Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Mitt første litterære møte med Rune Christiansen var med hans forrige roman Ensomheten i Lydia Ernemans liv. Det synes jeg var en nydelig roman og jeg nominerte den til Bokbloggerprisen det året.  Om Fanny blir nominert av meg får tiden vise. Christiansen skriver veldig fint, han skriver kunst, men Fanny berørte meg ikke like mye som Lydia. Skjønt jeg tror dette er en roman som kan vokse i ettertid. Etter at jeg leste den ferdig i går, gikk jeg gikk tilbake og skummet en del av boka på nytt for å få med meg ting jeg muligens hadde gått glipp av, for å tenke mer grundig gjennom denne merkelige historien. Her er det nok flere lag og mye symbolikk som man godt kan grunne litt over.

Rammefortellingen handler om Fanny, 17, som mister foreldrene sine i en bilulykke. Hun er enebarn. Hun får lov av barnevernet til å bo for seg selv i huset til familien. Hun går på skolen, men virker ganske alene. Hun treffer en annen jente/kvinne, Karen, som hun får et nært forhold til. Og så hjelper hun presten Tobias Alm i i kirken med forskjellige oppgaver. Alm gir henne også bøker og tips om lesestoff og filmer. Han er ganske filosofisk og alvorlig av seg og mye av det han snakker om går over hodet på Fanny, men mye tar hun til seg og grunner over. En del forstår hun i ettertid. Det er også en gutt, Janos,  i klassen Fanny har et godt øye til. Hun er nok som ungdommer flest der, hun vil ha en kjæreste og tilhørighet.

Fanny lever i sorg og er mye alene og hennes tanke-og følelsesliv får en del særegne uttrykk. Hun lever seg inn i eventyr og beveger seg tidvis i en annen virkelighet, samt at drømmene får stor plass i romanen. Midtveis i romanen får vi en historie om den rettferdige skilling. Ærlig talt så går den historien helt utenpå det jeg kan se har en tråd i romanen, det er et totalt brudd med logikken, slik jeg oppfatter det, og jeg forstår ikke hva Christiansen vil med den. Dermed der det ikke sagt at jeg synes historien er uinteressant, for det gjør jeg ikke, jeg bare skjønner ikke hva forfatteren , eller Fanny kanskje? vil med den.

Det virker til å begynne med at Fanny takler hverdagene godt, tross alt, men på et tidspunkt hender det saker som gjør at det blir for mye for henne. Det er ganske sterkt å lese om, og det var etter dette jeg måtte bla tilbake for å se om jeg kunne se frempekene hun selv grunnet på.
---
Spoiler allert! Ikke les mer hvis du ikke vil jeg skal røpe for mye av slutten.
---
Det handler om Alm, vennen hennes, presten.
Hun tenkte jo tidligere at han kanskje hadde et sammenbrudd, slik hun opplevde ham ved en anledning. Så Fanny har nok fanget opp at han slet med noe, og det er det hun blir vitne til da hun finner ham hengt.
Dette blir naturlig nok for tøft for henne, og hun glemmer faktisk å ringe nødhjelpen, men prøver å få liv i ham. Til slutt kommer hun på det, og blir selv innlagt på sykehuset.
Fanny går ut og inn av virkeligheter og vil ha kontakt med Alm i underverdenen, og her er vi over i det mytiske, og hva er hva av virkelighet. Det er ikke godt å si, sikkert er at Fanny er i grenseland, og beveger seg ut og inn av hva vi vanligvis betegner som en sunn tilstand, som om hun har en realitetsbrist, som det kalles på fagspråket. Men som for henne kanskje også er den prosessen hun må gå gjennom for å bli helet. Hvem vet, for noen ganger kan det også bare bli alt for mye for et ungt menneske, for mange sorger på kort tid, for mye å bære og jeget finner andre veier for å håndtere smerten.

Det var ganske spesielt å lese denne siste delen av romanen, siden jeg også de to siste dagene har gått på VIVAT-kurs om selvmordsforebygging gjennom jobben, og så fikk jeg Alms selvmord i litterær form på senga bokstavelig talt.  Det var jeg ikke forberedt på, siden jeg ikke har lest noen omtaler og anmeldelser grundig nok til å fange det opp.

-----
Spoiler slutt!
---

Romanen er absolutt verdt å lese, selv om den ikke grep meg like mye der og da som romanen om Lydia, men denne vokser nok mer dess mer jeg tenker på den. Det kan absolutt hende dette er en roman jeg vil lese om igjen, da det umiddelbart ikke er en roman så veldig lett å forstå uten at man jobber litt med å trenge gjennom lagene. Tror jeg.

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen ble nominert til Brageprisen 2017. I kveld ble det kjent at prisen gikk til Olaug Nilssen i denne klassen.

Mitt innlegg om Ensomheten i Lydia Ernemanns liv

Andre bloggere:
Tine, Beathe, Kleppanrova, Rose-Marie


Rune Christiansen: Fanny og mysteriet i den sørgende skogen, 213 s
Forlaget Oktober 2017
Leseeksemplar