bli hos meg av Hanne Ørstavik

 Alle de gode anmeldelsene. Jeg forventet mye. Jeg har likt bøkene til Ørstavik, men var litt lunken til Ti Amo, den forrige. I bli hos meg skriver hun også om det samme kjærlighetsforholdet, men nå er han død. Han lå for døden  i Ti amo, som jeg husker, men ville ikke ha noe snakk om det. I avisene har vi lest om kjærestens dødsfall, kreften, sorgen, og i denne boka skriver hun nakent om det, hvordan det var, hvordan de hadde det, og hvordan hun gikk inn i et nytt forhold, at hun tok MDMA som psykedelisk terapi, noe avisene har slått voldsomt opp, sensajonelt , ja du vet.. Men det har i grunn ikke så mye plass i boka. 

Alt det vakre av Hunter Biden. Åpenhjertig selvbiografi om sorg og rusmisbruk

Alt det vakre er en sånn type bok jeg fikk lyst til å lese første gang jeg hørte/leste om den. Den må jeg bare lese, tenkte jeg. At sønnen av USAs 46.president går ut åpent med en så tøff historie, er sjelden kost. Men etter å ha lest boka, skjønner man hvorfor han valgte å gjøre det. Alt det vakre er en bok om stor kjærlighet, varme, om tap og sorg, om politikk og om alvorlig rusavhengighet. Jeg har lest mange slike bøker, men ikke av sønnen til en ganske nyvalgt president.

Alt du ikke ser- Livet med Joachim av Ellen Arnstad

Dette var en sterk historie. Journalisten, grunderen, redaktøren, sjefen, feministen, kona og mamma Ellen Arnstad levde med en hemmelighet i mange år. Hun sjonglerte en tøff og profilert yrkeskarriere med omsorgen for en sønn med en alvorlig sykdom som gjorde ham mer og mer funksjonshemmet. Sterkt, personlig, ærlig.

Kort kort om fem bøker: Kinderwhore, Kjærlighetens antarktis, Heim, Svartstilla, Jeg skal beskytte deg

Det er travle tider på lesefronten, så her kommer et samleinnlegg om de siste bøkene jeg har lest. Jeg har lest noen norske2018 i forbindelse med nominering til Bokbloggerprisen. Siden jeg har en del liggende fra i fjor, kunne jeg like så godt ta et tak å lese noen nå. Det er jo så dumt å gå glipp av de gode bøkene i forbindelse med nominering. Fristen for å nominere går ut den 17. februar.

Snøsøsteren- en herlig og gripende julefortelling

Maja Lunde og Lisa Aisato har laget en nydelig julefortelling som har fått masse omtale allerede og solgt i bøtter og spann. Senest i går deltok paret i beste sendetid hos Lindmo på NRK1, og tidligere i uka hos Brenner Live på samme kanal.
Hva er det med disse to som stadig gjør nye suksesser? Ja, si det. Maja Lunde har gjort det stort med Bienes historie, Blå , Battle med mer, og Lisa Aisato har illustrert flere bøker. Begge har blitt nominert til  Bokbloggerprisen. Lunde for Bienes historie (2015) , som hun vant for,  og Aisato ble nominert for Fugl (2013) og i 2015/16 for en barnebok om Astrid Lindgren. .  En god kombo med andre ord. De kan godt bli nominert til med prisen denne gangen også. Sammen.
De er allerede nominert til Bokhandlerprisen, men der stakk Simon Stranger av med prisen.

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Mitt første litterære møte med Rune Christiansen var med hans forrige roman Ensomheten i Lydia Ernemans liv. Det synes jeg var en nydelig roman og jeg nominerte den til Bokbloggerprisen det året.  Om Fanny blir nominert av meg får tiden vise. Christiansen skriver veldig fint, han skriver kunst, men Fanny berørte meg ikke like mye som Lydia. Skjønt jeg tror dette er en roman som kan vokse i ettertid. Etter at jeg leste den ferdig i går, gikk jeg gikk tilbake og skummet en del av boka på nytt for å få med meg ting jeg muligens hadde gått glipp av, for å tenke mer grundig gjennom denne merkelige historien. Her er det nok flere lag og mye symbolikk som man godt kan grunne litt over.

Elskere av Mattis Øybø - en av bokhøstens kritikerroste romaner

Omsider fikk jeg lest ferdig Mattis Øybø`s (1971) kritikerroste roman Elskere. Noen kritikere har fremhevet den som en av årets beste bøker i sine årsoppsummeringer. Jeg ser at jeg startet på den for 8 dager siden. Uka før jul var veldig hektisk, og det har også disse to juledagene vært med familiemiddager to dager på rad. Det var veldig hyggelig, men nå blir det godt å få en dag til å lese litt også. Fra tirsdag blir det fulle arbeidsdager igjen resten av romjula. That`s life. Mange snakker om juleferie, vel, det er det ikke her i år altså.
Tilbake til Elskere. Jeg ville lese den fordi jeg har lest flere gode anmeldelser av romanen. Øybø har jeg heller ikke lest noe av før. Han har skrevet tre romaner tidligere. Nå nærmer det seg siste liten for å få med seg norske bøker før fristen til å nominere til Bokbloggerprisen går ut, kun et par små uker igjen. Vil denne kunne hevde seg? Tja, si det..

Din, alltid av Gøhril Gabrielsen - sterkt og dystert om en dysfunksjonell mor-datter-symbiose

Overskriften sier det meste, den beskriver essensen i Gabrielsens roman slik jeg oppfatter den. Likevel, er det mye mer å si om denne boka. Din, alltid, er den første boka jeg leser av denne forfatteren. Det er alltid spennende å lese nye forfattere, for meg ukjente stemmer. Men jeg har lest en del gode anmeldelser av denne boka. Det kan være farlig å sette forventningene høyt. I dette tilfellet innfridde forventningene med hensyn til at jeg synes det var en sterk og god bok.

Krakow av Aasne Linnestå

For et par uker siden var jeg i Krakow tre dager. Jeg bruker vanligvis å lese bøker fra steder jeg reiser til, men glemte det denne gangen. Men det er fint å lese bøker fra steder man har vært på også, så derfor oppsøkte jeg biblioteket etter å ha fått noen tips på facebook om bøker med handling fra Krakow. Den de hadde inne på biblioteket var norske Aasne Linnestås lille roman fra Krakow. En liten trist bok om sorg, med fine miljøskildringer fra byen.

Sju dagar i august av Brit Bildøen

Jeg ble nysgjerrig på denne boka etter å ha lest forlagskatalogen og en god anmeldelse. Det er også post-22.julitema i den, og det interesserer meg. Jeg har likevel ventet med å lese den, fordi jeg har trodd at den var litt tung og trist. Jeg har lest mange norske bøker om sorg og tap i år, særlig i høst, og det kan jo bli litt mye med bare slike bøker i lengden. Men denne var ikke så tung og trist, egentlig, selv om den handler om sorg. Mest er det en god bok, en veldig god bok, og usentimental. Mest handler det om hva sorgen etter å ha mistet en datter på Utøya har gjort med livet og forholdet til foreldrene, og hvordan det påvirker relasjonene rundt dem.

Krø og Kjære bror

Jeg har lest to fine bøker. De er begge norske av året. Den ene er en nygotisk grøsser, Krø av Didrik Morits Hallstrøm, og den andre en roman i brevform til en elsket og savnet bror av Lars Ove Seljestad, Kjære bror. Her kommer et samleinnlegg.

Her lå Tirpitz av Ingrid Storholmen. Begeistret Bokanmeldelse.

Ingrid Storholmen har skrevet en roman fra 2.verdenskrig, en roman med tyske marinegaster i hovedrollen. Hvordan kan en ung norsk kvinne sette seg inn i deres sted og skrive en troverdig roman? Det kan man jo lure på, men at hun har greid det og greid det godt, er det ingen tvil om. Romanen bygde seg sakte, men sikkert opp til å bli noe av det sterkeste jeg har lest i år.

Vårar seinare av Anna Kleiva - Sterk lyrikk om trafikkdødsfall og sorg

Jeg hørte Anna Kleiva lese fra denne diktsamlingen under Litterær Hagefest i Trondheim i september og ble veldig berørt av den sterke teksten og måten hun leste på. Nå har jeg lest hele samlingen, og inntrykket mitt er bekreftet. Dette er sterke dikt.

Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Jeg har et teppe i tusen farger er Anne B. Ragdes historie om sin mor. Dette er en bok som rørte meg dypt og ga meg lesetimer med latter, vemod, gåsehud. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Velkommen til oss av Eivind Hofstad Evjemo

Med smakebit nr. 90.
Under Oslo bokfestival hadde jeg valgt meg ut en programpost med den nord-trønderske forfatteren Eivind Hofstad Evjemo og Vigdis Hjort i bakgården hos Cappelen Damm. Det som inspirerte meg var et intervju med forfatteren og en knallgod anmeldelse av Evjemos siste bok Velkommen til oss i Adresseavisen samme morgen på flyet til Oslo. Jeg har ikke lest noe av Evjemo tidligere, og hadde store forventinger. Tematikken i Velkommen til oss appelerte også sterkt til meg.  Og boka innfridde for det meste, med noe smårusk som skurret, uten at det ødela for mye for leseopplevelsen.

Særdeles morsom og gripende. En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

Den som følger litt med i bokverden kan ikke ha unngått å få med seg suksessen til svenske Fredrik Backmans roman En mann ved navn Ove. Jeg har sett boka ligge på bestselgerlistene ganske lenge , samt at mange bloggere og bokelskere unisont har hyllet boka og blitt berørt. Jeg hadde tenkt å vente med å lese boka til jeg drar på ferie i september, men så kom jeg over lydbokeksemplaret på biblioteket forleden og satte i gang med lydbok kombinert med papirbok. Og jeg må bare innrømme det, først som sist,- jeg lot meg også berøre. Denne boka er ikke bare oppskrytt, denne boka svarer til fulle til forventingene og superlativene som er gitt. Vanligvis blir jeg litt skuffet over slike bøker folk skryter sånn av, men ikke denne. Og det er nok et kvalitetsstempel forfatter Backman kan ta med seg videre i sitt forfatterskap.

Nydelig skrevet trist roman om sorg og så videre av Pedro Carmona-Alvarez

Pedro Carmona- Alvarez er en forfatter jeg fikk øynene opp for da han kom med mursteinen RUST. Carmona-Alvarez er opprinnelig fra Chile men har bodd i Norge i hele sitt voksne liv. I Trondheim i høst var jeg og hørte på flere forfattere på et bokmøte. Der var også Pedro Carmona-Alvarez og snakket om den siste boka si; Og været skiftet og det ble sommer og så videre. Da bestemte jeg meg også for å lese denne boka. Han snakket også om sin tilhørighet til to land, Chile og Norge.