Sju kvadratmeter med lås av Jussi Adler-Olsen

 Det er litt trist å tenke på at serien om Carl Mørck og Avdeling Q av Jussi Adler-Olsen over. Jeg har lest tiende og siste bok. Det var absolutt en fin og verdig avslutning, men ikke så morsom som før. Historien som utspiller seg setter nok også en demper på det. Da er det på en måte greit å avslutte også. Ti bøker kan være akkurat nok. 

En torn i øyet av Julie Hastrup. Første bok i ny oversatt dansk krimserie.

 Da jeg hørte at bøkene av Julie Hastrup ble oversatt til norsk, tenkte jeg raskt at disse måtte jeg skaffe meg. Grunnen er at hun er en av forfatterne som skal til Osterøy krimfestival i september. Dit skal også jeg. Det er en veldig trivelig og intim krimhelg med tema fiksjon og virkelighet. Jeg var der for et par år siden, og ønsket å bli med på en ny krimhelg på det koselige hotellet med trivelige folk. Både forfattere, politifolk, advokater, bloggere og andre publikum gjester krimhelga på Osterøy, en times tid fra Bergen. 

Nå har jeg lest den første boka i serien, og her er mine synspunkter:

Det brennende bladet av Katrine Engberg. Spennende , litt mild, ny dansk krimserie

 Jeg har lest to bøker i Katrine Engbergs Københavnserie, som jeg likte veldig godt. Jeg ser at det er flere i serien som jeg ikke har lest, de får jeg lese senere. Har forresten Blodmåne her som jeg har lånt. Nå har jeg lest den første i hennes nye serie, og den er ganske annerledes enn de andre jeg leste. Roligere kanskje? Den har også handling fra København, men også fra Nord-Jylland. Jeg likte boka godt, og det funket også å lese den på senga.

Min tur nå! av Synnøve Skåksrud. Følg drømmen etter seksti.

 Synnøve Skåksrud hadde en stund drømt om å gå pilgrimsveien til Roma fra Norge, nærmere bestemt Bærum. Hun hadde vært på søken en stund og nærmet seg pensjonsalder. Som sykepleier kunne hun gå av med tidlig pensjon. 65 år, tror jeg hu skrev. Hun møtte mye motbør da hun fortalte folk om drømmen sin, kun negative uttalelser, som greier du dette, med den helsa, alene? det er farlig og så videre. Hun var langt i fra i toppform. På retreat flere sommere i Danmark, fikk hun den bekreftelsen hun trengte, og fikk mot til å gjennomføre sin drøm å vandre den lange veien. Det ble fem måneders vandring og bok, hvor hun forteller om reisen.

Natriumklorid av Jussi Adler- Olsen . Avdeling Q #9. Noe trått og ganske så bestialsk.

 Jeg gledet meg veldig til å lese den siste boka i serien om Avdeling Q. Om artige Assad og kamelene, barske Carl, rolige Gordon og iltre Rose. Den niende og nest siste boka i serien ble dessverre for meg en skuffelse, men det tok seg opp mot slutten og reddet seg i havn. Jeg hadde med boka på Kreta, og startet å lese i den de siste par dagene der nede,  resten  leste jeg da jeg kom hjem. Les mer under:

Og sånn blei det av Maren Uthaug

 Maren Uthaug er en sjelden forfatter. Og sånn blei det er hennes debutroman, og den andre av hennes romaner jeg har lest. Jeg liker bøkene veldig godt. De flommer over av fortellerglede.  I denne romanen får vi innblikk i samekultur, og en flytting, eller rettere sagt; en oppriving fra hjemstedet, en tvangsflytting til Danmark av ei lita jente. Det er sterk kost, dette, men ikke uten den humoren som Uthaug er så god på.

Slagmark av Roar Ræstad. Verdig sluttpunkt for kvartetten (krim fra 2.verdenskrig)

 Roar Ræstad, bosatt i Trondheim, er ute med sin fjerde bok om etterforsker Gabriel Navarseth, som jobber i Trondheim under 2. verdenskrig.  Historisk krim som viser gråsoner og de vilkår man jobbet under i et okkupert land. Navarseth er egentlig motstandsmann og sjonglerte jobben med to agendaer. For det tyske Statspoliti, lokalt politikammer og for et fritt Norge. I denne boka viser kalenderen vår 1945, og krigen nærmer seg en ende. 

Ein lykkeleg slutt av Maren Uthaug

 For en fantastisk roman! Jeg hørte mange superlativer om hennes forrige roman; Der det finnes fuglar, og har lenge hatt den på TBR-lista mi. Nå kom hennes nye roman Ein lykkeleg slutt meg i forkjøpet, så da startet jeg likeså godt med den.  Før jeg sier noe om boka, så må jeg bare konkludere med at dette er noe av det villeste jeg har lest på lenge.

Lang tids reise av Jan Mehlum (krim)

 Jan Mehlum er en gammel og solid traver i krimbransjen. Nå er han ute med den nittende frittstående kriminalromanen om advokat Svend Foyn. Jeg har lest mange av dem, og har likt dem godt. Mehlum skriver krim med samfunnsaktuelle temaer. Denne gangen er saken han etterforsker mer eller mindre på egenhånd, knyttet til en gammel barnevernsak og en forsvinningsak.

Miraklenes natt av A.J.Kazinski. Danskene leverer kvalitetskrimi som alltid (Bengtson #5)

Jeg har lest og vært veldig begeistret for serien om Niels Bengtson av A.J.Kazinski. Det danske radarparet har skrevet avanserte krimbøker med en religionhistorisk, okkult eller mytologisk ramme. Miraklenes natt føyer seg fint inn i denne trenden, denne gang med en kristent bakteppe.

Offer 2117 av Jussi Adler-Olsen

For en lesefest! Jussi er endelig tilbake med en ny krimithriller om Avdeling Q, som det spruter skriveglede av. Dette er den åttende i rekken og jeg håper virkelig det kommer mer.

Flotte noveller av Dorthe Nors: Kantslag og Kart over Canada

I forrige uke fikk jeg tilsendt novellesamlingen Kart over Canada fra medbloggeren Beathe. Jeg har ikke lest noe av Dorthe Nors, men hørt mye bra om hennes forfatterskap. I går kastet jeg meg over de nye novellene. Jeg måtte bare lese videre, men tok meg gode pauser gjennom dagen. Den gode samlingen fristet meg til å finne fram Kantslag, en annen novellesamling av Nors, som har stått i hylla siden 2015. Den måtte jeg jo bare lese, og så passet den godt inn i Heddas hylleboksirkel for august, som jeg henger etter med. Men nå er også den lest, så da er jeg ajour.

                                         

Mercedes-snittet av Anne Mette Hancock. Dansk krim på sitt beste!

I fjor kom debutanten danske Anne Mette Hancock ut med Likblomsten på norsk. Den likte jeg godt, og ville veldig gjerne lese oppfølgeren som kom nå i vår. Forlaget ga den like godt ut rett i pocket, og det fungerer veldig bra som reisekrim. Rett og slett pocketutgaven var grunnen til at jeg tok med akkurat denne boka på ferie av alle krimbøkene som nylig er utkommet. Valget viste seg også å være bra, for boka er drivende god. Journalist Heloise Kaldan og etteforsker Erik Shafer er et bekjentskap og stilen er frisk.

Bok på tur i gamlebyen i Funchal, Madeira i går. (foto: Anita Ness)

Blodet i årene av Merete Morken Andersen. Om Amalie Skram og hennes tid. Moshonistas Biografilesesirkel februar-19.

Kategori: Forfattere
Den enkleste av alle kategorier kanskje, for de fleste av oss. Det er nok å ta av, men det å velge kan være like vanskelig uansett kategori.
Jeg har flere forfatterbiografier i hylla, som bare venter på å bli lest. Noen har ventet lenge, som Olav Duun (kjøpt på Mammut), er par Bjørneboe-bios skrevet av slekt/familie (kan passe inn i Familie-kategorien), Obstfelder, Sigrid Undset (Slapgård), Tor Jonsson (Kolloen, nettopp kjøpt), Virginia Wolff og to om Amalie Skram (Liv Køltzow- om den unge Amalie, og Merete Morken Andersen- om hele Amalie og hennes tid). Jeg samler biografier, og de hoper seg opp. Enda godt vi har denne biografilesesirkelen, så bøkene kan bli lest etterhvert.
Jeg valgte Merete Morken Andersens biografi om Amalie Skram, siden jeg var veldig spent på den. Jeg var også på foredrag med MMA om boka i høst. Det var veldig interessant. Andersen har jobbet med prosjektet i ti år og har gjort et formidabelt arbeid.

Omelette Norvègienne av Suzanne Brøgger- Interessant og tildels morsomt blikk på Norge

Suzanne Brøgger er kjent for bøker som bl.a. Fri oss fra kjærligheten, Ja og Creme Fraice, og mange fine hatter. Hun er en dansk forfatter som skapte mye kontrovers på 70- og 80-tallet. Hun etablerte seg etterhvert som en anerkjent forfatter, essayist og journalist. Kagge forlag spurte Brøgger om hun ville skrive en bok om Norge for dem, og etter en runde i tenkeboksen takket hun ja. Resultatet er denne boka, en fornøyelig reise gjennom Norges land på tog, båt, buss, hvor hun kommenterer med sitt danske blikk og besøker kjente folk og steder.

Likblomsten av Anne Mette Hancock - god debutantkrim

Jeg har lest danske Anne Mette Hancocks debutantkrim. Den er velskrevet, ganske god og ganske spennende, men forsåvidt en ganske tradisjonell journalistkrim. Vi befinner oss i København og delvis  i Frankrike, men kunne ha vært hvor som helst. Med det mener jeg at jeg ikke får noen spesiell følelse av å være verken i København eller i Paris, i Danmark eller Frankrike, ikke annet enn lystbåtene som ligger ved den franske riviera et godt stykke ute i boka.

Diktlesesirkel januar-18: NIKE av Caspar Eric

Som den første boka i diktlesesirkelen har jeg valgt å lese NIKE av Caspar Eric. Det er en av flere samlinger som har stått ulest i bokhylla mi en stund. Tema for januar er: Les en ulest diktsamling fra hylla. Boka, som er et langdikt, er på 88 sider samt et etterord på fem sider av gjendikter og poet Dan Andersen.

Den som ser av Herbjørg Wassmo - nord-norsk dramatikk og stormfulle følelser

Det er en god stund siden jeg leste Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv.  At det skulle komme en oppfølger så mange år senere var det vel ikke så mange som ventet. Men nå er den her og det gleder meg å se at mange nye lesere har tatt frem Dina-trilogien for å forberede seg på Den som ser. Flere bokbloggere har også lest dem om igjen. Det har ikke jeg gjort, og det føler jeg heller ikke at trengs etter å ha lest denne boka. Viktige momenter fra trilogien kommer frem i denne siste boka og så husker man hvordan det var. Hvem mektige Dina var, hun som gjennomsyrer sine partnere og sine etterkommeres liv på godt og vondt. Den som ser starter med slutten. Brannen på Reinsnes i Nordland hvor Dina mistet livet, den som Karna så, det Karna hørte, det Karna måtte vitne om farmor Dinas begravelse.  Året er 1890.

Den siste gode mann av A.J. Kazinski

Den siste gode mann er den første boka i serien om Niels Bentzon, forhandler i Københavnpolitiet. Jeg har lest de to to siste; Den gjenfødte morderen og Drømmetyderens død. Jeg synes forfatterduoen Kazinski leverer noe av det beste og mest interessante innenfor krimgenren, og vil derfor lese alt av dem. De har gitt ut fire, så nå har jeg bare en igjen.  Den siste gode mann er også en fengslende og godt skrevet krim, men det er også godt å se at de har utviklet seg til å bli enda bedre med de siste bøkene.

Krokodillevokteren av Katrine Engberg. En hederlig og velskrevet dansk krimdebut

Det er alltid spennende med nye krimforfattere. Som flere debutanter som blir oversatt til norsk får også Katrine Engberg mye ros for sin nye krim. Boka har fått fem stjerner fra flere danske aviser og lovende ord. Rise or fall? Det er ikke alltid det lever opp til forventingene mine, men denne gangen gjorde den omtrent det. Krokodillevokteren er stort sett spennende, selv om den ikke er heseblesende (heldigvis trenger ikke all krim være det), og den er særlig velskrevet.