søndag 5. februar 2017

Født sensitiv - våre historier av Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng

Så dere Gullfisken på TV2 i går kveld? Hvor Henriette Stensrup var programleder? Hun sa at vinneren av prisen skulle få boka Født sensitiv og en pengesum (1 mill, tror jeg).  Og vinneren av den beste reklamevideoen fikk boka når de kom på scenen.  Var det flere enn meg som stusset over dette? Hva var det? En reklamegimmick fra Cappelen Damm eller komiker-Henriettes forsøk på å harselere  med Martha Louise og/eller begrepet sensitivitet ? Ikke vet jeg. Jeg forsto det bare ikke.  Men så forstår jeg ikke alltid spøk heller, visstnok. Kanskje det ikke var noen spøk. Okkesom.  Det er ikke noe å harselere over i alle fall. Martha Louise og Elisabeth har skrevet en åpenhjertig bok om sine liv som høysensitive barn, ungdom og voksne og deres søken/kamp for å finne sin plass i verden.


I følge psykolog Elaine N. Aron  (på siden det er linket til kan du også finne HSP-testen) som har forsket på sensitivitet og lanserte boka Særlig sensitiv for noen år siden, er halvparten av befolkningen sensitive og den andre ikke-sensitive. Av de sensitive er ca 20 prosent høysensitive/særlig sensitive- dvs ekstra følsomme personer, med en medfødt mer følsomt nervesystem enn andre. Det er altså et karaktertrekk, ingen diagnose eller noe sånt.

Martha Louise og Elisabeth skiver om hva sensitivitet er innledningsvis i boka og underveis via egne erfaringer, men også andres. De henviser til Arons forskning og andre på feltet, som Ted Zuff. De har også med kritikk av begrepet høysensitivet som deler av psykologstanden har kommet med, med henvisning til at det ikke er funnet noe sensitivgen.  At begrepet er omstridt, betyr ikke at det ikke finnes en del mennesker som er særdeles følsomme og reagerer annerledes og sterkere enn de fleste på en del ting i tilværelsen som gjør det ekstra utfordrende, spesielt i vår hektiske vestlige verden med høyt tempo, mye krav og mye støy.

Før jeg sier mer om boka som sådan, kan det være greit å skissere kort hva som ligger i dette karaktertrekket høysensitiv/særlig sensitiv.
De med dette trekket kan reagere mer på lyd, lukt, folkemengder, mye aktivitet og stimuli enn andre. De blir fortere slitne og overstimulerte. De sanser mer enn andre, og tar inn energier/stemninger og kan lett kjenne andres følelser som smerte, sinne, tristhet, glede- og blir påvirket av dette. Det kan ta tid å skille mellom hva som er ens egne følelser og hva som er andres. Som barn vet man jo ikke hva dette er, og kan derfor fort bli veldig overveldet, eller føle seg annerledes fordi man føler annerledes enn mange andre. Man har dyp innlevelse og bruker mye tid på å absorbere inntrykk.
Man trenger mye alenetid og rom for å hente seg igjen.

Å være ekstra følsom betyr ikke at man er svak eller som Martha sier; skjøre persillefrø. Man kan være sterk,  utadvendt  og sosial. Mange kunstnere og kreative personer, terapeuter og mennesker som jobber i hjelpeyrker er sensitive. Det finnes både ekstroverte og introverte blant høysensitive, men man antar at de fleste er introverte. ( ca 70/30) Det handler mye om å finne styrkene ved å leve som særlig sensitiv, for de finnes det mange av, og å lære å skjerme og regulere seg slik at man får brukt seg selv på en best mulig måte i stedet for å bli utslitt og ulykkelig. Det er også viktig for de som lever sammen med sensitive å forstå deres særtrekk, at de trenger alenetid, og at det ikke oppfattes som noe negativt. Å gi hverandre rom og godta hverandres forskjelligheter er viktig uansett hvordan man er, og det gjelder begge veier, ikke noe som kun de særlig sensitive skal ha enerett på, forsåvidt.  Dette og mye mer til er forfatterne innom i boka.

Det finnes flere bøker på området og nettsider, som her, hvor man kan lese mer om emnet.

Boka er bygd opp i kapitler hvor Martha Louise og Elisabeth forteller om sin barndom, ungdom, forhold til relasjoner, arbeidsliv, voksen alder. Elisabeth forteller også om hvordan det har vært å være skyggen til Martha når de startet Astarte Education (Engleskolen), nå Soulspring, en mye omtalt selvutviklingsskole.  Til slutt er det et eget kapittel med tips og øvelser man kan gjøre. Tips til hvordan takle åpent kontorlandskap, gå i en støyete by, resie på offentlige transportmidler, hvordan skjerme seg,  etc.  Samt litteraturliste og adresser til nettsteder og artikler.

Jeg kunne ha trukket frem mange eksempler fra deres historier, men anbefaler heller at man leser boka selv.
Jeg synes det var ganske gripende innimellom å lese hvordan Martha hadde det i oppveksten og særlig ungdomstiden og som tidlig voksen hvor hun strevde med å finne sin rolle og hvordan hun skulle mestre det å stadig være i søkelyset. Hun sier at hun hadde en utrolig kjærlig familie, men selv følte hun seg helt feil. Det var jo lillebror Haakon som skulle bli tronarving, men hva skulle hun være? Hun var veldig glad i broren og de har et nært forhold fortsatt, men at det var ikke var så lett å finne plassen sin, det kan man forstå.
I ungdomstiden strevde hun veldig, hadde lett for å gråte og var i perioder dypt nede. Hun torde ikke gå til psykolog fordi hun var redd for at de skulle sladre til pressen.  Hun fant trøst hos hestene, noe hun skriver mye om i boka.
Da hun var 19 reiste hun til USA, og studerte, og opplevde å kunne være anonym. Hun kom etterhvert i kontakt med en terapeut som hjalp henne med å sette ord på hennes følsomhet og etterhvert falt brikkene på plass. Hun traff også en rosenterapeut og begynte i behandling der og tok selv utdanning i rosenterapi etter fysioterapiutdannelsen med blant annet Marion Rosen som lærer.
Apropos; det var rørende å lese at selveste Marion Rosen som 87-åring absolutt ville delta i bryllupet til Martha og Ari i Trondheim og hun kom og gikk veien med dem fra Nidarosdomen til Stiftsgården.

Mye av det som senere skjedde vet vi via pressen, og det meste er omtalt i boka; som studiet hvor hun møtte Elisabeth, hvordan de etterhvert fant hverandre med felles interesser og når de startet Engleskolen. Martha Louise sier hun absolutt ikke var forberedt på alt mediastyret og den negative oppmerksomheten som de fikk.  At det ble mediaoppslag visste hun, men ikke at det ble så mye negativ kritikk. Men de kom seg gjennom det også, og hun sier at hun har lært å skjerme seg gjennom alle verktøyene hun har lært seg, uten det hadde det ikke gått. Hun beskriver også et par sammenbrudd.

Man kan jo tenke seg at det er vanskelig nok for folk flest å ha så mye mediafokus og det å være en offentlig person som henne, født til å være en kongelig, men i tillegg å være så sensitiv gjør det jo ekstra utfordrende. Martha Louise er ei tøff dame som har turt å gå sin egen vei, og det takker hun også sine foreldre for. De har også oppdratt både henne og Haakon til å bli selvstendige mennesker med tro på seg selv om det de selv ønsker å gjøre.

Når det gjelder Elisabeth har hun naturligvis en annen oppvekst enn Martha Louise. Hun beskriver seg som en barn som følte seg  ganske utenfor, veldig følsom, en som likte å pusle med sitt som gjerne ville være sosial, men helst litt på sidelinjen.  Opptatt av å finne ut av meningen med livet, dagdrømte mye. Hun sier hun  er en introvert type, mens Martha er ekstrovert. Sammen utfyller de hverandre. Martha liker å prate med folk etter sceneopptredene deres og liker å fortelle historier, mens hun er den som vil bremse for sosialt samvær og mye folk og vil trekke seg tilbake når de er ferdige.
Elisabeth utdannet seg til skipsmekaniker, men på grunn av lite jobber i skipsfarten på den tiden ble det en kortvarig karriere.

Det er også et eget kapittel om Høysensitive menn. Det kan ofte være vanskeligere for menn, særlig i machokulturer, og der gutter helst skal være tøffe og ikke gråte fra de er barn av.
Arne Kristian Kolberg, konsernsjef i Nortura, brukte sin sensitivitet til å komme seg til topps. Som følsom var han sterkt berørt av hvordan dyr ble behandlet noen steder og bestemte seg for å arbeide for en trygg og god dyrevelferd, så han søkte seg til topps, selv om han foretrekker trygghet.  Han har snudd sin introverthet og høysensitiv til sin fordel og har en jobb som gir ham mening i livet. Han fanger lett opp stemninger og kan fort snu en dårlig atmosfære i sin jobb som leder.  Sin sterke samvittighet bruker han til å arbeide for dyrevelferd og å arbeide etisk.  Intervju med Kolberg ble trykket i Aftenposten og fikk stor oppmerksomhet.

Han sa i intervjuet at det var mange år siden han oppdaget at han ble helt tappet og tom av for mange inntrykk og aktiviteter i hverdagen. Det han trodde var påfyll, kunne gi motsatt effekt. Han lurte en stund på om det var noe galt med ham, men så fikk han vite mer om høysensitivitet og opplevde at det var en berikelse. Han bruker mye alenetid i naturen for å lade opp og koble av.  (Martha og Elisabeth er også avhengige av å bruke naturen, og de har også et eget kapittel om det)

Ted Zuff har laget egne kurs for sensitive gutter.

Det er også en eget kapittel om å jobbe i Åpent Kontorlandskap i boka. Det er nok mange flere enn meg som sliter med det. Forfatterne mener at det kan være svært problematisk for høysensitive å arbeide i åpne kontorlandskap, men mange har ikke så mye valg. Det blir jo bare mer og mer av det.
(jeg husker at da jeg startet å jobbe på sosialkontor for snart 30 år siden, hadde jeg et eget stort kontor. Det var vanlig den gangen. I 2004 etter noen jobbskifter ble vi omorganisert i den jobben jeg hadde og endte opp i et gedigent kontorlandskap. Siden har det bare blitt mer og mer av disse kontorlandskapene, samt at de har blitt trangere og trangere, flere folk på mindre plass, og mange er svært dårlig egnet særlig til saksbehandling og arbeid som krever stor konsentrasjon)

Forfatterenes tips til å håndtere å arbeide i åpent landskap er følgende:


Faksimile fra Født sensitiv, s 249

Avslutningsvis vil jeg sitere fra kapitlet Ta ansvar for deg selv, som jeg sier noen pauli ord om det å være særlig sensitiv.

"Overkjørt. Overdøvet. Overstimulert. Nærtagende. Annerledes. Utslitt. Smerte. Ensom. Sjenert. Uten filter. Overfølsom. Nevrotisk.
Da vi begynte arbeidet med denne boken, skrev vi ned på et ark alle ord som kunne beskrive høysensitivitet. Med en gang oppdaget vi at det var lett å finne negative ord.
    Derfor snudde vi arket og bestemte oss for å skrive ned de positive ordene. Det hjalp. Raskt viste det seg at den nye siden av arket var enda mer tettskrevet.
    Innlevelsesevne. Åpenhet, Empati. Antenner. Omtanke. Fantasi. Sansevarhet. Intuisjon. Kreativitet. Fintfølende. Forståelsesfull. Tilstede. Ærlighet. Årvåkenhet. Musikalitet. Følsomheten gjør oss til et instrument med ekstra mange strenger og muligheter for nyanser og toner, mener Martha.
    Da jeg sluttet å tenke på meg selv som offer og et mennesker med begrensinger, fant jeg plutselig styrken i meg selv. Jeg begynte å jobbe med meg selv, tok ansvar for tankene og følelsene mine - og ble kjent med hvem jeg egentlig er.
....
   Det er lett å gå i offerrollen og tenke at ingen andre tar hensyn til din sensitivitet. Men da kommer man  ingen vei. De fleste mennesker har noe i livet som er vanskelig for dem. Da snakker vi ikke om forhold utenfor vår kontroll, som sykdom og død, men vi snakker om det vi kan gjøre noe med...." (s.228)



Født sensitiv har allerede fått noen anmeldelser, blant annet i VG og Dagbladet som jeg har sett. Anmelder Sindre Hovdenakk er ikke begeistret. Jeg tror ikke han er særlig sensitiv heller, det virker ikke som han har forstått boka.
Dagbladet ga boka en treer, og mener den er mest interessant som skildring av Marthas oppvekst.
Aftenposten er heller ikke nådig, og har etter mitt skjønn ikke lest boka godt nok.
Det handler ikke om sykeliggjøring eller diagnoser, tvert i mot argumenterer forfatterne med det motsatte, slik alle som har skrevet bøker om høysenitivitet har.  Det handler om å forstå hva dette er. Hvordan man kan leve med det. Det krever ingen behandling eller spesiell tilrettelegging i seg selv. Boka oppfordrer til å ta ansvar for seg selv og gir tips til å håndtere det som er utfordrende. (min. anm)

Anne Grosvold har bokbadet damene her krever innlogging på facebook.



Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng: FØDT SENSITIV Våre historier, 259 s +kilder
Cappelen Damm 2017
Kilde: Leseeksemplar

Født sensitiv er skrevet i samarbeid med journalist Kristin M. Hauge





Trær, frisk luft, stillhet, ro, natur - livseliksir. Det skal ikke så mye til og det er gratis. Her i borettslaget mitt, hvor der finnes mange grønne/hvite oaser for leik og rekreasjon. (foto: Anita Ness, februar 2017) 

På søndager kan du finne smakebiter av bøker bloggere har lest på bloggen til Mari i Flukten fra virkeligheten. Jeg har postet innlegget mitt der. Gå gjerne dit for å finne flere boktips.

30 kommentarer:

  1. Du verden - litt av en omtale - du leser sannelig litt av hvert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi. Ja, jeg er jo ganske allsidig, vettu;)

      Slett
  2. Det var veldig okay, befriende, å lese dine tanker rundt boka. Jeg leste Hovdenakk sin anmeldelse, og det mer enn ante meg at det kanskje muligens var noen fordommer som kom opp på overflaten.

    Skjønt, tipsene om hvordan takle åpne kontorlandskap er vel ikke særlig revolusjonerende. Og hvor stor rolle har egentlig "Märthas skygge" i boken? Jeg forstår at hun er introvert mens Märtha er ekstrovert, og at det er verdifullt med en slik sammenligning, men når det kommer til oppvekst og livet generelt? For meg som ikke har lest boken fremstår det i alle fall litt for skjevt.

    Og det stuntet under Gullfisken ...? Whaaaaaat?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Eli. Det er vanskelig å gjengi en slik bok. Det blir litt tilfeldig hva jeg tar med. viktig å skrive litt om hva sensitivitet er, synes jeg - siden det er det mange tydeligvis har fordommer mot, og særlig når det er Martha som forteller om det. Enig i at tipsene om åpent kontorlandskap ikke er revolusjonerende, og det er vel ikke meningen heller. Jeg oppfatter vel mer tipsene deres som et tillegg i boka for de som ikke har fått dem, prøvd d fra før. Hovedarena med boka som er interessant er jo deres historier. Det står mye om livet generelt. For dem i denne konteksten, som særlig sensitive
      Men jeg kan ikke refere alt i boka, heller 😉

      Slett
    2. Hovedtema.. Skulle det stå

      Slett
    3. Pst. Og som jeg skriver så er det kommet flere bøker om høysensitivet. Så de kommer ikke med noe nytt der, men det nye er hvordan de har opplevd det. Opplever det.

      Slett
  3. Altså, misforstå meg rett, ofte er de beste tipsene de som er selvsagte. Av og til må man se slikt svart-på-hvitt for å innse viktigheten av de, og ikke bare la det skure og gå. Skjønt, alle har vel utbytte av en ryddig pult, øretelefoner og avstand til kaffemaskinen. Det virker litt lettvint og sjangerblandende med et slikt avsluttende kapittel

    Men fortsatt: Skeptisk. Ikke over tematikken i seg selv, men hvordan det fungerer med disse to sammen. Fokuset, bevisst eller ubevisst, må da unektelig ligge på Märtha? Jeg har veldig respekt for prinsessen som tør gå sine egne veier, men jeg ville kanskje foretrukket en slags betraktningsroman skrevet av henne fremfor noe som kanskje kan fremstå som en sakprosa. Jeg vet ikke. - Det er fordommene mine som skriver disse kommentarene. Jeg vet jeg burde lese for å kunne uttale meg.

    :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror du må lese eller se over hele boka for å vurdere akkurat det du sier om hva som er lettvint eller ikke ( som du sier på slutten også). Det blir ikke helt rettferdig overfor boka å basere seg på mitt løselige referat og utvalg. Jeg beklager at jeg ikke har fått frem alt det andre godt nok. Jeg kunne referert flere eksempler fra boka, men det hadde tatt mye mer plass og tid.
      Særlig sensitive bør jo strengt tatt ikke jobbe i åpne kontorlandskap, men noen må . (jeg valgte vel ut den biten fordi jeg selv er veldig opptatt av det- jeg sliter i åpent kontorlandskap, virkelig) Jeg er helt enig i at de fleste kan ha nytte av en ryddig pult etc, men slik er nå ikke alle. Flere jeg kjenner elsker å jobbe i åpent kontorlandskap, fordi det er sosialt og de tar sjelden hensyn til at andre ikke like godt tåler alle disse avbruddene, støyen, høyt snakk, telefonvibrering etc gjennom en hel dag. Mens andre , inkludert meg selv, sliter voldsomt. Det gjør meg helt utkjørt, jeg får ikke konsentrert meg, blir lite effektiv og tom når jeg kommer hjem. Jeg greier ikke å høre på musikk når jeg jobber, og jeg får eksem av å bruke ørepropper for mye. Men det finnes visstnok noen støydempende hodeklokker beregnet for bruket, de er sikkert dyre, for de fås på spesialbutikker. Og det skal jeg sjekke ut. Ja, men det er meg og det er det.. Åpent kontorlandskap er et tema i seg selv .

      Jeg synes det er helt ok å blande litt i en sånn bok, og man kan jo velge å lese tipsene og øvelsene eller ikke, ta imot noen tips eller ikke. Det er uansett ikke en stor del av boka.
      Det er uansett sakprosa, det er ikke skjønnlitteratur. Det som blandes er personlige historier, noe fagkunnskap/forskning/eksempler fra andre og en liten porsjon øvelser og tips helt på slutten. Jeg har lest flere sike bøker og har intet problem med det. Det er lett å se hva som er hva. Primært er det deres historier boka handler om.

      Ja, det er riktig at hovedfokuset ligger på Martha (det er vel det folk flest er interessert i også, tenker jeg, også de som ikke hadde vært interessert i temaet høysensitivitet i utgangspunktet) , men de kommer begge til ordet, ganske jevnt. De har fordelt kapitler mellom seg på en grei måte. Det som er styrken med at de er to er at man får to historier om det å være høysensitiv som er ganske forskjellige. Ergo får de frem at det ikke er noe veldig sært nødvendigvis , at folk er forskjellige uansett (det er jo lett å sette folk i bås) med sine styrker og svakheter, men her handler det om et karaktertrekk som kan gjøre det særlig utfordrende for en selv før en blir klar over det og lærer seg å leve med det uten å tvinge seg til å prøve å bli en annen og før andre godtar/aksepterer at noen er ekstra følsomme. Det er ikke alle som tåler store klasserom/åpne landskap etc.. men under andre betingelser kunne disse fått brukt ressursene sine fullt ut. For å si det enkelt

      Det var et nydelig eksempel i boka om en miljøarbeider i skolen som heter Synnøve Borge. (Skogdama) Hun hadde en del bråkete elever som ikke fant seg tilrette i klasserommet og tok dem med ut i skogen. Hun opplevde at de bråkete elevene bel kunnskapstørste, engasjerte, lydhøre så fort de fikk lukket bøkene og sekken og kom seg ut i skogen. Der studerte de dyre- og planteliv i eget tempo, feks. Hun bestemte seg for å ta en pedagogisk utdannelse og er i dag barnebokforfatter med master i ped. og og jobber som uteskolelærer i Ås kommune. (s.160)

      Nei, nå føler jeg at jeg bare babler i vei.
      Jeg skjønner hva du mener, altså. Jeg prøver bare å få frem hva som kan være styrken i å skrive en bok sammen slik de gjør, kontra at Martha feks hadde gjort det alene. Og vil man bare lese om høysensitivitet kan man jo søke den litteraturen. Elaine Arons bøker er gode , jeg har selv lest den første hun ga ut.




      Slett
    2. (Fortsettelse.. kommentarfeltet tok ikke så mang tegn, så her ble det litt klipp/kopier/lim)

      Jeg tror at den måten damene her har valgt å gjøre det på, gjør at det kan nå ut til flere, og det er kanskje deres misjon også? Dette er jo ikke "alternativt" per se, som det andre de driver med i Soulspring, men kan interessere langt flere. At de bruker en del at det språket de gjør i det spirituelle miljøet de er en del av, forklarer de, og de bruker også andre ord som folk flest lettere vil forstå.

      Jeg tror faktisk det hadde vært mye mer sårbart for Martha å skrive en egen bok med fokus kun på seg selv med utgangspunkt i dette temaet. Pressen har ikke vært nådig før og ville ikke vært det da heller...

      Det er forresten noen interessante historier om hennes forhold til pressen i boka. En er ganske ille, og minte meg om Prinsesse Dianas død, da paparazziene kjørte som galninger etter henne i den tunnelen. Martha har opplevd slike fotografer selv som kjørte etter henne 24/t/d her i landet, også mens hun var ute og syklet og hun holdt på å bli kjørt ned.

      Ja, nok får nå.
      Du har selvsagt all rett til å være skeptisk til deres prosjekt.;)

      Slett
    3. Jeg elsker å gruble over temaer som dette, også å lese om andres tanker. - Det kan liksom aldri bli nok :)

      Særlig spennende, eller utfordrende, er det for meg at man BÅDE kan være høysensitiv OG ekstrovert. Hodet mitt har problemer med å forstå det; for meg er er "høysensitivitet" en del av å være introvert. Akkurat som at uteskole er perfekt for de som har mark i rompa, altså ikke har noe med høysensitivitet eller utadvendthet (eller mangel på det) å gjøre. - Igjen, fordommer. En sannhet jeg selv har laget meg. Jeg vil jo gjerne utfordre meg selv på den tankegangen, og ser ikke bort i fra at jeg plukker opp denne boka en gang i fremtiden. Lære mer, forstå mer, være mer åpen. Det er et bra mål :)

      Slett
    4. Det er fint å gruble litt over sånne ting, synes jeg. ( typisk for høysensitive og introverte;)) Så er man ikke låst i sine ideer og meninger.
      Men det finnes kunnskap og forskning som stadig går fremover. Jeg anbefaler Elaine Arons bøker, særlig den første "Særlig sensitiv" (norsk) Jeg leste den før den kom på norsk, og siden har det kommet flere bøker om temaet. Bl.a Trond Haukedal (http://www.trondhaukedal.no/boken-om-hoysensitivitet/) , pluss flere..

      Her er siden til Elaine Aron http://hsperson.com . Det ble en utrolig sterk opplevelse å lese hennes bok for meg i alle fall. Ting falt på plass. Jeg gråt. (herregud finnes det et navn på dette? meg? .)Selv om man har lært å leve med sine særtrekk gjennom årene, så ga den bekreftelser på så mye. Ungene mine nikket meget gjenkjennende når jeg leste opp resultatet av den testen for dem. Ja, det der vet vi jo, mamma... Ingen overraskelse for dem at jeg er høysensitiv med andre ord. De scoret også høyt selv. Følsomme, sensitive barn og nå voksne. Men likevel så forskjellige.
      Jeg gikk også et kurs om særlig sensitive for noen år siden. Verdifullt.

      Men den er like viktig å lese for andre som vil forstå mer om mennesker. Og boka hennes om sensitive barn er viktig for de som jobber med barn og unge.

      Jeg leser nå også Stille av Susan Cain om introverthet. Den er også veldig interessant. Her nevnes også Elaine Arons forskning. Hun baserer seg også på andre forskere, særlig Jeromes Kagan forskning om høyreaktivitet . Det er mye av det samme. Veldig interessant. Man han altså funnet at det er medfødte forskjeller i temperamentet ved å følge nyfødte over tid- samt at det er gjort masse andre studier. Temperament/karaktertrekk er det som er med på å forme personligheten.

      At det finnes ekstroverte høysensitive kan jeg forstå, men de er jo ikke av majoriteten. Med eksemplet Martha, så sier hun at hun må lære seg å sette på bremsen fordi hun vil mer, være mer sosial, og det blir hun veldig sliten av hvis hun ikke regulerer seg og bremser. Det tar mye lenger tid å hente seg inn igjen for henne med følsomt nervesystem enn andre som vil tåle det bedre. Det er vel noe med det å være overstimulert, understimulert. Man blir fortere overstimulert som høysensitiv.
      Det er jo også grader for hvor introvert/ekstrovert man er- noen mer eller mindre..noen midt i mellom, vil jeg tro..

      Slett
  4. Absolutt ikkje min tekopp; eg er høgsensitiv til bøker som dette :-) og blir irritert berre ved å sjå på omslaget.

    SvarSlett
    Svar
    1. Berit, vet du , det vet jeg. Jeg husker at du har skrevet noe sånt før, og jeg tenkte på deg da jeg skrev den kommentaren til Ingalill på samlesingsinnlegget- at jeg ikke tror denne boka blir ne poppis blant bokbloggere (Berit, tenkte jeg da) Ja, man kjenner hverandre etterhvert på en del områder. Og deg om det. Vi liker ikke alle det sammen, og det er vel greit? (eller så blir det en slik bok folk leser i smug, som at man ikke skal si høyt at man liker Hotel Cæsar siden det er politisk ukorrekt)

      (dessuten tror jeg du bare er allergisk, ikke høysensitiv mot dem; ) Kanskje har du høysnue?)

      Slett
    2. Ja, eg er nok allergisk mot prinsessa og den andre engledama.. Eg er nøgd med at du "kjenner meg" såpass at du skjønnar kvar eg står.
      Du har heilt rett; alle kan ikkje lika alt - og folk må gjerne lesa denne dersom dei ynskjer det - men då gjerne med skeptikarbriller på.

      Slett
    3. Jepp, jeg vet jo hva du liker og ikke, og hva du har uttalt ifb med bøker om Høysensitivitet tidligere.
      Men man må jo få lese det man vil, som du sier.
      Jeg gidde ikke å bry meg om folk leser bøker om fotball eller fluefiske feks.
      Hva mener du med å lese med skeptikerbriller på her? (noe jeg mener jeg vanligvis gjør) .
      Jeg vet jo at mange- skeptikere - mener at prinsessen bruker sin status til å fremme salg og business. Er det det du mener?
      Jeg ser annerledes på det, selv om jeg ikke mener det er det hun gjør. Noen ganger kan man bruke kjendistatus til å nå ut med det som anser som viktig. Og som viser seg å være viktig for andre.

      Som feks artister gjør, Madonna, Bod Geldof, ift politikk og miljø..

      Tvilsomt om en random person som fortalte om sitt liv som høysensitiv hadde nådd særlig langt ut. Såfremt du ikke har en tung faglig bakgrunn som psykolog Elaine Aron feks.

      Akkurat som en random person skrev om fluefiske. Men hvis Bård Tufte gjør det, så selger det jo..

      vet ikke om det var dette du mente, altså..

      Slett
    4. rettelse: "selv om jeg ikke mener det er det hun gjør"- jeg mente vel selv om jeg kan mene at hun gjør det. (også)

      Slett
    5. Beklager, eg såg ikkje oppfølgingsspørsmålet ditt før no.
      Begrepet høgsensitivitet er omdiskutert blant forskarar. Eg meiner det det er innlysande og sjølvsagt at enkelte er meir sensitive og kjenslevare enn andre, det treng ein ikkje lesa i ei bok for å forstå. På same måte som det er eit faktum at somme er ekstroverte, andre er introverte. Slik er det, og ein må innretta seg deretter. Sjølv er eg lite sensitiv, men introvert - og eg har lært meg å fungera fint i eit ope kontorlandskap på jobb.
      Problemstillingar og utfordringar vedk. spesielt sensitive barn og unge i vårt diagnosesamfunn er nok eit interessant og omfattande felt. Kva er normalt, kva er unormalt? kva er konsekvensane av feildiagnosering? korleis skilja høgsensitivitet frå psykiske vanskar? korleis ta vare på kjenslevare barn slik at dei kan fungera optimalt?

      Det eg fyrst og fremst tenkjer på med at boka må lesast med skaptikarbriller på, er koblinga til "det alternative". Eg har sett på kva Martha Louise og E. Nordeng kan "tilby" på nettsida si (Soulspring) - og det får meg til å steila. Eg er veldig veldig veldig skeptisk til slike ting. For å sei det forsiktig.
      At prinsessa brukar kjendisstatusen sin for å selja bøker er også betenkeleg, men det er ein annan skål.

      Slett
    6. Foreningen for høysensitive skriver dette om boka til Martha og Elisabeth i et nyhetsbrev i dag, som kan være interessant å lese, siden du er skeptisk til koblingene deres til Soulspring det alternative:

      "Ny bok

      Den nye boken til prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng, Født Sensitiv. Vår historie, har fått mye oppmerksomhet og skapt masse medieomtale. Bokens verdi som vi ser det handler om den personlige fortellingen, og man kan som sensitiv gjenkjenne noe av det de beskriver om sine liv, mens mye også vil være forskjellig – fordi høysensitive jo er like forskjellige som andre, og andre personlighetstrekk, familiebakgrunn og kultur også spiller inn.

      Boken er skrevet ved hjelp av en journalist, og det meste dreier seg om oppveksten og livet til de to, og hvordan de opplever det å være høysensitive, og hvordan de forstår seg selv og livet på en ny måte med kunnskapen om at de har et medfødt karaktertrekk som gjør dem mer sensitive enn flertallet.

      Boken inneholder som sådan ikke noe nytt om høysensitivitet, de siterer Elaine Aron flere steder i boken, men Elaine Aron har ikke selv bidratt personlig til boken. Det skal understrekes at Elaine Aron i flere av sine offentlige taler og nyhetsbrev vektlegger at hun er bekymret for at der kan oppstå en uheldig kobling mellom høysensitivitet og det alternative – ikke forskningsbaserte – som bl.a. prinsessen er kjent for.

      Elaine Aron ønsker at alle kan beskrive deres livshistorier som høysensitive, men at subjektive fortellinger forstås best i lyset av den internasjonale forskningen på området. Hun understreker at det ikke kun gjelder hennes egen forskning, men også mange andre forskere.

      Det er også derfor hun så sterkt har oppfordret Martin og Lise August til å skrive den boken vi nå holder på å oversette og utgi på norsk.

      Poenget over er en bekymring foreningen deler og vi ser jo i praksis at det lett blir en kobling av høysensitivitet til Märtha og Elisabeth og deres firma Soulspring (som på folkemunne enda ofte kalles engleskolen) og at det kan føre til at høysensitivitet blir oppfattet som noe alternativt, og noe som er useriøst og langt fra forskning, og media er klart de som bidrar mest til dette.

      Spesielt for forståelsen til de som ikke setter seg inn i hva høysensitivitet er selv, men bygger oppfatningen på medieomtale er det uheldig. Og mange av dem jobber med mennesker, i skoler og barnehager, på helsestasjoner og i helsevesenet, på Nav osv. Og foreningen sitter i den andre enden og mottar epostene og henvendelsene fra fortvilte foreldre spesielt, som møter denne holdningen at høysensitivitet bare er noe alternativt tull.

      VG ga den terningkast 2 og Dagbladet trillet terningen til 3. ​Vi gir ikke terningkast, men oppfordrer de som er interessert til å lese boken selv.

      Foreningen har aldri hatt noe kontakt eller samarbeid med Soulspring eller prinsessen. Og vil understreke at vi fortsetter å formidle kunnskap som er basert på forskning."



      Slett
    7. Berit: Angående det selvsagte i at noen er mer sensitive og /eller introverte enn andre, kan man diskutere. For deg og meg og mange er det nok det. Andre forstår det ikke og vil at følsomme barn, unge og voksne bare skal ta seg sammen, prøve å bli mer sosiale og utadvendte uten at det er naturlig for dem. Feks.

      Jeg har en niese som er av den stille typen og ikke fant seg så tilrette blant de andre barna i sosiale sammenhenger. Hun har nå begynt å gå på biblioteket etter skolen og leser mye. Både lærere og andre synes det er problematisk at hun er så lite sosial. Selv liker hun å lese og holde på med hester, og det virker som hun har det bra med det. Hvorfor skal lærere og andre forsøke å gjøre hennes personlighet til et problem hvis det bare er sånn hun er? Jeg skal ikke gå så mye mer inn på dette tilfellet, bare si at ja, de har da prøvd å utrede og gjøre det til en sak for ppt-tjeneste og andre i apparatet.

      Det et problem for mange sensitive (og introverte, kanskje) allerede fra barnsben av at de lett føler seg annerledes, med krav og forventninger til å være noe annet forsetter inn i voksenlivet.
      Vi lever i en ekstrovert kultur hvor det utadvendte og sosiale fremelskes både i skole, fritid og arbeidsliv. Bare se på jobbannonsene og hvor mye jobbintervjuvet hvor man skal "selge seg selv" vektlegges. Det er ikke så enkelt hvis man ikke er den typen. Selv har jeg aldri greid å hevde meg selv særlig godt i en slik sammenheng og jobbintervju er like fælt som muntlig eksamen. Men man øver og trener og blir kanskje litt "flinkere" etterhvert..

      Veldig mange greier ikke å følge det som er forventet ift ytre forventinger, de vil føle seg annerledes og litt feil, istedet for at de styrkene som ligger i at folk er forskjellige vektlegges.

      Ang å innrette seg deretter, det er ikke like lett for alle, feks når hovedparten av jobbene innenfor en del yrker befinner seg i åpne kontorlandskap og det blir for slitsomt..rett og slett.
      Men jeg er enig i at man må gjøre det kan man. Man bør jo søke seg andre jobber hvis man ikke finner tilfredstillende løsninger der man er., såfremt det er mulig.

      Værre er det for barn som må plages i store moderne åpne klassefelleskap med mye lyd og uro..som en del av skolene har nå.

      Slett
  5. Roligt och intressant med ett så ambitiöst inlägg men boken är nog inte en bok för mig.

    SvarSlett
  6. Jeg kan innrømme det først som sist.
    FORDOMMER. Og da vet jeg ikke om det er prinsesser eller engler, eller (mest sannsynlig), Ari. . Inni hodet mitt lyder det omtrent slik. Er nå ikke høysensitiv/sensitiv bare en finere måte å si ADHD på. Ihvertfall lyder beskrivelsen og problemområdene omtrent like, og jeg har flere ganger hørt ADHD venner beskrevet samme problem etter endt arbeidsdag i bråkete/åpne/befolkete yrker. Ja, jeg vet det forskes, men fordommer trenger ingen begrunnelser. Poteito, potato...

    (Omtalen din gjorde nok mer for boka enn dette gullfiskstuntet)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis man kan holde Martha og Ari utenfor, og snakke om høysensitivit:
      Nei, høysensitivitet er ikke det samme som ADHD.
      Høysensitivitet er ingen diagnose, men et karaktertrekk, medfødt.

      ADHD er en nevrologisk diagnose. Men mange kan ha fått diagnosen av andre ting som ligner. I dag får flere barn/unge diagnose Reaktiv tilknytningsforstyrrelse som kunne fått ADHD før. Eller bipolar lidelse, som barn i USA tidlig blir diagnistosiert med. Diagnosesamfunnet.
      RTF (tilknytningsforsryrrelse) kommer av alvorlig sviktende omsorg de første leveårene.
      Disse barna , med disse diagnosene samt barn som er eksponert for rus under svangerskapet vil også være veldig sensitive, de ruseksponerte vil være hypersensitive og vil trenge helt særskilt behandling og omsorg. Barn med ADHD og RTF vil også trenge spesiell tilretteleggelegging og behandling. Og vil slite med mye av det samme som høysensitive med antageligvis i mye større grad.

      Høysensitivite barn/unge krever ikke behandling, men voksne som ser dem, forstår dem og lar dem få være seg selv/utvikle seg på sine premisser. Å dra på bråkete ferier med masse stress er nok ikke tingen. Presse dem til å være mer sosiale, utadvendte og aktive enn de kanskje er, er ikke så lurt. (enkelt eksempel)
      Høysensitive barn som får god- til optimal omsorg vil blomstre og klare seg meget fint, og de vil få brukt talentene sine.
      Motsatt kan de få store problemer.
      Noen kaller de orkidebarn. Får de ikke næring, støtte og rett omsorg, visner de. Motsatt vil de blomstre.

      I mitt yrke har det vært noen unger som har vært kalt løvetannbarn. Det er de som greier seg mot alle odds. De er det motsatte av Orkidebarn.

      Det er det forsket mye på, og forskes fortsatt på. Resiliens som det heter på fagspråket. Hvorfor noen greier seg og andre ikke under dårlige oppvekstvilkår. (men, nå begynner jeg å bevege meg ut på vidda...)

      Selv om man kan se mye likt, så er det ikke det.

      Altså, egentlig så er det så enkelt (og vanskelig) som at vi er født med forskjellige karaktertrekk og noen er mer følsomme enn andre. Hvordan man utvikler seg kommer an på miljøpåvirkningen man utsettes for gjennom livet. Arv vs miljø- den evige diskusjon.

      Mye om dette i boka Stille av Susan Cain. Anbefales.



      Slett
    2. Jeg skjønner at detter er et forskningsområdet altså, og har av flere latt meg undervise om forskjellen på ADHD og Sensitivitet. Synes bare det er så skummelt likt - og tenker det må være leg for legfolk å ta feil, både da og nå. Absolutt interessant, selv om akkurat Martha ikke er, for meg, den rette reklamen.

      Slett
    3. Joda. Seff. Derfor et det vel viktig at det kommer bøker og artikler som kan opplyse om dette, som når ut til forskjellige målgrupper😉

      Slett
  7. Jeg er litt skeptisk til boken pga englene må jeg innrømme, men er egentlig ikke så skeptisk til begrepet høysensitivitet. Jeg har lest bittelitt om det før og sett det bli sammenlignet med nettopp ADHD som Ingalill nevner. Forskjellen her er jo at ADHD er en diagnose som mange blir medisinert for, mens høysensitivitet er et personlighetstrekk som man mener opp til 20 prosent av befolkningen innehar. Hvis man snur på det kan man jo også tenke at en del som blir diagnostisert og medisinert for ADHD er høysensitive, og at det faktisk ikke er noe galt med dem. Kanskje dette også er noe av årsaken til all den angsten og depresjonen så mange unge (og eldre) mennesker sliter/blir diagnostisert med i dag, at spesielt de som er ekstra sensitive ikke takler det prestasjonsjaget de er presset inn i.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt at du greier å skille Marthas prosjekt/kongelig/engler med temaet Høysensitivet, Silje. :)
      Ang ADHD, se mitt svar til Ingalill.

      Jeg ser heller ikke bort fra at noen høysenstive barn kan ha blitt feildiagnostisert som ADHD, fordi de feks ikke har fått god nok/rett omsorg opp gjennom, blitt urolige, misforstått på skolen, (åpne skolelandskap, påvirkning fra et dårlig klassemiljø etc) sliter med konsentrasjonen på skolen etc..

      Høysensitive er mer utsatt for depresjon og angst. Man kan jo tenke seg de kravene og det presset som dagens unge har på seg, en svært følsom ungdom vil kunne slite voldsomt med det, siden de også ofte setter store krav til seg selv, er pliktoppfyllende, samvittighetsfulle.. som du nevner .
      I vårt samfunn dyrkes jo også idealet om utadvendthet, mye gruppearbeid, å være sosial. Det ser vi også i veldig mange jobbannonser. Akkurat det er nok ikke det enkleste for mange sensitive.

      Men det viser seg gjennom forskning at mange vil klare seg veldig bra med riktig og god omsorg og støtte i oppveksten. Jeg vil tro at skolemiljø etc også spiller inn her.

      Slett
    2. Fantastisk omtale om er viktig tema! Kommenterer mer senere, når jeg får Internett å plass!

      Slett
    3. Tusen takk Åslaug.:) Hyggelig å høre!

      Slett
  8. Jag vill tipsa om boken Orkidebarnet

    Charlotta Lagerberg Thunes

    SvarSlett