Det har blitt mer og mer populært at krimforfattere finner sammen for å skrive krim som par. Thomas Enger er en produktiv, allsidig og prisbelønt forfatter i Norge, Han har gitt ut bøker alene og en serie sammen med Jørn Lier Horst. Under reiser til bokmesser utenlands ble han kjent med franske Johana Gustawsson (nå bosatt i Sverige). De tok opp tråden under pandemien og fikk ideen om å skrive noe sammen. Etter at pandemien løste seg opp, ble begges liv travlere igjen. Å sitte i hvert sitt land og skrive på en felles bok innimellom familieliv og egne bokprosjekt var utfordrende og tok sin tid, men resultatet kan de i høyeste grad være stolte av. Boka SÅR som er den første i en serie på tre planlagte om psykolog Kari Foss, ble først skrevet og utgitt på engelsk, og oversatt til norsk. Den er nettopp utgitt.
Forlaget om boka:
SÅR er en intens, mørk og mesterlig start på en ny serie om psykologen Kari Voss, skrevet av duoen Thomas Enger og Johana Gustawsson. SÅR er allerede utgitt i England under tittelen Son, der den har fått fantastisk mottakelse. Så langt er boka solgt til over 40 land.
Kari Voss, ekspert på kroppsspråk og minner, opplever enhver forelders mareritt da sønnen Vetle blir kidnappet på sin ni-årsdag. Sju år senere er han fortsatt savnet, men Kari nekter å gi opp håpet om å finne ham.
Da Eva og Hedda, to av Vetles barndomsvenner, blir funnet brutalt drept, kastes Kari inn i etterforskningen. Jesper, den fjerde vennen i gjengen, blir raskt arrestert med et hav av bevis mot seg. Kari er den eneste som tror han er uskyldig.
Mens Kari forsøker å plukke opp bitene av livet sitt, tar hun opp jakten på sannheten, som skjuler seg godt i et miljø der alle har hemmeligheter. Men hvor mye kan hun egentlig stole på sin egen vitenskap og dømmekraft? Og hvis Jesper virkelig er uskyldig - hvem er da den brutale drapsmannen?
Jeg hørte Thomas Enger og Johana Gustawsson snakke om SÅR på Cappelen Damms høstmøte for et par uker siden, og Enger på Osterøy krimfestival siste helg. Jeg ble så nysgjerrig på boka da jeg hørte dem i Trondheim, at jeg kastet meg over forhåndseksemplaret vi fikk, så snart jeg var ferdig med den boka jeg holdt på med. Jeg ble ferdig kvelden før jeg reiste til Osterøy for en uke siden. Når jeg leser en så spennende bok, husker jeg ikke alltid så mye når det går en del dager før jeg får skrevet om den. Jeg har måttet friske litt opp i boka jeg har liggende her. Den er ganske kompleks, med antall karakterer og ting som har skjedd i fortiden og skjer i nåtid men under lesingen synes jeg den var lett å følge med på, og det var lett å holde tråden i alt og alle. At forfatterne har greid å skru sammen en så spennende, kompleks og i tillegg så lettlest bok, er en bragd. Her er det ikke mye å sette fingeren på. Men en kritisk leser som meg finner alltid litt småskurr. I denne sammenhengen - siden jeg har lest et forhåndseksemplar- med forbehold om at den utgitte utgaven er pusset litt på.
(er du redd for mulige spoilere, hopp til konklusjon i siste avsnitt- eller les videre på eget ansvar)
Noen få overganger lengre ut i boka, kommer litt brått på. Det var det eneste som kunne tyde på at de var to som skrev og sendte manus frem og tilbake, men ellers var det umulig å se. (Dette er småpirk, andre jeg har snakket med la ikke merke til det)
Jeg reagerte også på politiets avhørsteknikker overfor en ungdom som ble brakt inn etter drapene på de to jevngamle jentene. Det var både avlegs og utenfor vanlig etikk, tenkte jeg, men skjønte at det lå i kortene at her ble det frembrakt og skapt både falske minner og en falsk tilståelse. Det betyr ikke til syvende og sist at det var en falsk tilståelse, men at vi som leser skulle tro det. Litt for åpenbart, tenkte jeg.
Jeg mener ikke og håper ikke jeg røper for mye med å si dette, men det kommer ganske tidlig i boka, og jeg røper ikke hvem som faktisk var gjerningsperson. Det kunne være den ungdommen også.
Gjennom boka dukker mange kandidater opp, selv om politiet mener de har sikre bevis på at ungdommen de har tatt inn er den rette. Og de er ikke spesielt interessert i å tenke utenfor boksen. Psykolog Kari Voss som er ekspert på minner og kroppspråk har snakket med gutten og er sikker på at han snakker sant når han hevder sin uskyld, og at han snakker usant når han etterhvert tilstår drapene.
Noe som kompliserer jobben til Kari Voss er at politiet er så sikre i sin sak. Hun har samarbeidet med politiet i flere saker, og er venninne med Ramona Norum som er etterforsker i saken. Kari har sterk rettferdighetssans, og velger å gå sin egen vei bak ryggen på Ramona, noe som sjokkerer venninnen, men også hennes egen far, som er pensjonert politimann.
Vi blir også godt kjent med Karis bakgrunn . Hennes far har vært alenefar med henne siden hun var syv år, fordi kona Ellen døde av kreft. De bodde i USA, men flyttet da tilbake til Norge. Kari begynte på norsk skole og slet med aksent og at hun var litt annerledes. I voksen alder giftet hun seg med Michael som også var politimann, til hennes fars misnøye. Men hva kunne han vel si på det? De fikk sønnen Vetle, og hør nå: Vetle forsvant i skogen på en sykkeltur da han var ni år og ble aldri funnet. I nåtid er det syv år siden. Kari har aldri gitt opp håpet på at han en dag skal bli funnet og at han er i live et sted. Det er en stor sorg å leve med at han ikke ble funnet, både for henne og faren. Det er Karis store sår. Familiens store sår. Tap på tap. I tillegg mistet Kari sin mann Michael da Vetle var fire år, i en brann på hytta på Norefjell. Jentene Eva og Hedda som ble drept på en brutal måte var venner av Vetle, og foreldrene kjente av Kari. Naboen William var alenepappa for Eva. Andre ungdommer som var venner og kjente av Vetle er også med i handlingen.
Mer enn det tror jeg ikke jeg skal fortelle. Men såpass må jeg skrive for at jeg selv skal huske bakgrunnshistorien når neste bok kommer ut.
Jeg anbefaler alle å lese denne boka hvis dere er glad i krim. Dette er virkelig noe av det bedre jeg har lest på lenge, og jeg gleder meg vilt til neste bok i serien kommer. Det hjalp ikke akkurat at boka sluttet med litt av en cliffhanger.
La oss ikke vente for lenge!
Terningkast 5+
Thomas Enger og Johana Gustawsson på Cappelen Damms høstmøte i Trondheim.
Thomas Enger på Osterøy krimfestival 20.09.
Thomas Enger og Johana Gustawsson: Sår, 350 s
Cappelen Damm 2025
Forhåndseksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar