mandag 21. februar 2022

Århundrets kjærlighetssaga av Marta Tikkanen . Diktsirkel mars-22

 Jeg har gått i villrede om at det er 1.mars i morgen, men det viste seg at det er neste uke. Har gått en stund og tenkt på hva jeg skal lese i diktsirkelen i mars, kategori: Klassiker. Skal jeg velge noe jeg har i hylla (store norske klassiske lyrikere som Børli, Hauge, Hagerup, Jonsson) eller Shakespeare, Ezra Pound, en antologi fra romantikken eller noe annet? Men så var jeg innom biblioteket i forrige uke og fant et par interessante gamle slitte diktsamlinger i lyrikkavdelingen. Jeg lånte med meg Fernando Pessoa og Marta Tikkanen hjem. Tikkanen leste jeg ferdig i går. Dette er sterke saker. Jeg tror jeg leste den da den kom i 1979, men er ikke helt sikker. Kanskje jeg tror det fordi det var så mye snakk og skriving om den på den tiden.


Århundrets kjærlighetssaga er selvbiografisk. Det er historien om Martas ekteskap med berømte Henrik Tikkanen. (1924-1984) Henry Tikkanen var en kjent avistegner og forfatter. Marta skriver om sitt ekteskap med en alkoholiker og hustyrann. Hun var yrkesaktiv, prøvde selv å skrive og ekteparet hadde barn, som hun tok seg mest av, både fordi han enten jobbet eller drakk. Boka er delt inn i tre deler, hvor jeg synes den første er den sterkeste, den som berører mest. Det er hennes opplevelse av å være gift med en alkoholiker, hva det gjør med henne, hva det gjør med barna. Om fortvilelsen, angsten, svingningene man lever med. Hans perioder, der han er edru og jobber, der det bygger seg opp mot drikking, der han har drukket så mye at demonene overtar, han må medisineres og bortimot pleies. Abstinenser, raseri,  utskjelling for den minste ting. Og etterhvert så slår han. Hun står på pinne for ham dag og natt. Han undervurderer alt hun gjør, nedverdiger henne. Og likevel elsker hun han. Han lover bot og bedring, skal slutte, hun tror på det, gang etter gang... Men det blir bare værre. Hvorfor går hun ikke? Om det skriver hun og om sin uendelige kjærlighet til ham , men også hatet som oppstår. Om tilgivelse som ikke nytter. om valg.

Del to handler mest om kjærligheten hennes til ham, og del tre om arbeidet, være en kvinne i kvinnefrigjøringens tid, kampen for likestilling, selvverd, det å kunne jobbe selv om man har barn og mann. 

Her er noen utdrag:

Jeg ringte til
en psykiater
for å høre om det var hjelp å få
for meg og barna
så vi kunne redde oss selv
før alt var for sent
også for oss

Psykiateren bladde bekynret
i de rettroendes adresser
og så sa han
at han hadde funnet to
som visstnok var riktig bra

Den beste, sa han, burde vi
spare
til mannen deres
hvis han vil ha
hjelp engang. (s.42)
...

Hvis jeg ikke hadde elsket deg 
så grenseløst
og alltid trodd
på løftene
om at dette var siste gang
absolutt og uigjenkalleig
aller siste gang
du drakk
så hadde det kanskje vært lettere
å holde ut med
de gangene som kom etterpå (s. s.56)

.....

......
Så var det altså
min likegyldighet
du behøvde
mens min kjærlighet åpenbart
bare var til skade. (s. 60)

...

Teksten er skrevet i en direkte dirrende form, konsist, knapt, og berører sterkt. Anbefaler å lese hele samlingen, siden noen få snutter ikke greier å vise nok. Diktene (eller diktromanen som noen kalte den da de kom ut) har en fin rytme, er enkel- men tøff- å lese og er like aktuell i dag. Det å leve med en alkoholiker, en rusavhengig, endrer seg ikke, det er mye til felles vil jeg tro, ut fra det jeg har hørt og lært, selv om det er individuelt hvordan man takler det i perioder. Og kanskje er det mer hjelp å få for pårørende. I alle fall er det mye mer fokus på barn av rusavhengige.
Det som jeg la merke til som antagelig er litt utdatert, eller ikke, mulig det varierer med legene, men det ser ut som det var mye lettere å få medisiner (sovepiller, beroligende) da enn i dag. Vi snakker 60- og 70-tallet. I dag er legene veldig strenge med å gi ut dette, og rusavhengige får det nesten ikke, kanskje det har gått for langt den andre veien?. Men der er det nok forskjell på pasienter og leger. Mange greier å skjule sin alkoholisme for legene. Og er man berømt, så er det kanskje lettere å finne leger som skriver ut slike medisiner? Kvinnekampen som skildres i siste del, er et tidsbilde.  Dette er en modig bok, med tanke på når den ble skrevet. Han var fortsatt i live da. Hun skrev notater lenge og samlet dem til dette som ble en bok.

Anbefales!

Har lest denne som mars-bok i diktsirkelen. Kan godt hende jeg leser Pessoa også, antar det. Om diktsirkelen her.

Gyldendal om Marta Tikkanen og Århundrets kjærlighetssaga: 
"Märta Tikkanen er forfatter, journalist, feminist og filosof, og regnes som en av Nordesn aller fremste kvinnelige forfattere. Gyldendal har utgitt en lang rekke av bøkene hennes. I 1979 ble hun tildelt «Nordiske kvinners litteraturpris» for diktsamlingen Århundrets kjærlighetssaga, en bok som regnes som en moderne klassiker (min utheving) og stadig finner veien inn i nye leseres hjerter." Mer her

Marta Tikkanen ble født 3.april 1935  (86 år) i Helsingfors. Hun er en finlandssvensk forfatter, journalist, feminist og filosof som debuterte som forfatter i 1970.

Tikkanen har en magistergrad i filosofi. Hu har gitt ut en rekke bøker og er mest kjent for Århundrets kjærlighetssaga som hun også fikk Nordiske kvinners litteraturpris for i 1979. Mer om henne her



Marta Tikkanen. Foto: Gyldendal

Marta Tikkanen: Århundrets kjærlighetssaga, 185 s

Gyldendal 1979 (original 1978)

Lånt på biblioteket


12 kommentarer:

  1. Oj,dette virker å være sterke saker ja, og mye for meg å kjenne meg igjen i,hvertfall første del av boken kan det virke som. Vet ikke hvordan det er med medisiner nå men husker min bror var og fikk subutex hver dag i en periode,men du tenkte nok på annen type medisin.

    Pk har denne på pocketdealen men jeg glemte å bestille før 10 i dag og gikk glipp av gratis frakt så jeg får vente litt. Men absolutt en bok jeg vil ha med meg.

    Du er jammen tidlig ute, jeg har ikke tenkt på hva jeg skal lese ennå, har lyst til å lese noe norsk og da har jeg både Falkeid og Børli liggende. Louise Gluck kommer med ny diktsamling på norsk i april og her gledes det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den første delen var sterk, virkelig.
      Med medisiner i denne sammenheng mente jeg benzodiazepiner som vival, valium, sobril o.l. og sovemedisiner, de som er vanedannende. Subutex og metadon er noe annet, de de som får det er under legemiddelassistert behandling (LAR) for opiodavhengighet.
      Er nok trasig å ha en bror med slik avhengighet. Har nære som jeg kjenner/kjente jeg også. Ikke opiodmisbruk, men alkohol og andre stoffer.

      Ja, tidlig ute denne gangen, pga at jeg var en uke på forskudd i hodet mitt en stund;)
      Så kunne jeg la det ligge i kladd eller publisere og valgte det siste. Var så treg sist, så dette veier opp, hehe..

      Både Falkeid og Børli er gode valg:)

      Så gøy med ny Gluckbok. Mener jeg har lest om den i Oktober-katalogen.

      Slett
    2. Ja,selvfølgelig. Har kjennskap til det,er vel medisiner som blir solgt videre også har jeg hørt så må de få nye av legen. Viktig at det er strengt i forhold til dette,samtidig må jo den "syke" få den hjelpen hen trenger.
      Min bror gikk bort for 10 år siden,og det ble både vondt men samtidig en lettelse på en måte. Min mor var alkoholiker så jeg har fått mye av disse problemene tett på fra barndommen av.

      Det var litt vårlig-ish en dag eller to så ikke rart at en bommer litt. Det blir jo stadig lysere ute så det går rette veien.

      Slett
    3. Skjønner godt at det ikke har vært lett..<3

      Ja, det nærmer seg vår i alle fall, så kanskje innbilte jeg meg bare at den var enda nærmere.;) *Ønsketenkning*

      Slett
  2. Husker jeg las denne for mange år siden, og likte den svært godt.Sterke saker. Jeg må komme meg hjem og finne meg dikt til marsutfordringen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant.
      Men du må no bare kose deg der nede, diktsamling finner du alltids:)

      Slett
  3. Ja, denne er utrolig bra. Har du ikke sett smykket jeg laget til henne og denne fantastiske boka. det var et av smykkene i Innlandet Fylkeskommune kjøpte inn før jul; https://ingunkleppan.blogspot.com/2020/08/marta-tikkanen-f-1935-finland.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj det kan ha gått meg forbi... Leste det nå, så flott det var. Både det du skrev om henne og smykket:)

      Slett
    2. Takk, det er ikke rart, for det er jo på en annen blogg en kleppanrova bloggen. Jeg har litt for mange blogger, men de er av og på etter hva som skjer. :)

      Slett
  4. Det er lenge siden jeg leste Århundrets kjærlighetssaga, men hukser den godt. Både fordi innholdet er sterkt, men også fordi hun henvender seg til Henrik i diktene, til et du. Det var nytt for meg. Spennende. Jeg leste Henrik Tikkanen før jeg leste Martha. Jeg har ikke lest noen av dem på 30 år. Det frister å lese denne på nytt. Fin omtale.

    Pessoa er en av mine favorittforfattere. Lest mest av hans prosa. Lite poesi. Spent på ditt syn på Pessoa.

    Håper du har gode dager, Anita.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Augusta:)
      Likte du å lese det Henrik skrev?

      Pessoa har jeg ikke lest annet enn bruddstykker av, selv om jeg kjøpte Uroens bok da en kom på norsk. Og så har jeg bilde av ham på en magnet jeg kjøpte i Lisboa for mange år siden:) Det er på magnetveggen min:)

      Takk, humper og går, sår litt vond hals i dag og sykdomsfølelse, men testa negativt, så få se utviklingen i morgen.. Venter besøk og en kulturhelg, så håper dette er et blaff..
      Og så er det uhyggelig trist med Ukraina ..

      Det samme ønskes deg Augusta:)

      Slett