Født sensitiv - våre historier av Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng

Så dere Gullfisken på TV2 i går kveld? Hvor Henriette Stensrup var programleder? Hun sa at vinneren av prisen skulle få boka Født sensitiv og en pengesum (1 mill, tror jeg).  Og vinneren av den beste reklamevideoen fikk boka når de kom på scenen.  Var det flere enn meg som stusset over dette? Hva var det? En reklamegimmick fra Cappelen Damm eller komiker-Henriettes forsøk på å harselere  med Martha Louise og/eller begrepet sensitivitet ? Ikke vet jeg. Jeg forsto det bare ikke.  Men så forstår jeg ikke alltid spøk heller, visstnok. Kanskje det ikke var noen spøk. Okkesom.  Det er ikke noe å harselere over i alle fall. Martha Louise og Elisabeth har skrevet en åpenhjertig bok om sine liv som høysensitive barn, ungdom og voksne og deres søken/kamp for å finne sin plass i verden.

I følge psykolog Elaine N. Aron  (på siden det er linket til kan du også finne HSP-testen) som har forsket på sensitivitet og lanserte boka Særlig sensitiv for noen år siden, er halvparten av befolkningen sensitive og den andre ikke-sensitive. Av de sensitive er ca 20 prosent høysensitive/særlig sensitive- dvs ekstra følsomme personer, med en medfødt mer følsomt nervesystem enn andre. Det er altså et karaktertrekk, ingen diagnose eller noe sånt.

Martha Louise og Elisabeth skiver om hva sensitivitet er innledningsvis i boka og underveis via egne erfaringer, men også andres. De henviser til Arons forskning og andre på feltet, som Ted Zuff. De har også med kritikk av begrepet høysensitivet som deler av psykologstanden har kommet med, med henvisning til at det ikke er funnet noe sensitivgen.  At begrepet er omstridt, betyr ikke at det ikke finnes en del mennesker som er særdeles følsomme og reagerer annerledes og sterkere enn de fleste på en del ting i tilværelsen som gjør det ekstra utfordrende, spesielt i vår hektiske vestlige verden med høyt tempo, mye krav og mye støy.

Før jeg sier mer om boka som sådan, kan det være greit å skissere kort hva som ligger i dette karaktertrekket høysensitiv/særlig sensitiv.
De med dette trekket kan reagere mer på lyd, lukt, folkemengder, mye aktivitet og stimuli enn andre. De blir fortere slitne og overstimulerte. De sanser mer enn andre, og tar inn energier/stemninger og kan lett kjenne andres følelser som smerte, sinne, tristhet, glede- og blir påvirket av dette. Det kan ta tid å skille mellom hva som er ens egne følelser og hva som er andres. Som barn vet man jo ikke hva dette er, og kan derfor fort bli veldig overveldet, eller føle seg annerledes fordi man føler annerledes enn mange andre. Man har dyp innlevelse og bruker mye tid på å absorbere inntrykk.
Man trenger mye alenetid og rom for å hente seg igjen.

Å være ekstra følsom betyr ikke at man er svak eller som Martha sier; skjøre persillefrø. Man kan være sterk,  utadvendt  og sosial. Mange kunstnere og kreative personer, terapeuter og mennesker som jobber i hjelpeyrker er sensitive. Det finnes både ekstroverte og introverte blant høysensitive, men man antar at de fleste er introverte. ( ca 70/30) Det handler mye om å finne styrkene ved å leve som særlig sensitiv, for de finnes det mange av, og å lære å skjerme og regulere seg slik at man får brukt seg selv på en best mulig måte i stedet for å bli utslitt og ulykkelig. Det er også viktig for de som lever sammen med sensitive å forstå deres særtrekk, at de trenger alenetid, og at det ikke oppfattes som noe negativt. Å gi hverandre rom og godta hverandres forskjelligheter er viktig uansett hvordan man er, og det gjelder begge veier, ikke noe som kun de særlig sensitive skal ha enerett på, forsåvidt.  Dette og mye mer til er forfatterne innom i boka.

Det finnes flere bøker på området og nettsider, som her, hvor man kan lese mer om emnet.

Boka er bygd opp i kapitler hvor Martha Louise og Elisabeth forteller om sin barndom, ungdom, forhold til relasjoner, arbeidsliv, voksen alder. Elisabeth forteller også om hvordan det har vært å være skyggen til Martha når de startet Astarte Education (Engleskolen), nå Soulspring, en mye omtalt selvutviklingsskole.  Til slutt er det et eget kapittel med tips og øvelser man kan gjøre. Tips til hvordan takle åpent kontorlandskap, gå i en støyete by, resie på offentlige transportmidler, hvordan skjerme seg,  etc.  Samt litteraturliste og adresser til nettsteder og artikler.

Jeg kunne ha trukket frem mange eksempler fra deres historier, men anbefaler heller at man leser boka selv.
Jeg synes det var ganske gripende innimellom å lese hvordan Martha hadde det i oppveksten og særlig ungdomstiden og som tidlig voksen hvor hun strevde med å finne sin rolle og hvordan hun skulle mestre det å stadig være i søkelyset. Hun sier at hun hadde en utrolig kjærlig familie, men selv følte hun seg helt feil. Det var jo lillebror Haakon som skulle bli tronarving, men hva skulle hun være? Hun var veldig glad i broren og de har et nært forhold fortsatt, men at det var ikke var så lett å finne plassen sin, det kan man forstå.
I ungdomstiden strevde hun veldig, hadde lett for å gråte og var i perioder dypt nede. Hun torde ikke gå til psykolog fordi hun var redd for at de skulle sladre til pressen.  Hun fant trøst hos hestene, noe hun skriver mye om i boka.
Da hun var 19 reiste hun til USA, og studerte, og opplevde å kunne være anonym. Hun kom etterhvert i kontakt med en terapeut som hjalp henne med å sette ord på hennes følsomhet og etterhvert falt brikkene på plass. Hun traff også en rosenterapeut og begynte i behandling der og tok selv utdanning i rosenterapi etter fysioterapiutdannelsen med blant annet Marion Rosen som lærer.
Apropos; det var rørende å lese at selveste Marion Rosen som 87-åring absolutt ville delta i bryllupet til Martha og Ari i Trondheim og hun kom og gikk veien med dem fra Nidarosdomen til Stiftsgården.

Mye av det som senere skjedde vet vi via pressen, og det meste er omtalt i boka; som studiet hvor hun møtte Elisabeth, hvordan de etterhvert fant hverandre med felles interesser og når de startet Engleskolen. Martha Louise sier hun absolutt ikke var forberedt på alt mediastyret og den negative oppmerksomheten som de fikk.  At det ble mediaoppslag visste hun, men ikke at det ble så mye negativ kritikk. Men de kom seg gjennom det også, og hun sier at hun har lært å skjerme seg gjennom alle verktøyene hun har lært seg, uten det hadde det ikke gått. Hun beskriver også et par sammenbrudd.

Man kan jo tenke seg at det er vanskelig nok for folk flest å ha så mye mediafokus og det å være en offentlig person som henne, født til å være en kongelig, men i tillegg å være så sensitiv gjør det jo ekstra utfordrende. Martha Louise er ei tøff dame som har turt å gå sin egen vei, og det takker hun også sine foreldre for. De har også oppdratt både henne og Haakon til å bli selvstendige mennesker med tro på seg selv om det de selv ønsker å gjøre.

Når det gjelder Elisabeth har hun naturligvis en annen oppvekst enn Martha Louise. Hun beskriver seg som en barn som følte seg  ganske utenfor, veldig følsom, en som likte å pusle med sitt som gjerne ville være sosial, men helst litt på sidelinjen.  Opptatt av å finne ut av meningen med livet, dagdrømte mye. Hun sier hun  er en introvert type, mens Martha er ekstrovert. Sammen utfyller de hverandre. Martha liker å prate med folk etter sceneopptredene deres og liker å fortelle historier, mens hun er den som vil bremse for sosialt samvær og mye folk og vil trekke seg tilbake når de er ferdige.
Elisabeth utdannet seg til skipsmekaniker, men på grunn av lite jobber i skipsfarten på den tiden ble det en kortvarig karriere.

Det er også et eget kapittel om Høysensitive menn. Det kan ofte være vanskeligere for menn, særlig i machokulturer, og der gutter helst skal være tøffe og ikke gråte fra de er barn av.
Arne Kristian Kolberg, konsernsjef i Nortura, brukte sin sensitivitet til å komme seg til topps. Som følsom var han sterkt berørt av hvordan dyr ble behandlet noen steder og bestemte seg for å arbeide for en trygg og god dyrevelferd, så han søkte seg til topps, selv om han foretrekker trygghet.  Han har snudd sin introverthet og høysensitiv til sin fordel og har en jobb som gir ham mening i livet. Han fanger lett opp stemninger og kan fort snu en dårlig atmosfære i sin jobb som leder.  Sin sterke samvittighet bruker han til å arbeide for dyrevelferd og å arbeide etisk.  Intervju med Kolberg ble trykket i Aftenposten og fikk stor oppmerksomhet.

Han sa i intervjuet at det var mange år siden han oppdaget at han ble helt tappet og tom av for mange inntrykk og aktiviteter i hverdagen. Det han trodde var påfyll, kunne gi motsatt effekt. Han lurte en stund på om det var noe galt med ham, men så fikk han vite mer om høysensitivitet og opplevde at det var en berikelse. Han bruker mye alenetid i naturen for å lade opp og koble av.  (Martha og Elisabeth er også avhengige av å bruke naturen, og de har også et eget kapittel om det)

Ted Zuff har laget egne kurs for sensitive gutter.

Det er også en eget kapittel om å jobbe i Åpent Kontorlandskap i boka. Det er nok mange flere enn meg som sliter med det. Forfatterne mener at det kan være svært problematisk for høysensitive å arbeide i åpne kontorlandskap, men mange har ikke så mye valg. Det blir jo bare mer og mer av det.
(jeg husker at da jeg startet å jobbe på sosialkontor for snart 30 år siden, hadde jeg et eget stort kontor. Det var vanlig den gangen. I 2004 etter noen jobbskifter ble vi omorganisert i den jobben jeg hadde og endte opp i et gedigent kontorlandskap. Siden har det bare blitt mer og mer av disse kontorlandskapene, samt at de har blitt trangere og trangere, flere folk på mindre plass, og mange er svært dårlig egnet særlig til saksbehandling og arbeid som krever stor konsentrasjon)

Forfatterenes tips til å håndtere å arbeide i åpent landskap er følgende:

Faksimile fra Født sensitiv, s 249

Avslutningsvis vil jeg sitere fra kapitlet Ta ansvar for deg selv, som jeg sier noen pauli ord om det å være særlig sensitiv.

"Overkjørt. Overdøvet. Overstimulert. Nærtagende. Annerledes. Utslitt. Smerte. Ensom. Sjenert. Uten filter. Overfølsom. Nevrotisk.
Da vi begynte arbeidet med denne boken, skrev vi ned på et ark alle ord som kunne beskrive høysensitivitet. Med en gang oppdaget vi at det var lett å finne negative ord.
    Derfor snudde vi arket og bestemte oss for å skrive ned de positive ordene. Det hjalp. Raskt viste det seg at den nye siden av arket var enda mer tettskrevet.
    Innlevelsesevne. Åpenhet, Empati. Antenner. Omtanke. Fantasi. Sansevarhet. Intuisjon. Kreativitet. Fintfølende. Forståelsesfull. Tilstede. Ærlighet. Årvåkenhet. Musikalitet. Følsomheten gjør oss til et instrument med ekstra mange strenger og muligheter for nyanser og toner, mener Martha.
    Da jeg sluttet å tenke på meg selv som offer og et mennesker med begrensinger, fant jeg plutselig styrken i meg selv. Jeg begynte å jobbe med meg selv, tok ansvar for tankene og følelsene mine - og ble kjent med hvem jeg egentlig er.
....
   Det er lett å gå i offerrollen og tenke at ingen andre tar hensyn til din sensitivitet. Men da kommer man  ingen vei. De fleste mennesker har noe i livet som er vanskelig for dem. Da snakker vi ikke om forhold utenfor vår kontroll, som sykdom og død, men vi snakker om det vi kan gjøre noe med...." (s.228)



Født sensitiv har allerede fått noen anmeldelser, blant annet i VG og Dagbladet som jeg har sett. Anmelder Sindre Hovdenakk er ikke begeistret. Jeg tror ikke han er særlig sensitiv heller, det virker ikke som han har forstått boka.
Dagbladet ga boka en treer, og mener den er mest interessant som skildring av Marthas oppvekst.
Aftenposten er heller ikke nådig, og har etter mitt skjønn ikke lest boka godt nok.
Det handler ikke om sykeliggjøring eller diagnoser, tvert i mot argumenterer forfatterne med det motsatte, slik alle som har skrevet bøker om høysenitivitet har.  Det handler om å forstå hva dette er. Hvordan man kan leve med det. Det krever ingen behandling eller spesiell tilrettelegging i seg selv. Boka oppfordrer til å ta ansvar for seg selv og gir tips til å håndtere det som er utfordrende. (min. anm)

Anne Grosvold har bokbadet damene her krever innlogging på facebook.



Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng: FØDT SENSITIV Våre historier, 259 s +kilder
Cappelen Damm 2017
Kilde: Leseeksemplar

Født sensitiv er skrevet i samarbeid med journalist Kristin M. Hauge

Trær, frisk luft, stillhet, ro, natur - livseliksir. Det skal ikke så mye til og det er gratis. Her i borettslaget mitt, hvor der finnes mange grønne/hvite oaser for leik og rekreasjon. (foto: Anita Ness, februar 2017) 

På søndager kan du finne smakebiter av bøker bloggere har lest på bloggen til Mari i Flukten fra virkeligheten. Jeg har postet innlegget mitt der. Gå gjerne dit for å finne flere boktips.