Orlando av Virginia Woolf. Bok og film. 1001-bok.

Jeg har valgt Orlando som junis kategori i Elidas 1001- lesesirkel , forfatter fra Europa.

Tirsdag sist uke deltok jeg på en støttemarkering for Pride, etter terrorangrepet på Pride i Oslo lørdag 26.juni. Jeg hadde bestemt meg for å lese en bok i anledningen. På biblioteket hadde de ikke noe som fristet, så jeg dro på Ark for å kjøpe Orlando. Heldigvis hadde de et eksemplar på Trondheim Torg. Jeg tenkte at dette kunne være en fin bok å lese i anledning Pride. At den ble gitt ut for 95 år siden sier noe om hvor langt vi som samfunn har kommet, mens angrepet i Oslo sier hvor lett det er å miste tilkjempede rettigheter og hvor utsatte skeive mennesker er. Virginia Woolf hadde i noen år et forhold til poeten Vita Sacliffe-West, og Woolf skal ha skrevet boka som en en spøk, en slags hyllest til henne. Den er også  inspirert av henne og hennes adelige slektstre.  I går så jeg også filmen fra 1993, noen ord om den  lenger ned i innlegget.

Kristin Lavransdatter - Kransen, av Sigrid Undset (klassiker og 1001-bok)

 Jeg tror faktisk ikke jeg har lest Kristin Lavransdatter, selv om det er en en bok/trilogi/historie vi alle her til lands mer eller mindre har vokst opp med. Bøkene er filmatisert, kanonisert, spilt som friluftspel, vanlig teater, TV-teater osv mange ganger.  Jeg har den også i hylla i hjemme. Små skrift og gammelmodig språk av denne typen er ikke alltid å fortrekke. Det tar lengre tid å lese. Min utgave har ordliste bak, for her er mange sære ord. Samtidig er dette bøker man skal ha lest, bør ha lest, må ha lest- selv om jeg ikke bryr meg så mye om skal, bør, må- så er det rart med det når det gjelder våre kanoniserte norske litterære verk. Vel, og nå skred jeg altså til verket. Utgaven min av Kransen er en språklig bearbeidet versjon av Kristin Brandsegg Johansen, en versjon som skal gjøre den lettere tilgjengelig for nye lesere. Vel, vel, tungt nok dette, synes jeg, men historien er så fengende at siden går unna. Dette var en bok jeg så fram til å ta frem igjen å lese, etter å ha lagt den fra meg for kvelden. Det er alltid et godt tegn. Og nå vet jeg jo hva alle snakker om når det snakker om Kristin Lavransdatter og hennes Erlend på Husaby.

Århundrets kjærlighetssaga av Marta Tikkanen . Diktsirkel mars-22

 Jeg har gått i villrede om at det er 1.mars i morgen, men det viste seg at det er neste uke. Har gått en stund og tenkt på hva jeg skal lese i diktsirkelen i mars, kategori: Klassiker. Skal jeg velge noe jeg har i hylla (store norske klassiske lyrikere som Børli, Hauge, Hagerup, Jonsson) eller Shakespeare, Ezra Pound, en antologi fra romantikken eller noe annet? Men så var jeg innom biblioteket i forrige uke og fant et par interessante gamle slitte diktsamlinger i lyrikkavdelingen. Jeg lånte med meg Fernando Pessoa og Marta Tikkanen hjem. Tikkanen leste jeg ferdig i går. Dette er sterke saker. Jeg tror jeg leste den da den kom i 1979, men er ikke helt sikker. Kanskje jeg tror det fordi det var så mye snakk og skriving om den på den tiden.

Om mus og menn av John Steinbeck (1001-bok)

 Nå har jeg lest min første 1001-bok i år. Det ble et impulsivt lån på biblioteket forleden, og ikke de jeg hadde planlagt å lese først. Men sånn er no leselivet. Fleksibelt og uforutsigbart. Jeg begynte å lese den på kafe mens jeg ventet på en venninne og ble såpass fenget at jeg fortsatte å lese den da jeg kom hjem om kvelden. En kort  roman, men inntrykksfull og gripende. Sår, øm, trist.

Diktsirkelen. November (+desember)- bok, oppsummering av 2021 og veien videre.

 I høst har jeg vært litt treg med å komme ajoure på kategorivalgene mine, samt publisering av motivasjonsinnlegg. Heldigvis er det mange selvgående deltagere i sirkelen som har fulgt med, lest og lagt ut innlegg helt uten masing fra meg. Det gleder meg at det ruller nesten av seg selv:) Nå har jeg lest novemberboka, og eget innlegg om den skal komme senere. Dog skriver jeg litt om den under her. Den trenger bare minst en gjennomlesing til for at jeg skal kunne skrive en mer ordentlig omtale. At novemberboka går over i desember får vi tåle, det er jo annenhver måned vi leser dikt her

Og så går vi straks inn 2022? Hva mener dere om en runde til?

Klassiker. Bok for november/desember.

I eventyret av Olav Duun (Juvikfolket IV)

 Jeg har i mange år tenkt å lese Olav Duun. En av våre største forfattere som også ble nominert til Nobelprisen i litteratur. Jeg har et par gamle bokklubbøker av Medmenneske og Mennesket og makten og de har blitt tatt frem gang på gang. Tror nynorsken har kviet meg, blant annet. Leser godt moderne nynorsk, men den gamle som også er ispedd dialekt er mer krevende. Og så gikk jo Duun for å være litt tung. Det var min nye leder som anbefalte Duun, og spesielt I eventyret, da han hadde sin åpningstale for oss i september, som ga meg startstøtet. Den anbefalingen tok jeg på strak arm og jeg er glad jeg gjorde det. Men tenkt at jeg skulle bli over 60 før jeg leste Duun. For en roman.

Jane Eyre av Charlotte Bronte - Klassiker og 1001-bok

 Jeg har aldri vært tiltrukket av viktorianske dameromaner. De har fremstått for meg som søtladne romantiske romaner. Og det er det godt mulig de også er, hva vet jeg, for jeg har ikke lest så mange av dem, men jeg har lest om dem. Jane Eyre ble jeg nysgjerrig på etter at ha lest hva medbloggerne Tine og Ingun skrev (linker til sist i innlegget under), og ga den en sjanse. Jeg hørte den på lydbok og ble bergtatt.

Solaris av Stanislaw Lem . 1001-klassiker

 Det er en god stund siden jeg har lest en klassisk science-fiction-roman. Solaris skal være en av de aller fremste, en kultklassiker fra 1961, som det stå bak på omslaget. Romanen er filmatisert tre ganger. Forfatteren selv var visstnok ikke fornøyd med noen av dem. Nuvel, det skal jeg komme tilbake til. Først litt om boka og hva jeg tenker om den.

Dantes inferno av Kristin Flood (gjendiktning) Klassiker - en av Janne SD sine 66

 Dantes Guddommelige komedie er en av verdenshistoriens mest berømte litterære klassikere. Ifølge Fotograf Morten Krogvold ( forordet) er Dantes Inferno samt andre store tidløse klassikere inspirasjonen, grunnmuren til vårs tids filmer, romaner og TV-serier. Bare det er alene grunn til å forsøke å lese dette verket, eller andre klassikere. Man forstår at intet er nytt under solen, samme hvor nyskapende film og romankunsten forsøker å være. Nå har jeg lest Kristin Floods lett tilgjengelige gjendiktning og skjønner godt hva Krogvold mener. Tvilsomt om noen krimroman eller lidelsesroman kan måle seg med dette i skildringer av rå brutalitet, skrekk, angst og gru.

Fluenes herre av William Golding. Klassiker og 1001-bok

 Omsider fikk jeg lest ferdig denne boka. Ikke fordi den var kjedelig, for det var den absolutt ikke, men fordi eksemplaret jeg hadde lånt på biblioteket ikke var så godt å lese i. Fluenes herre er en sånn type klassiker som de fleste av oss har hørt nevne mer enn en gang opp gjennom. Den er filmatisert flere ganger også, visstnok. Kan hende har jeg sett filmen, men jeg husker det ikke nå. Boka kom ut i 1954 og den første filmatiseringen kan være denne fra 1963 . Da var ikke jeg store jenta.

Alice B. Toklas`sjølbiografi av Gertrude Stein. Klassiker og 1001-bok

 Denne boka hadde jeg store forventninger til etter å ha lest om den i Janne S Drangsholts klassikerbok Fra Shakespeare til Knausgård, samt Tine sin omtale. (link lenger ned). Jeg ble dessverre skuffet, dette var ikke min kopp te for å si det sånn. Stein var Hemingways mentor, og jeg lette etter hvordan, men det gir denne boka ikke så tydelig svar på, annet enn at hun ga ham råd som han tydeligvis hørte på.

Keiseren av Portugalia av Selma Lagerløf - Klassiker og 1001-bok

 Jeg har nok ikke lest en roman av Selma Lagerløf før, som jeg kan huske. Hun er en av de få kvinnene (ift menn) som har fått Nobels litteraturpris. Keiseren i Portugalia kom ut i 1914, og holder seg godt den dag i dag. Jeg likte boka godt, den gjorde sterkt inntrykk. (i motsetning til Gertrude Steins Alice B, som jeg kun har lest 100 sier av).

Nattens ømhet av F.Scott Fitzgerald ( Tender is the night - 1001-bok)

 Enda en forfatter som representerer The lost Generation, enda en av disse som er berømmet med plass i 1001-books du må lese før du dør , atter en forfatter i kretsen rundt og med Ernest Hemingway, Gertrude Stein, James Joyce og andre kunstnere og forfattere som vanket sammen i Paris for ca 100 år siden. Scott Fitzgerald og hans kone Zelda var også nære omgangsvenner av Hemingway og Hadley mens de bodde i Paris. Fitzgerald er ellers kjent for sin roman The Great Gatsby, som jeg tidligere har lest. I april leses amerikanske forfattere i 1001-sirkelen til Elida. Jeg har allerede lest en Hemingwaybok, men kunne like så godt slenge på en til, siden jeg fant denne i hylla til datteren mi i påska og synes den virket interessant.

Og solen går sin gang av Ernest Hemingway ( 1001- bok)

 Og solen går sin gang ( The sun also rises) var Ernest Hemingway sin gjennombruddsroman. Han var 26 år da boka kom ut, og ble betraktet som en moden debutant med stort unikt talent. Han hadde reist mye, streiftet omkring, tjente penger som journalist og skribent, skrev noen noveller. Stilen han ble kjent for, er også tilstede i denne boka. 

Jeg fant dette Bokklubb- eksemplaret i bokhylla til min svigersønn i Kabelvåg i påska. Jeg hadde lest ferdig mine medbrakte krimbøker og hadde ikke lyst til å lese mer i ekstra-boka jeg hadde med meg ( Natalie Ginzberg), da den ikke fenget. Jeg har lenge hatt planer om å lese mer av Hemingway og er glad jeg leste denne, selv om den ikke interesserte meg like mye hele veien. Det interessante er jo nettopp at dette var hans første roman, samt at jeg kjente igjen mye i boka fra livet hans slik det er blitt fortalt.

Dr. Jekyll og Mr. Hyde ( klassiker og 1001-bok. Gotisk, sci-fi, psykologisk thriller, grøsser)

  Vi må jo fortsett å lese klassikere i april også. Jeg leser fortsatt klassikere delt av Janne Stigen Drangsholt i boka ´Fra Shakespeare til Knausgård ´ og jeg har  nå bikket 29 av 66 leste klassikere. Da er det jo håp om å gjennomføre dette leseprosjektet i løpet av året, selv om de tykkeste bøkene gjenstår, 

Jekyll og Hyde er også en 1001-bok og da blir det to fluer i en smekk, med kryss for Victober i Elidas Lesesirkel, siden denne boka kvalifiserer til det, skrevet i 1886, som den er. Mulig jeg leser en Victoberbok til senere. Nå over til Stevenson berømte roman som har skapt et eget begrep; Dr.Jekyll& Mr.Hyde; splittet personlighet - en god og en ond i samme person.

Fuglane av Tarjei Vesaas (klassiker og 1001-bok)

 Jeg trodde jeg hadde lest Fuglane, men det kan hende jeg blander sammen med Isslottet av samme forfatter. Den/de leste vi i forbindelse med skolegang i yngre år. Pensum.  Uansett så tenkte jeg at det kunne bli fint med en gjenlesing siden det er over førti år siden jeg var så ung, antagelig enda lengre siden den ble lest på skolen. Nynorsken her er såpass krøkkete- ispedd dialekt-  at jeg skjønner at vi ikke ble glad i nynorskfaget ved å lese slike bøker tidlig i ungdomstiden. Det må nesten ha vært på ungdomskolen, eller 1.videregående. I dag går det heldigvis mye lettere siden jeg har vent meg til å lese nynorsk i mange varianter. Men over til selve romanen:

Jobs bok fra Bibelens Gamle testamente. (Jannes 66 klassikere)

 Nå har jeg lest Jobs bok, den kjente og for mange kjære, poetiske boka i Bibelen som flere har latt seg inspirere av. I den kristne Bibelen tilhører den de poetiske bøkene, i den jødiske tilhører den ketubin; skriftene. Altså litt forskjellig alt etter hvilken religion man befatter seg med. Jobs bok tilhører der visdomskriftene, hvis mål er å formidle religiøs og etisk innsikt. 

Stakkars Job. hva har han gjort for å fortjene å miste alt?

Kong Oidipus av Sofokles: Drama/gresk tragedie (Janne Drangsholts 66 klassikere)

Hvem har ikke hørt om ødipus-komplekset? Det var Sigmund Freud som lanserte begrepet i sin tid. Det psykologiske begrepet stammer fra sagnet som den greske tragedien om Kong Oidipus bygger på.  Oidipus vokste opp uten sine biologiske foreldre og kom til å drepe sin far og begjære og gifte seg med sin mor. 

Jeg har lest dramaet og jaggu meg var det sterke saker.

Peer Gynt av Ibsen/Moen/Mairowitz. Flott tegneserieroman.

 Jeg leste tegneserieromanen for en del dager siden, men har lyst til å skrive kort om den, samt legge ved noen bilder fra den flotte boka. Det er igjen David Zane Mairowitz som har tilrettelagt for adapsjon av et berømt verk, denne gangen Henrik Ibsen sitt drama Peer Gynt. Norske Geir Moen er kunstneren i denne gangen. Han har gjort en fantastisk jobb med heftige tegninger.

Vente på Godot av Samuel Becket (skuespill/klassiker)

 Å lese skuespill er faktisk ganske artig. Jeg leste i Dantes Helvete før i dag, men slet med konsentrasjonen og la den fra meg etter 20 sider og gikk over til Becketts Godot. Det var noe helt annet ja, enkelt språk, klare bilder og scenehenvisninger, fascinerende tekst, så her gikk det unna og vips så var boka lest. Jeg passet på å ta meg kort pause mellom de to aktene, da. Later som jeg er på teater..