Diktsirkelen. November (+desember)- bok, oppsummering av 2021 og veien videre.

 I høst har jeg vært litt treg med å komme ajoure på kategorivalgene mine, samt publisering av motivasjonsinnlegg. Heldigvis er det mange selvgående deltagere i sirkelen som har fulgt med, lest og lagt ut innlegg helt uten masing fra meg. Det gleder meg at det ruller nesten av seg selv:) Nå har jeg lest novemberboka, og eget innlegg om den skal komme senere. Dog skriver jeg litt om den under her. Den trenger bare minst en gjennomlesing til for at jeg skal kunne skrive en mer ordentlig omtale. At novemberboka går over i desember får vi tåle, det er jo annenhver måned vi leser dikt her

Og så går vi straks inn 2022? Hva mener dere om en runde til?

Klassiker. Bok for november/desember.

Endelig litt ro til å lese dikt. Før jul er det så mye å tenke på, det blir det uansett hvor lite jeg styrer til jul. Da er det best med noe lett å lese. Lett å lese er definitivt ikke Det øde landet av T.S. Eliot. Jeg hadde planer om å lese Endymion av Keats, mulig den er mye lettere, men jeg kom ikke i gang, og så fant jeg denne på biblioteket. Jeg har fått med meg at det har kommet en gjendikting av T.S. Eliots berømte klassiker i år, og har lest anmeldelser av den. Vurderte å kjøpe boka før jul, men fant ikke noen som hadde den inne her i byen, så jeg avventet. Men så dukket den opp på biblioteket da jeg var innom rett før jul. Da måtte den jo bare bli med hjem. Jeg skal lese Endymion også, men Det øde landet trakk mest akkurat nå.

Selve langdiktet Det øde landet (The waste land) er på 22 sider, pluss 8 sider med noter. I Eirik S. Røkkums gjendikting er det også kapitler som dette; Gjendikterens apropos til Eliots noter, Etterord, Om å gjendikte, noter til gjendiktningen, takkeord samt kildelister etter hvert kapittel. Tilsammen 108 sider.

Det er ganske nyttig, interessant og lærerikt å lese etterordene og aproposet om notene. Jeg skjønte mer av diktet da. Jeg liker imidlertid alltid å lese diktet før jeg leser etterord for å ikke bli for påvirket under lesingen. Interessant at det er i tråd med Røkkums tanker om å lese dikt. Han mener vel også, at man helst burde lese diktet uten å lese notene, samtidig, da de forstyrrer flyten og en intuitiv lesing. Å lese dem etterpå kan man jo gjøre, men om de bidrar til oppklaring kan diskuteres. Røkkum mener han sitter igjen med flere spørsmål etter å ha lest notene , enn svar. Flere steder peker Eliot bare på et sted i feks Dantes Guddommelige komedie, uten å presisere akkurat hvilke strofer eller hvilken relevans det har. Røkkum nevner også at Eliot var en litterær tyv av særegent kaliber. Er det elegant gjort, så er det vel lov, og absolutt ikke uvanlig. Eliot har sagt at det også er en av grunnene til alle notene; han vil ikke bli beskyldt for plagiat, derfor er han nøye med å notere ned referansene. Han plagierer ikke, han bruker linjer, strofer eller deler av det i en sammenheng. 

Mer om dette, når jeg har lest diktene på nytt, sammen med gjendikterens noter. Må jo ha med dem også. 

Vel, blir det noe diktlesing på dere i romjula? 2022 ? Blir dere med en runde til? Noen har sagt de vil, så jeg tenker vi kjører på.  Har dere forslag til kategorier, så mottas de med takk. Bare skriv i kommentarfeltet, ønsker, ideer, forslag.

Oppsummert 2021, så har det vært bra og jevn deltagelse. 

Januar: Kjærlighetsdikt- 6 deltagere

Mars: Klassiker - 5 deltagere

Mai: Frahylla- 6 deltagere

Juli: Annen kultur- verdensdel- 4 deltagere

September: Nytt norsk talent- 5 deltagere

November: Klassiker- 4 deltagere

Sjekk lista her, og hvis ditt innlegg mangler, så gi meg beskjed. Jeg ser at Åslaug, Beathe og jeg har deltatt i alle rundene. Tine og Augusta har deltatt i fem, Kleppanrova i 3 og Marianne i 1.  Juli og november hadde labrest deltagelse med 4.