i 2013, men forsette å gå på andres.
Det gir meg stor glede. Her fra høstopplesninger Bokibyen, Trondheim folkebibliotek 2011.