Sommerbøker: Je m`appele Agneta av Emma Hamberg og Sommeren før dagen i mars av Marit Reisersgård

Når det er sommer, er det kjekt med noe lettere å lese. Noe som har med sommer å gjøre. Sol, ferie, jordbær. Begge disse bøkene har sommer i seg. Agneta reiser til Frankrike utpå sensommeren, men følelsen av sommer der der hele tiden, helt frem til det nærmer seg jul. Hos Sara i Reiersgårds roman  er på sommerferie med familien før den dagen i mars da hele Norge stenger ned og hun også, på et vis. Begge bøkene handler om samliv, ekteskap, midtlivskriser, men de utspiller seg på forskjellig vis.

Boksen går av Therese Aasvik

 Frustrerte fruer, er det jeg tenker, når jeg leser denne boka. Dette fordi jeg har lest et par slike før (Nei og atter nei, Full spredning, m.fl) og leser en nå også (Sinnapsykologen) .  Frustrerte fruer midtveis i livet, lei av systemet de jobber under, kanskje lei av jobben også, lei av mannen. I Boksen går møter vi læreren Ruth som ble lærer fordi hun ikke kom inn på Kunsthøgskolen etter to forsøk i yngre dager. Les mer under.

Elskeren av Helene Flood . Utsøkt psykologisk thriller

 Helene Flood som gjorde braksuksess med debutromanen Terapeuten kom i dag ut med sin andre bok. Den var det selvsagt knyttet store forventninger til. VG og Dagbladet har allerede kommet med sine anmeldelser i dagens aviser. Hovdenakk (Skuffende) og Krøger (Perfekt) var ikke akkurat enige. Skummet bare så vidt anmeldelsene, men så jo terningkastene. Skal lese dem mer nøye senere. Må jo skrive ferdig min lille sak her først.

Gratis og uforpliktende verdivurdering av Marit Eikemo - en utrolig godt skrevet roman!

Jeg fikk virkelig sans for Marit Eikemo etter å ha lest "Alt inkludert", og var derfor spent på hennes nye roman. Boka speiler samtiden, tatt på kornet og munner ut et realt kammerspill. Jess, jeg ble solgt denne gangen også. Over takst.

4 x Karin Haugane (dikt)- sterke historier om kjærlighet og om vold

Jeg har i det siste fordypet meg i en del av Karin Hauganes lyrikk. Jeg ble oppmerksom på henne gjennom en artikkel av Arne Hugo Stølan i VG der han anmeldte diktsamlinger fra 2017 og hvor det han skrev om Karin Hauganes siste diktsamling; Sonetter fra Innsjøen gjorde meg veldig nysgjerrig. Jeg måtte ha mer og heldigvis har vi både eBokBib og fysiske bibliotek.

3 kjappe omtaler av sommerbøker og endelig ferie! Ferrante, Hislop og Østby! Italia, Hellas og Fiji!

Endelig ferie!

En særdeles travel arbeidssommer er over, og jeg går ut i senferie. 3 uker med turer til Lofoten og Hellas/Kreta. Det har blitt litt lesing så langt i sommer, men langt fra så mye som jeg pleier å lese. Det har også blitt mindre blogging, så jeg har bestemt meg for å skrive et kort samleinnlegg i stedet for å ha hengende over meg at jeg burde skrevet om disse bøkene for lenge siden.  Jeg vet at det er vanskeligere å skrive om bøker i ettertid. Inntrykkene er ikke lenger ferske, detaljer er glemt, men hovedinntrykket vil likevel sitte igjen. Om enn det blir omtaler med færre ord, så får det bli slik noen ganger. 

Født sensitiv - våre historier av Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng

Så dere Gullfisken på TV2 i går kveld? Hvor Henriette Stensrup var programleder? Hun sa at vinneren av prisen skulle få boka Født sensitiv og en pengesum (1 mill, tror jeg).  Og vinneren av den beste reklamevideoen fikk boka når de kom på scenen.  Var det flere enn meg som stusset over dette? Hva var det? En reklamegimmick fra Cappelen Damm eller komiker-Henriettes forsøk på å harselere  med Martha Louise og/eller begrepet sensitivitet ? Ikke vet jeg. Jeg forsto det bare ikke.  Men så forstår jeg ikke alltid spøk heller, visstnok. Kanskje det ikke var noen spøk. Okkesom.  Det er ikke noe å harselere over i alle fall. Martha Louise og Elisabeth har skrevet en åpenhjertig bok om sine liv som høysensitive barn, ungdom og voksne og deres søken/kamp for å finne sin plass i verden.

Elskere av Mattis Øybø - en av bokhøstens kritikerroste romaner

Omsider fikk jeg lest ferdig Mattis Øybø`s (1971) kritikerroste roman Elskere. Noen kritikere har fremhevet den som en av årets beste bøker i sine årsoppsummeringer. Jeg ser at jeg startet på den for 8 dager siden. Uka før jul var veldig hektisk, og det har også disse to juledagene vært med familiemiddager to dager på rad. Det var veldig hyggelig, men nå blir det godt å få en dag til å lese litt også. Fra tirsdag blir det fulle arbeidsdager igjen resten av romjula. That`s life. Mange snakker om juleferie, vel, det er det ikke her i år altså.
Tilbake til Elskere. Jeg ville lese den fordi jeg har lest flere gode anmeldelser av romanen. Øybø har jeg heller ikke lest noe av før. Han har skrevet tre romaner tidligere. Nå nærmer det seg siste liten for å få med seg norske bøker før fristen til å nominere til Bokbloggerprisen går ut, kun et par små uker igjen. Vil denne kunne hevde seg? Tja, si det..

Fyllik av Julie Winge

Julie Winge (46) har skrevet en åpenhjertig om sitt 30 årige liv med et lidenskaplig forhold til alkoholen. Hun har vært tørrlagt i tre år, og startet å drikke som 13-åring. Winge er skuespiller og datter av den kjente kjente skuespiller og teatersjef Stein Winge og skuespiller Kari Winge.

Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen

Monica Isakstuens tredje roman har nylig blitt nominert til årets Bragepris. Jeg leste og likte hennes forrige roman; Om igjen, så jeg har vært litt spent på denne. Siden de første bloggomtalene var heller lunkne, la jeg den litt lenger ned i den store bunken over høstens bøker. Helt til det kom andre omtaler som var mer positive, samt denne nomineringen, og diskusjonene som har gått her og der. Jeg ville derfor vente, få alle andres meninger på avstand før jeg leste denne selv, men nå greide jeg ikke vente lenger. Hva er det med denne romanen som skaper så store sprik? Og hva er det som gjør den nominasjonsverdig til den store Brageprisen? Ikke det at man trenger å like alt som blir nominert og som blir kritikerrost, men man antar i alle fall at en bok har visse kvaliteter selv om man personlig ikke faller for den. Så la oss nå se...

Bare et menneske av Kristine Næss - en foruroligende roman

Selv om jeg ikke rakk å lese denne boka før nomineringen til Bokbloggerprisen, valgte jeg å lese boka, på grunn av all rosen den har fått, hvor spesielt det gode språket har blitt fremhevet. Bare et menneske er en foruroligende roman, som har så mye i seg, at den neppe kan kalles lettfordøyelig eller lettlest. Ikke det at språket er tungt eller noe, for det er det ikke. Men det er mye som skjer i hodet på hovedpersonen, og det er flere generasjoner vi skal følge.

Linnea Myhre : Kjære og Hanne Ørstavik: Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux

Fortsatt norsk? Å ja, da, selv om jeg har sett frem til å lese mer utenlandske bøker som jeg har i hylla, har jeg fortsatt en del norske på vent.  Kjære har jeg lånt på biblioteket og den må straks leveres tilbake, så den leste jeg ut i går. Ikke store flisa, brev etter brev, enkelt skrevet med Myhres snertne svarte humor, men også mye trist. Hanne Ørstaviks Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux har jeg gledd meg lenge til å lese etter at jeg ble så begeistret for På terrassen i mørket. Men den ble dessverre en skuffelse.

Sju dagar i august av Brit Bildøen

Jeg ble nysgjerrig på denne boka etter å ha lest forlagskatalogen og en god anmeldelse. Det er også post-22.julitema i den, og det interesserer meg. Jeg har likevel ventet med å lese den, fordi jeg har trodd at den var litt tung og trist. Jeg har lest mange norske bøker om sorg og tap i år, særlig i høst, og det kan jo bli litt mye med bare slike bøker i lengden. Men denne var ikke så tung og trist, egentlig, selv om den handler om sorg. Mest er det en god bok, en veldig god bok, og usentimental. Mest handler det om hva sorgen etter å ha mistet en datter på Utøya har gjort med livet og forholdet til foreldrene, og hvordan det påvirker relasjonene rundt dem.

Fleur av Marit Tusvik

Fleur av Marit Tusvik må være en av årets mest ufortjent undersnakkede bøker. Hadde det ikke vært for en god bokanmeldelse jeg leste i en avis, og en god bloggomtale for lenge siden, samt at Jon Michelet har fremsnakket boka, tror jeg den hadde gått meg hus forbi. Jeg trodde kanskje det var en ungpikeroman, skrevet av en ung pike, men slik er det jo absolutt ikke. Selv om Marit Tusvik var ukjent forfatter for meg, har hun et langt forfatterskap bak seg, og er selv en godt moden kvinne. At det handler om en ung pikes ferd ut i verden, er en annen sak.

Krø og Kjære bror

Jeg har lest to fine bøker. De er begge norske av året. Den ene er en nygotisk grøsser, Krø av Didrik Morits Hallstrøm, og den andre en roman i brevform til en elsket og savnet bror av Lars Ove Seljestad, Kjære bror. Her kommer et samleinnlegg.

Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt

En dag kom det en epost fra Kolon forlag med forespørsel om jeg ville ha et leseeksemplar av Det blir aldri lyst her av Tina Åmodt. Jeg leste mailen et par ganger og tenkte på det noen dager og kom frem til at boka virket interessant. Forfatteren hadde jeg aldri hørt om. Så jeg takket ja. Nå har jeg lest boka, og angrer ikke. Dette var en særdeles sterk roman. En overraskelse, slik også Om igjen av Monica Isakstuen var det.

Boken på vent (95): Det perfekte rom og Det blir aldri lyst her

Jeg fikk nylig to nye bøker i postkassa mi. 2014-bøker, som jeg ivrig leser for tiden. Disse presenterer jeg i Boken på vent i dag. De skal leses før året er omme.

Paris Tanger av Grete Moljord

Grete Moljord haiket som ung pike til Paris. Deretter havnet hun i Tanger og ble gift med en amerikansk beatpoet. Hun har skrevet bok om dette som kom på LYST forlag i år. Boka er en personlig og spennende beretning om eventyrlyst og hvor livet kan føre deg hen når du kaster deg ut i det ukjente.

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer

Mens jeg var på et kursprogram før helga om traumatiserte barn og traumebevisst omsorg, leste jeg på fritiden Ida Hegazi Høyers bok Unnskyld. En bok lovprist av bloggere. En  roman om parforholdet mellom jeg og du. Ubehagelig, sterk, og jeg tenkte fort: Hva er det med ham? Hvorfor er han sånn? Hva har han opplevd? Han virker traumatisert på et vis.

På terrassen i mørket av Hanne Ørstavik

Hanne Ørstavik er en forfatter som jeg har fulgt lenge, siden debuten faktisk. Men jeg tror ikke jeg har lest en eneste bok av henne. Jeg er litt usikker. Kanskje leste jeg en av de tidligste, Presten (2004) kan det hende det var.  Og så har jeg Kjærlighet  (1997) i hylla mi, ulest. Og så husker jeg så godt tittelen Like så sant som jeg er virkelig, til boka hun skrev i 1999. Hun har i alt skrevet 15 bøker, så det er en produktiv dame vi snakker om.  Jeg har hørt henne lese flere ganger, jeg har sett og lest mange intervjuer og anmeldelser, så hvorfor har jeg ikke lest flere bøker av henne? Det har jeg faktisk ikke noe svar på. Nå har jeg i alle fall lest hennes ferske roman På terrassen i mørket. Og de fine setningene som i titlene, er det mye av i denne boka. Helt annerledes enn det meste som skrives, i form. Ørstavik har en helt særegen skrivestil, selv om jeg får assosiasjoner til Vigdis Hjort når jeg leser. Men det kan handle like mye om innhold.