Da jeg hørte at bøkene av Julie Hastrup ble oversatt til norsk, tenkte jeg raskt at disse måtte jeg skaffe meg. Grunnen er at hun er en av forfatterne som skal til Osterøy krimfestival i september. Dit skal også jeg. Det er en veldig trivelig og intim krimhelg med tema fiksjon og virkelighet. Jeg var der for et par år siden, og ønsket å bli med på en ny krimhelg på det koselige hotellet med trivelige folk. Både forfattere, politifolk, advokater, bloggere og andre publikum gjester krimhelga på Osterøy, en times tid fra Bergen.
Nå har jeg lest den første boka i serien, og her er mine synspunkter:
En sommernatt sykler den unge Anna Gudbergsen hjem etter en kveld på byen i Ringkøbing. Men Anna kommer aldri hjem. Neste morgen blir hun funnet brutalt drept i skogen.
Rebekka Holm, 35 år og nyansatt etterforsker hos Rikspolitiets drapsavdeling, blir sendt fra København til Ringkøbing. Her har Rebekka vokst opp, men hun har holdt seg unna siden en forferdelig ulykke for seksten år siden. Motvillig vender hun tilbake til hjemstedet og kastes rett inn i det lille samfunnets løgner og svik. Samtidig konfronteres hun med sin egen historie. Så forsvinner en to år gammel jente fra et supermarked. Hun heter også Anna …
På omslaget står det at boka og serien er bestselger i Danmark. Om den blir det her til lands er jeg mer i tvil om. Men man skal aldri si aldri etter første boka. Ofte må man lese seg inn i en serie og bli glad i karakterene før den tar tak. Jeg er dog litt usikker på om dette er en serie for meg. Jeg er fan av mye dansk krim, som Jussi-Adler Olsen, A.J. Kazinsky, Katrine Engberg. Når det gjelder Hastrup, er hennes krim mer i samme gate som Engberg. Likevel ble jeg ikke fanget av Torn i øyet, som jeg ble av den første boka til Engberg. Det har nok med persongalleriet å gjøre, samt at Engberg sin første serie er mer effektiv skrevet og mer interessant. Det er kanskje dumt å sammenligne serier og forfattere, men for å begrunne hvorfor jeg mener det jeg mener, så har jeg ikke så mye annet å ty til akkurat nå. Det er også et forsøk på å få andre lesere til å skjønne hvor de har meg som leser. Vi har jo alle forskjellig smak og preferanser.
En torn i øyet er ikke en dårlig krim, men den er for det meste litt kjedelig, bortsett fra i siste tredjedel, da det skjer mer og tempoet skrus opp. Tradisjonell og litt kjedelig, og jeg liker heller ikke at etterforsker Rebeccas bakgrunnshistorie kommer i drypp i kursiv. Vi skjønner raskt at hun gruer seg til å jobbe i Ringkøping, der hun vokste opp. Hun blir sendt dit for å assistere det lokale politiet, som ansatt i Rikspolitiets drapsavdeling. Noe hendte i hennes barndom og hun har i dag lite kontakt med foreldrene sine som bor i Ringkøbing. Etterhvert får vi innblikk i hvorfor. For meg kunne denne historien blitt formidlet på en annen måte enn i snutter i kursiv, men det er sikkert forskjellige meninger om det. Jeg synes også at boka er ganske forutsigbar.
Det er som sagt en ganske tradisjonell krim, med en mordgåte som skal løses, en etterforskning, noen gnisninger på kammerset, og en etterforsker med noe tungt i bagasjen. Rebecca får imidlertid et godt forhold til makkeren Michael, noe som etterhvert rører i andre følelser. Begge er single, mens Michael har en datter fra et tidligere forhold. Det tar ganske lang tid å bli kjent med dem, synes jeg, men etter å ha lest ferdig boka, synes jeg at jeg vet mer, og nok til å bli nysgjerrig på hvordan det går i neste bok. Det er jo et godt tegn.
Alt i alt, en litt langdryg krim, som øker i tempo, men lettlest og som sikkert mange kan like. En lett bok å ha med på ferie, i solsenga, på reise o.l. For meg ender det på terningkast 3. Derfra kan det bare bli bedre.
Terningkast 3.
Boka er gitt ut i heftet utgave, og muligens tenkt for massemarkedet? To bøker ble gitt i første halvdel i år og Nr 3 og 4 kommer i nær fremtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar