Alt han sa av Lise Marie Johansson

 Alt han sa er en velskrevet kjærlighetsroman, av det mer dysfunksjonelle slaget. Den har en god oppbygging og er spennende å lese. Jeg-personen reiser alene på ferie til Tyrkia etter en skilsmisse. Her treffer hun Leon, en sjarmerende og vakker mann, en del år eldre enn henne. Det blir kjærlighet ved første blikk som man sier. Det starter med en ferieflørt, og det er hun åpen for, men det blir mer heftig etterhvert. Han gir henne det hun har savnet i det havarerte ekteskapet. Kan dette vare? Tør hun å hengi seg helt?

Ein lykkeleg slutt av Maren Uthaug

 For en fantastisk roman! Jeg hørte mange superlativer om hennes forrige roman; Der det finnes fuglar, og har lenge hatt den på TBR-lista mi. Nå kom hennes nye roman Ein lykkeleg slutt meg i forkjøpet, så da startet jeg likeså godt med den.  Før jeg sier noe om boka, så må jeg bare konkludere med at dette er noe av det villeste jeg har lest på lenge.

Jeg er nummer 13 av Øistein Borge- elegant krim på høyt nivå

Øistein Borges krimhelt Bogart Bull ble jeg kjent med da jeg leste debutboka Den syvende demonen i Cuba for noen år siden, nærmere bestemt 2016. Jeg husker at jeg likte den godt. Siden det har han kommet med to bøker til i serien. Jeg har nummer to liggende på vent her, men har nå lest den siste; Jeg er nummer 13. Jeg liker at han reiser rundt i disse bøkene, det er krim med internasjonalt tilsnitt, altså ikke norsk bygde- eller bykrim, dette her.

Stillitsen av Donna Tartt (1001-bok, Elidas lesesirkel)

Denne mastodonten av en roman har stått i hylla mi siden 2014. På tide å ta den frem. Det er alltid en bøyg med disse tykke tettskrevne bøkene. Det skal være verdt det, tenker jeg. Var det det i dette tilfellet? Tja. Tartt skriver godt, men for omstendelig. Historien er spennende og gripende på mange måter, men for lang. Noe er veldig godt, annet er mer langtekkelig. Er du mer en gjennomsnittlig interessert i kunst og antikviteter, vil nok interessen være sterk. Men romanen handler om mer enn det. Rusmisbruk, gangstervirksomhet, terror, kjærlighet og tap.

Moshonistas biografilesesirkel - Billedkunstnere: Vincent van Gogh

Jeg har hatt den ære av å velge kategori i Moshonistas biografisirkel i april. Valget jeg landet på var Billedkunstnere. Mange har hatt litt vansker med å velge bok, ser jeg. For meg var det lett, siden jeg hadde Å skrive livet av Vincent van Gogh i hylla, ulest siden den kom ut på Aschehoug forlag i 2014. Boka består av en ca 70 siders innledning og et forord- som en slags biografisk oppsummering, samt 265 brev fra van Gogh til broren Theo og noen andre nære og 110 originale skisser fra perioden 1872-1890. Jeg ønsket meg boka i julegave og fikk den av min far. Det er over tre år siden og jeg har nå forsøkt å lese den. Jeg har ikke kommet helt i mål, men velger å skrive innlegg likevel. Jeg har også sett filmen som nå går på kino; Loving Vincent, som baserer seg på brevene.

Urmakeren i Auschwitz. Svin. Frihet . (Kort om 3 leste romaner)

Nå fyker dagene så fort unna at jeg ikke rekker å blogge om bøkene jeg leser før jeg starter på nye. Den eneste løsningen da er å skrive samleinnlegg, før jeg glemmer helt hva jeg har lest og hva jeg syntes. Den jeg likte best av disse tre var Urmakeren i Auschwitz av John Donoghue med Frihet av Jonathan Frantzen som en god nummer to. Svin av Carl-Johan Vallgren startet jeg med på lydbok, men den slet jeg med. Jeg lånte derfor papirboka på biblioteket og da gikk det lettere.

De som ikke finnes av Simon Stranger

Jeg leste Barsakh for kort tid tilbake, om Samuel som flyktet med liten båt over Atlanteren fra Vest-Afrika og havnet på Gran Canaria. Han ble reddet i land av norske Emilie. Så ble flyktningene tatt av politiet, og Emilie reiste hjem. I den tredje boka i dette som er en trilogi om Emilie, dukker Samuel opp i Norge. Situasjonen for Samuel og Emilie er annerledes. Han er i dyp nød og trenger hjelp. Hun settes i vanskelige dilemmaer. Igjen har Stranger skrevet en medrivende og hjerteskjærende ungdomsroman om et viktig samfunnsproblem.

Smakebit på en søndag (80): Tvillingene av Tessa de Loo

Tvillingene skal leses som månedens bok i Lesesirkelen jeg deltar i her i byen. Det er en helt ukjent bok for meg, og i morgen skal jeg rålese, siden vi skal møtes for å diskutere boka tirsdag. Etter det tar vi vel en sommerferie med lesing av sommerbøker.  I Trondheim har det vært veldig variert vær i det siste, ganske kaldt og mye regn. I dag har det vært sol, men det har vært kaldt. I morra er det meldt regn igjen. Jeg tenker meg en tur på Ringve botaniske hage for å kjøpe noen planter, fortrinnsvis urter hvis de har.  I kveld har jeg sløvet og sett et par filmer på netflix: Menn som stirrer på geiter og The Dangerous method. Den første var veldig morsom om det amerikanske militærets forskning og bruk av psi i krigføringen, og den andre mer alvorlig om Freud, Jung og Sabina Spielrein. Begge filmene anbefales.

Moshonistas Biografilesesirkel: Jeg er Zlatan

Tema: SPORT. Jeg er svært lite interessert i sport. Så hvorfor skal jeg gidde å lese en biografi om en sports- og idrettsmann? Hm.. Finnes det noen interessante personligheter som ikke bare har trent og spist sunt der? Mange har snakket om Zlatanboka, at den er verdt å lese selv om man ikke er interessert i fotball, at han har en interessant historie å fortelle. Trøblete oppvekst og alt det der.. Så da jeg kom over den på salg for noen måneder sider slo jeg til. - Jeg kan jo prøve,- tenkte jeg. Og så jeg gjorde, og ble helt oppslukt.

Gullegutten Zlatan.

Miniputtanmeldelse: Gjenforeningen av Stephan Enter

Jeg har kalt mine korte anmeldelser for kjappomtaler , eller revolveromtaler ala Anette. Nå lanserer jeg enda en kortkort versjon, miniputtanmeldelse.  Jeg må rekke å lese mer, og bruke mindre tid på å skrive innimellom. Og jeg ønsker å skrive om bøkene jeg leser, for min egen oversikt skyld også. Samt at jeg liker å dele leseopplevelsen med dere lesere.