Oppsummering februar 2021

 Åh, det våres, det er deilig. Februar startet iskaldt og slutter mildt. Ikke mer snø utenfor her nå. Jeg har lest en del bøker, men har også brukt mye tid på kostomlegging, innkjøp av basisvarer og laget mat og satt sammen matplaner og lest kokebøker. Det har også kommet mange nye bøker inn i heimen fra forlagene, som virker spennende, samt at jeg stadig blir fristet til å låne noe på biblioteket, klassikere eller nye bøker.

En del av de bøkene jeg leste i februar. De som ikke er avbildet er levert tilbake til biblioteket. De som står på høykant har jeg begynt å lese, eller skal i gang med i løpet av uka. Jeg har lest ca 100 sider i Dante. Ikke meningen å rushe den, men lese litt no og da over tid.

Kapittel Litteraturfestival og Bokbloggertreff i Stavanger 2018

Været var det store tema fredag. Uværet Knud truet land, luft og strand i Sør-Norge. Kom folk seg frem til Stavanger i tide, kom de i det hele tatt? Noen gjorde dessverre ikke det på grunn av fly som returnerte og ble innstillt. Bergenserne ble forsinket med båten på bøljan blå, men hadde visst hatt en fin tur med masse ompamusikk. Fra Trondheim kom tre av fire frem. Et fly måtte returnere til Værnes.
Men, når alt dette var landet, så kom fokuset på festival og treff. Jeg har fått med meg flere interessante arrangement, spist god mat, skravlet blogging og litteratur med medbloggere, vunnet quizen sammen med Siljeblomst og Monika, hatt sene netter og sene morgenener, men rukket frokost, med mer. Her kommer noen snapshots fra helga.

Å, Vestlandet! Lørdag kveld og koselige samtaler mellom forfatterne Erlend Nødtvedt, 

Marit Eikemo og Olaug Nilssen. Ordstyrer Harald Birkevold til høyre.

Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen

Monica Isakstuens tredje roman har nylig blitt nominert til årets Bragepris. Jeg leste og likte hennes forrige roman; Om igjen, så jeg har vært litt spent på denne. Siden de første bloggomtalene var heller lunkne, la jeg den litt lenger ned i den store bunken over høstens bøker. Helt til det kom andre omtaler som var mer positive, samt denne nomineringen, og diskusjonene som har gått her og der. Jeg ville derfor vente, få alle andres meninger på avstand før jeg leste denne selv, men nå greide jeg ikke vente lenger. Hva er det med denne romanen som skaper så store sprik? Og hva er det som gjør den nominasjonsverdig til den store Brageprisen? Ikke det at man trenger å like alt som blir nominert og som blir kritikerrost, men man antar i alle fall at en bok har visse kvaliteter selv om man personlig ikke faller for den. Så la oss nå se...

To fra Tiden: Monica Isakstuen og Gaute Heivoll. De fem årstider Om igjen.

Jeg har lest to fine bøker på rappen. Gaute Heivol har vært en favoritt hos meg med sine vare velskrevne og innsiktsfulle bøker. Monica Isakstuen var et nytt bekjentskap for meg, et veldig positivt overraskende et. Heivoll har også denne gangen skrevet en fin bok, men lavmælt og stille, så det tok litt tid før den sank inn hos meg.

Heivolls bok skrev jeg om sist søndag, under spalten Smakebit på en søndag, så det trenger jeg ikke gjøre om igjen. Jeg sender dere linken dit, men i tillegg får dere min vurdering av boka lenger ned, hvis du vil lese videre.

De fem årstidene var som sagt en stille, lavmælt bok, som jeg følte jeg selv måtte være ganske rolig når jeg leste. Hvis tankene er fullt av alt mulig og jeg følte meg travel, så ble det vanskelig å konsentrere seg. Utpå søndagen roet det seg, og jeg kom i havn.