søndag 28. september 2014

Velkommen til oss av Eivind Hofstad Evjemo

Med smakebit nr. 90.
Under Oslo bokfestival hadde jeg valgt meg ut en programpost med den nord-trønderske forfatteren Eivind Hofstad Evjemo og Vigdis Hjort i bakgården hos Cappelen Damm. Det som inspirerte meg var et intervju med forfatteren og en knallgod anmeldelse av Evjemos siste bok Velkommen til oss i Adresseavisen samme morgen på flyet til Oslo. Jeg har ikke lest noe av Evjemo tidligere, og hadde store forventinger. Tematikken i Velkommen til oss appelerte også sterkt til meg.  Og boka innfridde for det meste, med noe smårusk som skurret, uten at det ødela for mye for leseopplevelsen.



Handling:
Hvordan sørge i skyggen av en nasjonal sorg? I Velkommen til oss møter vi Arild og Sella, som på hver sine måter forholder seg til å ha mistet sønnen i en fergeulykke. Det er åtte år siden det skjedde, men etter 22. juli 2011 vekkes sorgen til live igjen. Velkommen til oss er en roman om menneskene som står i utkanten av den nasjonale katastrofen, men allikevel dras inn i det emosjonelle dragsuget. Den er også en kjærlighetshistorie om to mennesker som tvinges til å ta de valgene som holder dem i live.  (fra forlagets omtale)

Det er over en uke siden jeg ble ferdig med boka, som jeg leste ferdig på en kafe i Kilkenny i Irland, der jeg nettopp var på ferie. Kilkenny, langt borte fra den lille småbyen i Norge som boka handler om og  tragedien på Utøya som rammet for tre år siden. Den lille tragedien, som var like stor for Sella og Arild, er enda eldre. Sella lever med sorgen, som kveler henne sakte, som får ny næring når nabofamilien mister jenta si på Utøya.
Det er vondt å lese. Det er vondt å lese om hvordan Sella forsiktig nærmer seg, ønsker å hjelpe, blant annet ved å ta med kake til naboene som har mistet sin datter, vondt å lese om hvordan dagene kretser om dette og hjelpesløsheten som hun også føler.  Om ikke å tørre. Om hvordan hun og mannen gjennomlever sin egen sorg etter gutten sin , Kim, som de mistet for mange år siden. Om kontrastene mellom nasjonalsorgen etter 22.juli og deres egen personlige tragedie.

Sella og Arild kunne ikke få egne barn, så de adopterte Kim, en liten kontaktskadet (tilknytningskadet) gutt, som særlig Sella ikke følte hun nådde inn til. Det er vondt å lese om hvordan hun strevde, en adoptivmor som ville så gjerne, men aldri følte at hun helt greide det.  Det sterkeste er å lese om da gutten kom til dem, da Arild kom med gutten i ankomsthallen etter å ha hentet ham, de første dagene hjemme.

Romanen veksler i tid, og jeg som leser drives videre fordi jeg ønsker å vite hva som skjedde med Kim. Om hva som skjer med Sella og Arild. Vi får vite hva som skjedde med Kim, Kim i oppveksten, Kim som ungdom, Kim som reiste til hjemlandet, men det ønsker jeg ikke å røpe her.

Evjemo har skrevet en lavmælt og sår roman, med øye for detaljer. Språket er vakkert, men noen ganger føler jeg nesten at det blir litt for flinkt, for konstruert. Det flyter ikke like lett gjennom hele boka. Men der det flyter, flyter det derimot gnistrende godt. Det er også en passasje hvor Sella, som er sykepleier, reflekterer over behovet for å hjelpe. Interessant og viktig nok, men fikk det ikke for mye plass i boka? Litt for mye i forhold til den egentlige tematikken? Likedan er det en passasje om en mann med et vansired ansikt (s.115-116) , som jeg ikke helt skjønte hvorfor ble plassert der. Hvor ble oppfølgingen av? Hva var meningen med denne?  Bortsett fra disse ankepunktene, som ikke bør hindre deg i å lese boka, så er dette veldig god litteratur, som fortjener å bli lest av mange. Evjemo er en forfatter jeg gleder meg til å følge videre i forfatterskapet, og jeg har også sikret med hans to første bøker, som ligger klare i lesebunken.
Velkommen til oss er en aktuell kandidat til å bli nominert til Bokbloggerprisen 2014.

Smakebit fra bokas bakside:
Ingen følger foreldrene gjennom disse stjerneklare nettene, hvor de fyller badekar og tenner stearinlys eller bare går og går mens de stadig forsøker å tømme seg for sorg.


Om forfatteren:
Eivind Hofstad Evjemo, f.1983 på Levanger.
For debutromanen Vekk meg hvis jeg sovner (2009) mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris. For sin andre roman Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet (2012) mottok han Ungdommens kritikerpris og UT-Awards for "Årets bok" og "Årets trønderske forfatter". (fra forlaget)



Forfatter Eivind Hofstad Evjemo og Vigdis Hjort under Oslo bokfestival.

Intervju med forfatter og bokanmeldelse fra Adressa.no , Intervju i Dagavisen, anmeldelse i DN, anmeldelse i Morgenbladet,
Innlegg fra Oslo Bokfestival 

***OPPDATERT (12.10.14):
Andre bloggere som har skrevet fine omtaler/anmeldelser av boka:
Rose-Marie
Bokstavelig talt
Tines sin blogg



Fikk signert denne og "Det siste du skal huske er er et ansikt av kjærlighet," som jeg kjøpte under Oslo Bokfestival.

Du kan finne smakebiter fra andre bøker i Maris blogg Flukten fra virkeligheten. Ha en fin søndag.:)


30 kommentarer:

  1. Du har så mange fine litteraturopplevelser for tida! Denne boka er nok svært sterk og gripende, nesten slik at jeg avventer med å lese den. Ha en fin helg, Anita.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er en sterk bok, men fin fin…..en bok jeg er sikker på at du vil like. Ha en toppers søndag du og Åslaug.:)

      Slett
  2. Fristende innlegg! Jeg skal absolutt sjekke ut Evjemos bøker. Og for en fantastisk dedikasjon han skrev til deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk , så bra at du synes det.:) Ja, ikke sant… så kult å få en slik autograf.;)

      Slett
  3. Det är synd att sorg måste graderas, för den enskilda människan är den ju lika stor. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. Det er sikkert ikke meningen, men det blir slik..

      Slett
  4. På torsdag reiser vi 12 dager til Italia, og i går kveld brukte jeg tid på å velge meg ut bøker til reisen. Velkommen til oss kom gjennom nåløyet og blir med, og etter å ha lest din omtale er jeg veldig glad for det. Ønsker deg en super søndag Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Å heldige deg! Regner med at vi får reisebrev underveis..:) Så bra at du tok med Velkommen til oss. Den er jo ikke så lang.. men fin å lese.:) Finfin søndag til deg også Tine.:)

      Slett
  5. Nydelig smakebit, denne boken virker både sterk og interessant :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Ja boka anbefales Anette.:)

      Slett
  6. Virker som en sterk og kanskje viktig bok å få med seg, denne må jeg se å få tak i.
    Tusen takk for tips og smakebit og fint innlegg! Ønsker deg en fin dag, Anita :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, viktig bok, er det også.:) Tror nok det er en bok du kan like Beathe.:) Ha en fin søndag du også.:)

      Slett
  7. Verkar vara en intressant och stark bok. Tack för smakbiten! :)

    SvarSlett
  8. Jeg hørte forfatteren lese fra boka og fortelle om den på Cappelen Damms forlagsmøte. Han hadd en virkelig behagelig lesestemme :-) Ønsker deg en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant? Artig at også du fikk med deg han. Fikk du boka? Ha en fin søndag du også :)

      Slett
  9. Det låter som en stark bok. Tack för smakbiten och ha en fin söndag!

    SvarSlett
  10. Denne grep meg! Altså, det du skriver om boka, for jeg har ikke lest den ... enda ... om jeg tør. Jeg tror den vil være god og vond for meg å lese, da jeg ser at det er mye jeg kjenner meg igjen i ... Takk fin fin omtale!
    Jeg ønsker deg en glitrende glad dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint, på en måte, at du sier det.. selv om du tydeligvis har opplevd noe som gir gjenklang her. Ønsker deg en fin kveld Pia.:)

      Slett
  11. Det låter som en sådan där bok som både är plågsam och givande att läsa. Tack för smakbiten och beskrivningen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Forsåvidt. Men er det ikke slik at god litteratur som regel berører noe i en ?

      Slett
  12. Låter tragiskt och bra, men inte den typen av bok jag är sugen på så ofta nu för tiden.

    SvarSlett
  13. Det verkar vara en gripande bok, tack för smakbiten.

    SvarSlett
  14. En kandidat til Bokbloggerprisen 2014, Anita? Eller ble det litt for mye rusk? Smakebiten var god og vond på samme tid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Absolutt kandidat . Nei , ikke for mye rusk . Jeg leste veldig kritisk her - hadde høye forventninger . Anbefales å lese !!!

      Slett
  15. Jeg ser at vi har vektlagt litt forskjellige ting når vi har lest denne boka, Anita. Jeg kjente på at Evjemo ønsket å favne hva som skjer med Sella, som har en ubearbeidet sorg bak seg, som på en måte slår ut i "full blomst" som en direkte følge av 22. juli. Sella ønsker så gjerne å bety noe for noen. Hun fikk jo nesten ikke lov til å bety noe for adoptivsønnen heller, mens han levde, fordi han hadde nokså klare tegn på tilknytningsproblemer. Så jo mer hun anstrengte seg for å elske ham og være nær ham, jo mer avviste han henne. Denne frykten for avvisning lever videre i henne. Hun kjenner på dette i forhold til naboparet som har mistet dagtteren sin. Men her kommer i tillegg et annet perspektiv inn - hvordan vi forholder oss til andres sorg og ikke minst all tragedien den 22. juli.

    Jo mer jeg tenker på boka og alle aspektene forfatteren drar opp her, jo bedre blir den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. I innlegget har vi nok det, men jeg er ikke uenig i det du skriver. (Jeg kunne skrevet mye mer, men prøver vel å bruke mindre tid på innleggene mine for tiden, for å få tid til å lese mer..;)) Jeg har bare nevnt det med andre ord, kanskje- samt at det er andre ting som jeg også ble spesielt opptatt av. Det med hvordan vi opplever andres sorg, som tema, er noe forfatteren selv har bragt inn i mange intervjuer, at han ville skrive om det å være utenfor, om å forholde seg til stor sorg hos andre, og forskjellene på den lille private sorgen som er vel så stor for den berørte, som den massive 22.julisorgen som får så mye oppmerksomhet. På en måte gjør han det, men det sterkeste er vel som du sier, at Sella og Arilds sorg vekkes til live gjennom 22.juli, og naboens og den kollektive sorgen, som blir så massiv. Ja, boka har mange lag, både på det private og det kollektive plan. Og så tror jeg det er noe gjenkjennbart der for de fleste i denne boka, spesielt det om hvordan forholde seg til andres sorg, om å ville hjelpe, men ikke vite hvordan.. Dette var absolutt en bok som satt i meg en stund, og det er fortsatt ting å tenke på her… Jeg synes også det er så sterkt at en ung mann, som er yngre enn min datter (forøvrig født på samme sykehus som han, Levanger , i 1982) kan skrive så bra om slike temaer, og sette seg inn i en generasjon over seg sine følelser.

      Slett