Tøyeneffekten av Bjarte Breiteig. Imponerende roman!

 Tøyeneffekten fikk masse god kritikk da den kom ut i fjor, det gikk til og med tomt i butikkene før jul og forlaget fikk ikke trykt opp nytt opplag før i januar. Tenk på salget Breteig gikk glipp av i forbindelse med julehandelen og alle de som ikke fikk den som julegave.  Det er lett å tenke at en roman om Tøyen ikke er like aktuell for oss som bor andre steder i landet, men da anbefaler jeg å tenke om igjen. Dette er en virkelig god roman, med tematikk som angår oss alle. Reflekterende, utforskende og fortellende om et miljø med stort innslag av innvandring.

Jeg har hørt Bjarte Breteig snakke om boka på et par webinar på Forfatterskolen, samt at jeg har fått med meg de gode anmeldelsene boka fikk da den kom, så jeg stilte meg i kø på biblioteket. Jeg har ikke lest noe av Breteig før. 

I romanen møter vi Mona og Jostein og deres sønn Kalle på ti år. Det er Mona som er forteller av denne mangefasetterte romanen fra den belastede bydelen Tøyen i Oslo. Mona jobber i et forlag, mens Jostein har gitt opp studiene, prøver å skrive litt, men bruker etterhvert all sin tid på en nabolagskafe i bydelen. Den lille familien flytter dit fordi det er rimelig å bo der og økonomien i denne fasen er stram. De synes også det er spennende å bo i et annerledes, eksotisk og mangfoldig bomiljø. Mona og Jostein er ressurspersoner, men omtrent de eneste hvite norske i nabolaget. Tøyen har vært et område andre norske flytter fra, og om de har bodd der, har de sendt ungene på andre skoler. Bydelen har overvekt av familier og enslige fra Somalia, men etterhvert kommer også andre nasjonaliteter dit. Da vi møter Jostein, Mona og Kalle i 2018 har Tøyen som bydel endret seg enormt fra den gang de flyttet dit i 2009. Bydelen har fått et løft, bevisst utviklet med midler etter politiske beslutninger, og området har blitt mer attraktivt for andre enn innvandrere som bor i kommunale boliger. Det har kommet fancy kafeer, dyre restauranter med mer. Tøyen har blitt trendy.  Denne utviklingen har sine sider. Prisene stiger, innbyggerne har kanskje ikke lenger den samme forpliktelsen til nabolaget, med økte statlige og kommunale midler følger mer byråkrati med mer, noe Jostein må bruke mer og mer tid på.

I starten på romanen begynner noe å krakelere i forholdet mellom Mona og Jostein. På en tur til København sammen med Abdi hvor de skal holde foredrag på en konferanse, forsvinner Jostein.  Abdi kommer på døra til Mona og forteller at han ikke kom på flyplassen som de hadde avtalt. Kvelden før hadde Mona og Jostein kranglet hvor Mona sa at hun ville forlate ham. Mona har det vondt og vanskelig, tenker at dette utløste noe i Jostein, kanskje noe katastrofalt. Alle katastrofetankene rekker å gå gjennom henne det kommende døgnet. Jostein har i perioder vært veldig deprimert og tenkt å ta livet sitt. Er det det han vil nå? Har han blitt utsatt for en ulykke? Har han funnet en annen? Hvorfor svarer han ikke på telefon eller de utallige meldingene hun sender? Hva har skjedd? 

Romanen dreier så tilbake til den tiden de traff hverandre, da de ble forelsket, da de var med som ledere på en ungdomsleir, Mona hadde skrivekurs, Jostein ledet noe om film. Det var det de studerte, litteratur og film. Den fine tiden. Hun ble gravid og de flyttet til Tøyen. Etter en vanskelig periode med studiene og jobbmuligheter som sto i stampe, fikk Jostein ny glød. De ville engasjere seg i bomiljøet og startet kafeen Ansiktet. Andre beboere deltok som frivillige. Her skulle samhold og trivsel, være sammen ,  aktiviteter, bli kjent, stå i fokus. Jostein ga innvandrere arbeidstrening, så de kom seg i jobb, de lærte språk, om det norske samfunnet. Jostein og Mona hjalp dem med alt mulig. Særlig Jostein. Mona hadde annen jobb på dagtid, det var hennes inntekt de levde av. Kafeen var et idealistisk, men viktig prosjekt som fikk stor oppslutning. Kalle gikk på skolen hvor han var den eneste hvite i klassen. Mona hadde litt kvaler med det, hvordan skulle han lære seg ordentlig norsk? Omvendte problemstillinger, men de så mest det positive med det, hva han lærte om andre ting.

Mona får etterhvert flere kvaler, spesielt etter den nye flyktningestrømmen. Hun føler seg maktesløs, det tar ingen ende dette her, men kjenner også på andre ting. Jostein som har mistet litt futt igjen, blusser opp i nye begeistring, han kan igjen være en viktig hjelper, han vil hjelpe disse som kommer fra Syria, Eritrea, andre land- som kommer hit og ingenting har. Som kommer barføtte med plastposer, slitne og utsultet, skadete, som vil søke opphold i Norge. Det er helt selvfølgelig for Jostein å hjelperne å stille opp med hjelp, mat, varme i kafeen mens flyktningen venter.

Tøyeneffekten er en interessant, velskrevet, åpen og reflekterende roman som viser mange sider av å bo i et miljø, en bydel, med høy innvandring, men det er absolutt overførbart til samfunnet generelt. Det er en roman om kraften i et felleskap, om kjærlighet og om utfordringer i et multikulturelt samfunn. De fleste steder i Norge har flyktninger og innvandrere, hvordan blir de tatt i mot? Hva skjer i områder med høy innvandring? Det er mye å reflektere over her. Også over egne holdninger i møte med den virkeligheten vi alle er en del av som Mona og hennes familie viser oss. Hvis det finnes viktig samtidslitteratur, så er absolutt Tøyeneffekten en av de bøkene som må leses.

Anbefales!

Bjarte Breteig: Tøyeneffekten, 331 s

Oktober forlag 2021

Lånt på biblioteket