Vårar seinare av Anna Kleiva - Sterk lyrikk om trafikkdødsfall og sorg

Jeg hørte Anna Kleiva lese fra denne diktsamlingen under Litterær Hagefest i Trondheim i september og ble veldig berørt av den sterke teksten og måten hun leste på. Nå har jeg lest hele samlingen, og inntrykket mitt er bekreftet. Dette er sterke dikt.

På forlagets side står dette om boka:

Om våren rullar dei ned rutene og køyrer fort på nakne, svingete vegar. Om våren støyter bilar saman og fører ny død til dalen. På lageret manglar han som køyrer trucken, i blomsterbutikken finst ikkje lenger ho som tek bestillingane og frå klasserommet er enda ein blitt borte. Men våren er også ei oppvakning: Lyset veltar inn, elva fløymer over og det grøne spirer over alt. Sorga lever i husa og i kroppane, og i den tunge, svarte jorda vil ikkje dei døde liggje stille.

Vårar seinare er ein song om ei bygd.

Anna Kleiva sier i dette intervjuet at hun har opplevd flere dødsfall i bygda Vinstra der hun kommer fra. I 2003 var det to unge som med korte mellomrom mistet livet i trafikken. Det gikk sterkt innpå henne. Hun var ikke den nærmeste, og skriver ikke bare om sin egen sorg og smerte, men om bygdas sorg, hva det gjør med det kollektive. At hun har forsøkt å få frem forskjellige stemmer fra bygda i disse diktene.

Jeg likte godt denne diktsamlingen. Det er sterke dikt. Det gjør godtvondt å lese dem. De er knyttet sammen som en slags historie, noe som førte til at jeg leste den sammenhengende. Etterpå bladde jeg frem og tilbake og leste en del setninger, avsnitt, dikt om igjen. Kleiva har et godt og billedrikt lyrisk språk uten at det blir for abstrakt. Dette er ingen diktsamling som er vanskelig å forstå. Dette er dikt man gjerne kan lese om og om igjen. Det ikke alltid så lett å sette ord på sorg og tap, som følge av slike alvorlige ulykker med unge mennesker involvert. Denne diktsamlingen kan være et verdifullt bidrag som hjelp til å uttrykke noe av det man har inne i seg når slikt skjer.

Teknikkmessig gjør hun forskjellige grep. Som å flette sammen bruddstykker, ord som henger sammen med for eksempel det å kjøre bil, med den tilstand man selv er i:

om vi har klart å spenne oss fast

i kroppen heile dagen kjem kvelden

og minner om søvnen, om å løyse

musklane frå festa

la dei falle (s 48)

eller over i det surrealistiske marerittaktige:

dei vil bort ifra jorda alle

dei gravlagde viftar med tærne

skubbar molda oppover, gjer ho meir luftig (s 49)

eller vart om det sorgfulle:

men eg ligg

i graset som veks opp av deg

og eg held vegen din
rydda, eg let vegen
skine svart (s 57)

Det slår meg at jeg har lest mange bøker om sorg i det siste, og at dette er den andre boka der temaet er å være litt utenfor sorgen til de nærmeste, men være en av dem som er berørt likevel, som del av et lokalsamfunn, nærmiljø, som nabo. Ulykker, unge døde, gjør noe med alle rundt. Som også Eivind Hofstad Evjemo så fint skriver om i sin nye  roman Velkommen til oss.

Takk til Oktober forlag for leseeksemplaret.

Anmeldelser:

Morgenbladet

Dagbladet via Facebook

Snutter fra Dag og Tid og Klassekampen

Om forfatteren:

Anna Kleiva er født i 1985 i Oslo. Hun  er vokst opp på Vinstra og bor nå i Oslo. Dette er hennes andre diktsamling.

Anna Kleiva leser fra Vårar Seinare på Litterær hagefest i Trondheim. (foto: Anita Ness)

Anna Kleiva: Vårar seinare, 

Forlaget Oktober 2014

Boka er aktuell for nominering til Bokbloggerprisen 2014.