torsdag 8. april 2021

Og solen går sin gang av Ernest Hemingway ( 1001- bok)

 Og solen går sin gang ( The sun also rises) var Ernest Hemingway sin gjennombruddsroman. Han var 26 år da boka kom ut, og ble betraktet som en moden debutant med stort unikt talent. Han hadde reist mye, streiftet omkring, tjente penger som journalist og skribent, skrev noen noveller. Stilen han ble kjent for, er også tilstede i denne boka. 

Jeg fant dette Bokklubb- eksemplaret i bokhylla til min svigersønn i Kabelvåg i påska. Jeg hadde lest ferdig mine medbrakte krimbøker og hadde ikke lyst til å lese mer i ekstra-boka jeg hadde med meg ( Natalie Ginzberg), da den ikke fenget. Jeg har lenge hatt planer om å lese mer av Hemingway og er glad jeg leste denne, selv om den ikke interesserte meg like mye hele veien. Det interessante er jo nettopp at dette var hans første roman, samt at jeg kjente igjen mye i boka fra livet hans slik det er blitt fortalt.


Romanen handler om Jake og kameratene hans og den starter i Paris. Vi blir kjent med Bill, Robert Kohn og Frances, Brett og Mike, og litt senere en spansk tyrefekter. Det er også andre personer med, men de er bi-karakterer.
De unge voksne drikker, fester, er rastløse, snakker om å reise, er mye på kafé i Paris. Jake skriver innimellom. Jeg kjenner igjen kafeene de går på fra andre bøker om Hemingway og gjengen han vanker med, som Select, Closerie de Lilas med flere. Select var jeg innom selv da jeg var i Paris, nettopp fordi det var en av Hemingways favorittkafeer de periodene han bodde i Paris. Der drakk jeg en nydelig Chablis.
Vindrikking er det mye av i denne boka, Jake er temmelig tørst, men vennene står heller ikke så veldig tilbake, bortsett fra Kohn som er mer forsiktig av seg. Kohn er jøde, pen og irriterende. Hva det er som gjør at han irriterer de andre så mye, er ikke helt lett å forstå. Han gjør egentlig ikke noe galt, bortsett fra at han etterhvert blir temmelig innpåsliten på Brett som han blir hodestups forelsket i. Kohn er sammen med Frances, men det forholdet har han gått lei av.
Jake og Brett er veldig gode venner, veldig nære, og glade i hverandre. Kanskje de skulle ha vært sammen. Jake gjør alt for Brett, kommer når hun trenger ham. Brett skal gifte seg med Mike, men hun er ikke så nøye på om hun treffer andre menn for romantiske utskeielser. 

Jake og Bill bestemmer seg for å reise til Spania for å fiske. De andre tre vil være med, selv om de ikke har erfaring med fisking. De må kjøpe fiskestenger . De skal komme litt senere, men må gjør noe først. De kommuniserer med telegram og avtaler å møtes på et visst Hotell i Pamplona. 
Jake, Bill og Kohn har et par bra fisketurer i Spania, etter en lang togtur hvor de ikke får lunsj når de vil pga en drøss pilgrimer fra (til?) Roncevalles som har booket plass i spisevogna. Jake bestikker kelneren så de får vin og noen smørbrød i kupeen. Det virker som en koselig togtur.

I Pamplona kommer omsider Brett og Mike og det utarter seg med masse festing og fyll. Mike er ekkel mot Kohn som begjærer hans kone. Det har han grunn til, siden Kohn og Brett hadde seg en helg i San Sebastian nylig. Det er fiesta i byen med opptog og etterhvert tyrefekting og folk fester døgnet rundt. Gjengen er på fylla, og Jake blir skikkelig dårlig, men kommer seg igjen. 3-4 flasker vin på en omgang skjer rett som det er. Senere drikker de også absint. Og det går med cognac og martinis alt etter som.
Det er mye i midten her som kjeder meg litt, gutteprat, gutta på tur, fyll. På slutten tar det seg opp med noen vakre naturskildringer og refleksjoner da Jake etter at fiestaen er over, ønsker å være alene og drar til San Sebastian for bading og avslapping. Han vil ikke dra tilbake til Paris og fortsette festinga, han har kjørt seg hardt.
Det er også noen veldig gode skildringer av tyrefekterarenaen på slutten, etter at vi har blitt kjent med unge Romero, 19 år, som de har falt for, men mest Brett som har forelsket seg i ham og innleder forhold med ham. Brett er 34 år, og det ender ikke så bra, hun slår opp med ham fordi hun føler seg for gammel for han, sier hun gjør det for hans skyld siden vennene hans mobber han for dama si. Kohn ble sjalu og banket opp Romero og skamferte ansiktet hans, men Romero greide å gjennomføre den siste tyrefektingen. 
Tyrefekting er en grusom sport, heldigvis er det vel nå forbudt. (tror jeg). Fælt å lese om at folk bejublet at de drepte disse dyrene.

I San Sebastian får Jake telegram fra Brett igjen. Hun trenger ham, kan han komme til Madrid ?
Den som leser får se.

Jeg synes det var en del merkelig oversettelse i starten av boka, men det tok seg opp, som også skildringene gjorde det. Ingen tvil om at også roman-debutanten Hemingway hadde en lysende penn, den gangen verden enda ikke visste hvor stor han skulle bli.

Interessant etterord av Haagen Ringnes.
Han skriver også at Hemingway var en stor beundrer av Gertrud Stein som også var en del av Paris-miljøet. 
Han siterer blant annet henne i starten av romanen:

"Dere er alle en fortapt slekt." Gertrude Stein i samtale.

Boka kalles også en skildring av The lost generation , den rastløshet som preget de unge i mellomkrigstiden.

1001-bok i Elidas lesesirkel for april, forfatter fra Amerika.

Andre bøker av Hemingway jeg har blogget om, samt bøker om han og annet:
Hjertet i Paris- om Hemingway og Hadley (her er det også bilder fra da jeg var på Cafe Select på Montparnasse i Paris)

Reiseinnlegg fra Hemingways Cuba  2016  (kafeene, hotellet i Havana, Fincaen der han bodde)


Ernest Hemingway: Og solen går sin gang, 216 s
Oversatt av Gunnar Larsen
Den norske bokklubben 1980
Lånt


13 kommentarer:

  1. Så gøy at du også leser Hemingway som 1001 bok i april :) Herlig å lese bøker hvor en kan kjenne seg igjen, det hjelper en forbi eventuelle langsomme passasjer i historien.
    Kjekt å lese om boken, selv om jeg nok ikke kommer til å lese den med det første :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant. Det ble litt tilfeldig pga at jeg fant den i hylla til E. Hadde tenkt å lese Gabriel Garcia Marquez. Mulig jeg gjør det også.:)
      Dette er nok ikke den beste boka til Hemingway, det er jo debutromanen, men den er kjent og verdt å lese hvis man er interessert i forfatterskapet hans.

      Slett
  2. Nå måtte jeg google min egen omtale av boka, for det er noen år siden jeg leste den. 2015. Nå fikk jeg ikke helt taket i om du likte boka eller ei? For meg var den helt ok, men toppet ikke helt. Husker nå jeg var mer opphengt i noen litterære teoretikere (leste den da jeg studerte på UiS) enn boka da jeg skrev omtalen, men den skremte meg ihvertfall ikke av Hemingway. Jeg så nettopp jeg hadde en novellesamling av ham liggende i ulesthylla. Kanskje omtalen din sparker meg igang med å lese den etterpå. Den Hemingwayboka jeg har likt best til nå er nemlig en annen novellesamling, Men without Women.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes den var mest interessant fordi jeg er interessert i Hemingways liv og forfatterskap. Boka likte jeg sånn passe. Noen partier var veldig gode, andre kjedet meg. Omtalen skrev jeg fort på flyplassen i Bodø, egentlig er den ikke helt ferdig. Jeg publiserte da det ble ropt boarding og jeg måtte springe på do. Da jeg kom fra do var det Gate closing, men jeg fikk være med heldigvis, og var sistemann. Typisk når jeg i utgangspunktet hadde veldig god tid. Blogginga sin skyld;) Flyet gikk et kvarter før tiden. Kom fortere hjem, i det minste.
      Skal rette opp litt her og der og gjøre den ferdig. Nå er jeg endelig på maskina igjen og slipper å streve med iPad-blogging.
      Hemingway har skrevet mye bedre romaner enn dette. Jeg har lest flere, og har vært i hjemmet hans på Cuba og på stamkafeen (en av dem) i Havana og hotellet han bodde i og skrev på da han var der. Interessant forfatter.
      Likte godt Den gamle mannen og havet, samt Klokkene ringer for deg og Farvel til våpnene. Lenge siden jeg leste de to siste og de kan jeg tenke meg å lese igjen.
      Leste en annen i Lines lesesirkel et år, husker ikke hva den het.
      Kan tenke meg å lese novellene hans også.

      Slett
    2. Har du lest biografien Hemingways Boat av Paul Hendrickson? Det er en solid biografi! Jeg syns den var velskrevet, men veldig tung. For deg som nok er hakket mer glad i Hemingway enn meg er den kanskje riktig så god? Ser Tine også leser Hemingway nå, og jeg har lagt klar novellesamlingen The Snows of Kilimanjaro for lesing i april. Dere smitter ;)
      Full forståelse for iPad-blogging. Ser ikke fram til det i 2 mndr. Skal kun ha med meg padda på tur i sommer...

      Slett
    3. Nei, den har jeg ikke lest, men jeg har en som heter Papa Hemingway av A.E.Hotcher, her, som jeg lånte av faren min for en stund siden. Og så har jeg lest Hemingways Cuba og den biografiske romanen Hjertet i Paris av Paula McLain, som jeg linket til i innlegget over da jeg kom hjem til maskina mi.:)
      Fant forresten en Hemingway-bok i kjelleren i dag, en som ble utgitt etter at han døde, den siste romanen hans. Tok den med fra pappa for et par somre siden da vi ryddet huset og jeg fikk ansvaret for å rydde bøkene hans. Den heter Sannhet ved soloppgang på norsk. Får lese den etterhvert. Har en stim av hans venners bøker å lese her nå, eller kretsen han var en del av i Paris, som F. Scott Fitzgerald, Gertrude Stein.
      Spent på hvordan du liker Snøen på Kilimanjaro, den vil jeg også lese:)
      Kjekt å ha tastatur til iPaden, selv om jeg ikke er helt fornøyd med det heller. Må rette opp en del etterpå.. Lykke til med iPad i to mnd:)

      Slett
    4. Eller: Ifølge Gyldendal var En varig fest han siste roman, fullført av hans kone etter hans død. Vet ikke når Sannhet ved soloppgang ble skrevet, men det var et ufullendt manus som sønnen ga ut, på norsk kom den i 1999, og er fra safari i Afrika. Spørs om det blir for macho for meg, vi får se..

      Slett
    5. Han la bort manuset i 1956, få år før han døde. *Note to self: https://bokelskere.no/bok/sannhet-ved-soloppgang/166205/

      Slett
    6. Det ser ut som du har full kontroll på Hemingway. Bioen jeg leste var på 700+ sider. Litt vel drøy, men sikkert veldig god om man er spesielt interessert i båten hans. Det var mye båt ja. Og safari.. Det siste der kan jeg lese, så kanskje er Sannhet ved Soloppgang faktisk noe for meg?

      Slett
    7. *det siste der kan jeg LIKE...

      Slett
    8. Båter er vel ikke mitt favoritt-interesse-felt, akkurat;)
      Så du kan like safari? Ja, hvis det ikke blir for mye dreping, så kanskje. Skjønt han fikk vel skutt noe, det viste hjemmet hans på Cuba med trofeer på veggene.
      Men romanen handler vel om mer enn det..

      Slett
    9. Ja jeg regner med at det blir litt mer enn skyting av dyr men settingen liker jeg. Har vært på fotosafari og sovet i telt på taket blant villdyr flere ganger. Namibia, Botswana, Sør-Afrika, Zambia. En fantastisk opplevelse. Men IKKE skyting av dyr. Det er for meg fullstendig horribelt.

      Slett
    10. Så spennenede at du har vært på fotosafari i Afrika. Det kunne jeg tenkt meg også. Har lenge tenkt p at jeg vil på safari i Afrika. Det blir nok en dag, det og:)
      - Skyting av dyr var nok mer akseptabelt på Hemingways tid, enn nå. Man må lese bøkene hans i det perspektivet, den tiden han levde i. Men det kan være trasig lese om lell.

      Slett