Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård. Omtale og løpende notat av samlesing.

 OPPDATERT 8.01.2020:

I går kveld ble jeg ferdig med boka. Jeg likte den veldig godt. Koste meg med lesingen. Under bildet kommer en kort omtale. 

Morgenstjernen er en omfattende, en mangfoldig roman. Lettlest og spennende som en thriller på det ytre planet, dyp og filosofisk på det indre.

Jeg har notert underveis i lesingen, se under, ikke les hvis du er redd for spoilere, men etterpå kan det godt leses. Siden jeg har skrevet så mye underveis, nøyer jeg meg med en meget kort omtale nå.

Vi følger ni personer gjennom to døgn. Det første døgnet dukker en stjerne opp på himmelen, mange lurer på hva den er; er det en ny stjerne, eller en supernova, kanskje en komet?

Mye merkelig skjer under stjernen. Fæle ting, fine ting, absurde ting.

Knausgård har med mange referanser til popmusikk, særlig fra 70-tallet, man kunne laget en egen spilleliste basert på alle låtene. Han refererer også til flere store filosofer, gresk og egyptisk mytologi, sjamanismen, til store forfattere (referansene er listet opp i notatene under).

På det filosofiske planet handler det i stor grad om døden, livet etter døden, grenselandet mellom liv og død, hva er døden, om tiden- og det er Egil som får oppgaven å binde det sammen i et essay på slutten. Det handler også om religion, om tro, om Bibelen. De evige spørsmål. Dette har også Knausgård behandlet i tidligere bøker. Det bibelske er spesielt behandlet i En tid for alt.

Mektig, storslått, spennende, en fryd å lese. Boka er tykk og det tenkte jeg ikke så mye over, sidene fløt avgårde. Knausgård har en veldig lett måte å skrive på, selv om han også behandler stoff som er temmelig tungt, som krever mer konsentrasjon (det filosofiske stoffet)

Vakre naturskildringer pryder flere av kapitlene, spesielt er det første om Solveig aldeles nydelig.

Det er mye som skjer i personenes liv i disse to dagene, dramatiske ting som sykdom, død, drap, fyll, utroskap. Personene jobber på sykehus, på institusjon for psykisk utviklingshemmede, i butikk, som journalist, litteraturprofessor, kunstner, hjemmearbeidende, prest, barnehageassistent.

Og det skal visstnok komme flere bind. Jeg gleder meg allerede.

Andre som har blogget om Morgenstjernen er Tine, Kleppanrova, Åslaug

Annet jeg har lest av Knausgård er:

Min Kamp 1-5 (6 gjenstår)

En tid for alt

Om Våren

Diverse essay 

Karl Ove Knausgård: Morgenstjernen, 666 s

Oktober forlag 2020

Boka har jeg kjøpt selv

NOTATER FRA LESINGEN:

----
Fra 4.01.2020: 

Hvis du er redd for spoilere, må du foreløbig holde deg langt unna dette blogginnlegget. Her legger jeg inn notater og refleksjoner underveis mens jeg leser. Beathe og jeg har startet samlesing og jeg håper hun kaster seg med i kommentarfeltet innimellom. (det må også gjerne andre gjøre)  Dette er ingen kapplesing, og ikke noe press om å komme først i mål, men det å lese sammen kan gjøre lesingen mer inspirerende siden vi kan lufte ting/diskutere underveis. Når jeg er ferdig med boka vil jeg skrive en kort omtale, som jeg setter først i innlegget, slik at de som ikke vil bli spoilet kan lese den.Det som gjør romanen egnet til å notere underveis er måten den er strukturert på.

Morgenstjernen handler om en enorm stjerne som viser seg på himmelen. Ingen vet hva for slags fenomen det er. Samtidig begynner merkelige ting å skje.

Vi følger ni personer gjennom to intense dager. Litt som i Jegere og sankere av Per Schreiner, men likevel annerledes.

Siden vi skal følge mange historier, og det er mange å bli kjent med, hjelper det på hukommelsen å notere underveis. Dette er også en tykk bok, den er på 666 sider (Dyrets tegn. Tilsiktet?)

4.01.2021. Jeg leste de to første kapitlene i går kveld, 3.01.2020.

FØRSTE DAG

ARNE (s.11- 51)

Arne er gift med Tove. De har tre barn, to gutter og en jente.

Tove er manisk. Hun bor i en hytte/vinterhave i hagen, og har et atelier der. Arne merker når hun blir manisk fordi da blir Tove mer og mer kaotisk og hektisk . Kunsten hennes gir ikke så mye mening.

Arne havner på fylla og prøver å skjule at han drikker. Han kjører i fylla. Han gir etter for Toves krav om å passe ungene, selv om han helst vil slippe. Han må lage mat også. (huff, stakkars mann;) Men vi skjønner at det er ganske ofte at dette skjer og at han må ta mye ansvar. Arne tenker en del på maskulinitet.

Tove tråkker på en av kattungene, som blir så skadet at Arne må ta livet av den. Han er redd han har begravd den levende etter å ha slått den i hodet med en hammer, men prøver å roe seg selv med å si at det bare er krampetrekninger.

Arne tenker på faren sin.

Arne oppdager at Tove ønsker å ha seg med Egil, en felles venn. Det liker han ikke. Han ber inn Egil, de drikker, men Arne vet ikke om det er noe i det Tove har skrevet. Men han kan ikke si det høyt. Arne liker Egil, selv om han synes han er tannløs og vanskelig å lese. Egil vet og kan mye, men eier ikke handlingskraft og gjennomføringsevne selv om han har gått på filmskole i København. Men det ble så sim så med prosjektene han satte i gang. Som om han mistet gløden. Egil har vært i India.

Arne er lærer/lektor og underviser i norsk og litteratur og snakker om den Dantes Guddommelige komedie, Iliaden og Draumkvedet, og Dødsriket som tema. Han blir lykkelig en kort stund etter Egil har dratt når han finner en gammel vinylplate og spiller The Wall. Det var foreldrene hans som spilte denne musikken, så da kan ikke Arne være så veldig gammel.  Ca 40, tenker jeg.

På slutten da Arne kjører i fylla, knaser det under bildekkene. Han stopper og ser at det er hundrevis av krabber på veien.

Har han vært på Cuba, han Knausgård, lurer jeg på. Vi opplevde massevis av landkrabber som krysset veien så vi måtte stoppe bussen da jeg var på Cuba for få år siden.

Mens krabbene oversvømmer veien, så lyser himmelen opp. Arne ser den enorme stjernen. Og Tove er ikke hjemme, sier datteren på mobilen.

Dette kapitlet, som kunne vært en novelle, minner meg en del om Knausgårds Min Kamp, de første bindene, hvor han strever med mannsrollen og farsrollen, samt det å leve med en psykisk syk kone.

Alkoholen, drikkingen, har også noe til felles med far-barn-skildringene i Min Kamp 2, da tenker jeg spesielt på Karl Oves far som drakk og farmoren. Kan Arne være et slags bilde på faren hans som drikker og hvordan dette virker på barna, et gryende problem?

Dyr: Katter, krabber

KATHRINE ( s.53 - 89)

En helt annerledes historie. Kunne også vært en novelle.

Kathrine er prest. Gift med Gaute, to barn; Peter og Marie. (bibelske navn)

Hun er på seminar i Oslo med kursholdere som var lærerne hennes på teologistudiet. Hun tenker seg tilbake, er full av spenning, dette gir ny liv til et tilstivnet ekteskap og hverdag.

Livet som ung student da de oppdaget sannheter, men livet som senere ble reprise, alt de så for seg, drømte om, alt som skulle komme, så ble det ikke slik. Men hva har hun å være misfornøyd med? Midt i livet, godt ekteskap, god jobb, snill mann, god økonomi. Hun bidrar også i oversettelser av Bibeltekster.

Det er refleksjoner over bibelhistorien, religion. Som også En tid for alt i stor grad handlet om.

Kathrine får plutselig ikke lyst til å dra hjem til Bergen. Hun vet ikke hvorfor. Det kommer brått over henne. Hun holder på å miste flyet, og blir tilsnakket av en mann, som plutselig er på flyet når hun kommer inn i kupeen. Hvordan kunne han være der før henne?

I Bergen tar hun inn på hotell og ringer og sier hun ble forsinket. Hun ringer sin mor og bryter sammen . Hun er i en krise. 

Tema utroskap kommer på banen. Hvordan lyve uten å få det til å fremstå slik. Gaute spør henne likevel når hun kommer hjem. Har hun vært utro? Hun vil ikke svare på det.

Hun roter seg inn i noe. Hvorfor blir hun så tverr? Hun gjør det jo værre for seg selv.

Kathrine skal forberede en begravelse til en mann som ingen kommer i. Det er noe av det tristeste, synes hun. At ingen kommer. Men begravelsesbyrået har ikke funnet noen pårørende, venner eller kolleger.

Kathrine får sjokk når hun ser hvem som ligger i kista. Mannen fra heisen, Gardermoen, flyet.

Stemningen i begge kapitlene minner meg om The Tree of life, filmen med Brad Pitt og Melancholia av Lars von Trier. Litt dommedagstemning. Og var det ikke noe med en ekstra stor måne der? Begge filmene kom i 2011.

Jeg gleder meg til å lese videre. Neste kapittel er om:

Lest 4.01.2020:

EMIL ( s. 91-112)

Ung mann som jobber i barnehage. Kjæreste med Mathilde, som jobber på hotell, der en prest nettopp tok inn. Det synes hun var merkelig. I egen by, midt på natta. Ekteskapsproblemer? Hun var også på apoteket og kjøpte graviditetstest. (kan forklare de ustabile følelsene- jeg tror presten er Kathrine fra forrige kapittel) Mathilde lurer på om grunnen er ekteskapsproblemer.

Emil går fra lille Liam på stellebordet for å hente noen våtservietter. Liam faller ned, og blir helt stille. Men virker ellers fin, så Emil velger å ikke si noe om det. Det plager ham veldig etterpå. Hva hvis hjerneskade- hjernerystelse. Hadde han fortalt det, kunne foreldrene tatt ham med til legen.

Emil spiller i band. Det går mye i 70-tallsmusikk sånn ellers. Emil er følsom og lar seg såre for litt erting rundt en tekst han har skrevet. Men heldigvis går han tilbake til gjengen etter å ha gått fra dem med vonde følelser.

Han går hjem om kvelden og opplever noe merkelig. Fuglene synger, det blir veldig lyst og en stor stjerne viser seg på himmelen.

En mann kommer ravende fra skogen , vill i blikket.

Er det Arne som kommer?

Jeg tror det er en link her til Kathrine og Arne.

70-tallsmusikken går også igjen. Pink Floyd, en annen LP.

Det var ekkelt å lese om Liam, fallet på golvet og mulige skader. Ungdommens dårlige samvittighet, kval, hvordan gjøre dette godt igjen? Han får sikkert høre om det i barnehagen hvis det skjer noe med Liam. Hva da?

ISELIN (s.113-153)

Ung kvinne, 20 år, jobber i butikk. Hennes gamle lærer dukker opp og inviterer henne med ut. Hun får angst og gjemmer seg på do. Han hadde tro på henne den gangen hun selv ikke hadde det.

Tilbakeblikk til skoledager på gymnaset (faren hennes kalte det det, selv om dette er i nyere tid). Hun er da 16 år, ny skole, kjenner ingen, føler seg tykk, utenfor. Får ikke venner.

Bestemmer seg for å holde fest i huset til moren der hun bor. Mor jobber i Oslo er borte mesteparten av tiden. Inviterer gamle venner og bekjente, det kommer mange flere, 50 stk. Det går over styr. Fire jenter fra den den nye klassen kommer og de drar fort, de føler seg ikke vel. Ryktene om "bondefesten" går, og Iselin kobler seg fra for å holde ut, stenger seg inne i seg selv.

Hun er flink til å synge. Lærer Martin Ommundsen ser det.

Ser henne.

Mor kommer hjem og blir rasende. Jenta drar til faren sin. 

-

Tilbake til nåtiden. Det er en veldig varm dag i Bergen. Iselin dro ut på byen istedet for å møte Ommundsen,  tenker på menn, og på Jonas, sminker seg, føler seg som en Midt-Østen-gudinne. Får en hallusinasjon om at det brenner. Hun roper og skriker, og alle ser rart på henne.

Hun går ut og drar til Opera for å treffe Ommundsen likevel. Han sitter der med kjæresten. Hun tar en cola og får sagt at hun var glad for at han støttet henne den gangen. Så går hun og opplever er rart lys, som blir stadig sterkere. Og på himmelen, den vakreste stjerna , en megastjerne. Bilder av stjerna begynner å komme på Instagram, fra hele verden

-

Hjemme banker det på, det dundrer på døra, en gal, vill mann vil inn. Iselin tror han er dopa.

Er det Arne ?

En trist historie om en ungjente som føler seg utenfor og ikke greier det hun så seg fore. Det ble nok ingen psykologistudier. En sårhet i teksten; en mor som var mer opptatt av å holde huset fint enn å se datteren. Far som bryr seg, men som har skaffet seg ny kone og barn. Aldri enkelt det der.

Dyr: Rotter

Annet: Sang, hun synger, skriver tekster.

Musikk som høres: 70-talls: Queen og Aretha Franklin. Moderne: Ariana Grande og Coldplay.

Hallusinasjoner- på kafeen.

SOLVEIG (s. 157- 191)

(lest på senga)

Kvinne i 40-årene, operasjonssykepleier, tidligere Rikshospitalet, nå avdelingsleder i hjembygda.

Datter, Line, ca 20 , student, leser exphil. Kommer hjem for å lese til eksamen, ta livet med ro.  Solveig bor sammen med sin eldre, pleietrengende mor, som knapt kan snakke, Klar i toppen, antagelig, men fysisk skrøpelig.

Solveig betrakte datteren, vurderer, klærne, innesluttheten, mangel på ansvar. Gjemmer Line seg i de store klærne, feks?

Solveig blir kallet til en operasjon, hun bistår med sine ferdigheter, innimellom. Vi blr kjent med to pasienter, Inge og Ramsvik. Inge er gammel venn, kjæreste? Solveig føler noe. Men han er gift, kona og barna besøker ham, Herregud det var mange år siden de var venner.

Ramsvik e døende, operasjonen på hjernesvulsten gikk ikke så bra. Respirator kobles fra, organenr skal fjernes for å gis til andre. Vi følger prosessen tett på.

Så skjer det merkelige.

Ramsvik våkner, han lever.Døden er irreversibel sier legen, men Solveig tviler, undrer seg, er sjokkert.. men han var døs, nå lever han. de må lappe han sammen igjen.

Mye styr, noen mener han bør dø igjen.

Ute ser Solveig stjerna, megasjerna, så vakker. Så vakkert. Inge ser den også, den nys stjerna.

Solveig uroer seg for Ramsvik, for Line, pusten, pusten. Mangel på pust. 

Det er mange fine naturskildringer i dette stykket, nydelig skrevet, en nytelse å lese.

Knausgård på sitt beste.

Dyr: Hjort, fugler; duer, kråker.

Musikk: Eurythmics : Here comes the rain again

Forsvunnet: En brosje, mormor blir fra seg.

Hallusinasjoner- pga hjernesvulst.

Lest: 5.01.2020:

KATHRINE ( s,.193-210)

Lydbok.

Presten Kathrine skal begrave den døde. Hun tenker på det merkelige med treffet på Gardermoen og på flyet. Kan han være en tvillingbror av avdøde?

Nei, det er rart, hvorfor kommer han da ikke i begravelsen.

Gjennomføring av begravelsen uten gjester, kun to begravelsesbyråfolk. Vi hører talen, Deilig blir jorden opplest. Siden jeg nå hører lydboka er det som å høre på en andakt på radioen.

Etter begravelsen blir Kathrine fornærmet av den ene, noe om teologi, tro, som går på hennes integritet løs. Hun blir kjempesint.

Og så er hun antageligvis gravid. Fortvilelse. Hun vil ikke ha flere barn med Gaute.

Religionstanker. Fortvilelse. Det lille livet og det store.

Rart å høre på lydbok, men det funker. Lasta den ned fra Bookbites, innfall, tenkte det kan være kjekt å gå tur med denne boka, siden den er så oppstykket i historier. Ulempen er at man kan miste noe av språket, det fine med å lese Knausgård. 

Men jeg skal nok mest gjøre det siste. Lese selv. Når jeg hører lydbok innimellom, kan jeg fint gå tilbake i papirutgaven å lese noe på nytt.

Merker at jeg ikke har det noe travelt med å lese denne boka. Det er noe med språket til Knausgård, jeg er i det, det går av seg selv, jeg tenker nesten ikke på at boka er på 666 sider.

Bortsett fra når jeg leser på senga, da er den litt tung å håndtere.

Ut på tur.

JOSTEIN ( s 211 -259)

Lydbok på tur.

Middelaldrende mann, journalist- omplassert fra krim til kultur- gift med Turid. de har en hjemmeboende sønn i tyveårene, som falt av universitetsstudier før han hadde begynt, å reise til Oslo ble for tøfft. Siden har han holdt seg hjemme, gamet, sovet, levd et innesluttet liv. Jostein tenker på ham som en taper, dessverre, noe Turid aldri vil innrømme. 

Jostein hater psykologiseringer over alt mulig, men akkurat når det gjaldt sønnen gjorde han et unntak da han spurte Turid om sønnen, ole, kanskje var deprimert? Jostein konkretiserer undringen sin, og har rett i det han sier, etter mitt skjønn, mens Turid dessverre bagatelliserer det, sier han "alltid har vært sånn". Stille, spist lite.

Jostein er en uhøvlet mann, grov i munnbruk og tanke. En tøffing, macho, litt bitter? Innleseren, en mann, som leser på bergensk, bidrar nok til inntrykket av det ubehøvlede.

Han drikker mye, tenker mye på damer, fasonger, kropper, betrakter dem i et seksuelt lys, begjærer, vurderer, vraker.

Han intervjuer en kunstner som har malt bilder av skyer. Han er ikke nådig, han skriver et lite flatterende intervju. Når han ser bilde av henne på nytt, ser han andre ting, han synes hun er vakker og får lyst på henne. Han drar på festen der hun er, kommer i prat med henne, besvimer. Hun liker ham ikke, han prøver å rette på inntrykket. Så går han.  Han treffer kolleger på et utested, ringer hjem. Drikker masse. Blir full, diskuterer.

Treffer kunstneren, blir med henne på hotellrommet. Mye rart skjer, han besvimer på nytt etter å ha blir avvist. Faller i et sort hull, ut av kroppen- opplevelse. han tar de tpå kontoen for at det med besvimelser ligger til familien. Kunsteren blir bekymret. Kanskje han har hatt et drypp?

Det blir sex på ham til slutt. Han blir oppringt av jobben, må ut på oppdrag, tre av fire forsvunne gutter er funnet drept.  Det ser ut som det er rituelt. Tanker leder til kirkebrannen av satanistband-medlemmer for noen år siden. (Greven, her kalt Heksa)

Noe skjer på himmelen, det ser ut som brann, før stjerna kommer til syne. Jostein prøver å skrive dikt, om den nye stjerna. Om taxinetter. Stjerna fascinerer ham. Han ringer kona og ber henne se på stjerna.

En himmel i brann. I dag mens jeg gikk og lyttet til Josteins historie.  Brannen på himmelen speilet seg i metrobussene som gikk forbi og vinduene på husene. Underlig.. siden hans himmel også sto i brann.  (foto: Anita Ness)

TURID ( s 261- 292)

Hu kor det går unna med lydbok.. Starter med lydboka, går over til lesing etter en del sider, da jeg igjen kan sette meg ned. Kvinnelig innleser.

Turid er kona til Jostein. Hun er bekymret for sønnen Ole, men i dette kapitlet har de en god tone når de snakker sammen. Han er annerledes, synes hun. Litt lettere, akkurat som han har bestemt seg for noe. Hun ringer Jostein for å snakke om det.

Hun drar på jobb. Institusjon for psykisk utviklingshemmede, flere er voldelige.  Hun hater avdelingsleder Berit som hakker på henne hele tiden.

Turid har skiftet fra dag til natt, fordi hun er redd en del av pasientene. Mange ansatte er dørvakter, store, sterke menn, som takler de utagerende beboerne.

Noen onanerer i krokene, andre ligger alene på rommet utskitt. Flere går rundt og skremmer ansatte og hverandre. En åler seg rundt i gangene.

Turid har en brist, hun sjeler Sobril når hun er på vakt. På denne vakta finner hun ikke nøkkelen til medisinskapet, og blir desperat.

Hun går ned i 1.etasje for å prøve der, men da skjer det ting. Kenneth springer ut, naken, vill, ut i skogen. Hun vil få skylda, hun får sparken, hun må finne ham.

Noe annet merkelig skjer, fugler på himmelen, store fugler. Hegrer? Hu ser barneansikt i den ene og vifter det av seg. Har sikkert en naturlig forklaring. Lyset, feks.

Før dette ringer hun Ole flere ganger, får ikke svar, blir bekymret, ringer Jostein.

Dyr: Fugler, hegre.

Forsvunnet: Nøkler

Er Kenneth mannen som kommer ravende ut av skogen?

ARNE (s.293- 315)

Kræsja i fylla. Får hjelp av Egil. Krabber. Hodeløs katt. Grevling i huset.

Tove psykotisk?  Ingvild datter redd.

Dyr: Krabber, katt, grevling.

KATHRINE (s.317- 342)

Gaute sjalu. Mor bekymret for vennen sin. Kathrine bekymret for mor siden hun ikke ringer tilbake.

Venner , Sigrid og Martin med barn, på middag. Filosofisk samtale. Niezste. Gjenkomsten.

Religion.Gud.

Supernova, den gamle boka om tegn. Har skjedd flere ganger at ny stjerner har dukket opp sier Martin. (evig student)

Kathrine føler uro, ubehag, noe vondt vil hende. 

Hun ser mannen fra flyplassen igjen. Dobbeltgjengeren. Paret i bilen, dama som ser rart og skremt på henne.

Gaute oppdager gravi-testen. Duket for krangel. K orker ikke.

Mor melder utpå natta, Mikael hadde fått hjerneblødning. På sykehuset.

Dyr: Rev

 ISELIN (s343- 350)

En mann kommer ravende , han som dundrer på døra. Iselin er livredd, men stil slutt åpner hun for ham. Han er dopet. Han bor i huset, og hyler og skriker. Hun blir redd, men går likevel ned til han fordi det er så fælt å høre på. Hun ringer foreldene, som forteller at han er savnet. De er selv i Amsterdam.

De ringer politiet. Når politiet kommer, finne de han ikke.

Iselin skjønner det ikke. Har hun hallusinert?

JOSTEIN ( s. 351- 366)

Han tar taxi til skogen de åstedet for de grusomme drapene har skjedd. Han lister seg gjennom skogen, og blir tatt av tre politimenn, men blir løslatt når han kommer til stedet der teknikerne og resten er. Han blir gjenkjent av noen i politiet,, sjefene.

Han tigger seg til å se guttene. Synet er grusomt.

Turid har ringt 47 ganger. Han tar ikke telefonen.

Han håper han får tidenes sak, og er lykkelig med tanken på at det endelig løsner, for ham journalisten.

TURID (s.367-373)

Turid springer i skogen etter Kenneth, roper etter han.

Hun ser et bål, og nærmer seg.

Hun ser plutselig Kenneth, som virker slapp. Og deretter skjer det det mye rart. En skygge ut fra et tre, en fugl med skjell.

En mann med tre fletter, med stort tungt hode. enorme hender som bærer et kar, han har gule øyne og ikke er et menneske likevel, og Kenneth faller til bakken.

Dyr: Fugl

Litt Twin peaks-stemning

Det utarter seg med merkelige og fæle hendelser

ANDRE DAG 

Lest 6.01.2020.:

EGIL (s.377-449)

Dette var et langt kapittel. Jeg startet å lese dette på senga i går, men ga meg etter noen sider, da det begynte å bli veldig filosofisk og jeg rett og slett var for trøtt for det. Filosofene får man holde seg til når man er mer våken. Tankesprangene til Egil er også ganske springende, det bærer preg av stream of conciousness.

Kapitlet om Egil er lite handlingsdrevet, selv om det er noe handling i starten og på slutten, da han får beskjed om å ta i mot sin 10 år gamle sønn for en uke (noe han ikke ønsker på så kort varsel) og etter at han faktisk tar i mot ham, på slutten.

Vi får vite mye om Egil, hans historie, oppvekst, hvorfor han er som han er. Han vokste opp med en rik far, skipsreder og moren som var en annen type, med mer dybde, men ganske kaotisk av seg. Egil var litt "puslete" som barn og irriterte faren, særlig når de var sammen med andre.

Foreldrene skiltet seg da han var 16 år. 

Egil leste mye, tenkte mye, og ble tidlig opptatt av tanker om frihet og om filosofi og litteratur. Det er flere litterære og filosofiske referanser i teksten, samt at han var opptatt av religion, Gud, bibelen og ble på et senere tidspunkt omvendt. Han nevner også et par ganger Kathrine, fra gymnastiden, ei jente som han likte godt. Hun var religiøs. (er det vår prest Kathrine han snakker om?)

Det er mange filosofiske og religiøse betraktninger her som sagt, og til slutt får det også en sammenfatning i forhold til Morgenstjernen, med bibelske referanser. Morgenstjernen var Lucifer, utstøtt av Gud, Guds sønn, er også lik Jesus, Guds sønn. Lucifer for til Dødsriket. Gjenkomsten nevnes noen ganger, også ifb fra en tekst av Nietzsche.  Egil snakker også om hva tanker er, hva ord er, hvor lett tanker forsvinner, og om en visjon han hadde, samt et alvorlig sammenbrudd han hadde da han var ung og dro på loffen i Europa og ble angstridd på et hotellrom i Athen. Heldigvis fikk faren sendt noen til å hjelpe han til å komme seg hjem. Han fikk opphold på privat sykehus i 6 måneder.

Nuvel, sikkert derfor han kan forstå Tove så godt.

På slutten regner, tordner og lyner det. Victor sover, men våkner av et ansikt på ruta og blir livredd. Nå trenger han faren som han har avvist siden han kom. Egil var en stund ute og gikk og mye var merkelig. Bål i skogen, ingen folk der, lyn som slo ned, et dyr som lager rare lyder, turister på stranda. Han får telefon fra svensk venn om de drepte ungdommene fra Kvitekrist, og blir oppfordret til å lage ferdig dokumentarfilmen han en gang startet på fra det miljøet og om bandet. Da begynner han å tenke på frihet igjen, frihet og vold, og de ungdommene som levde ut frihet hemningsgløst og volden var en del av det. Anarkismen som Egil fant seg tilrette i i ungdommen, kan få mange utslag.

Referanser: Kaj Skagen, Jens Bjørneboe, Hemingway, Dostojevskij, Heidegger, Nietzsche, Kirkegaard, Hans Jonas (jødisk filosof som skrev om gnostisismen) Bibelen.

Dyr: Fugl/dyr som lager merkelige høye lyder

SOLVEIG (s. 452- 

Krysspress mellom pleietrengende mor som må på sykehuset og datteren som vil ha henne hjemme.

Dyr, duer, hjorten.

Musikk: Beethoven 7.symfoni, Eurythmics

VIBEKE

Gift med arkitekt, som fyller 60. Han er 25 år eldre enn henne. Et barn 2 år.

Finner en ungdom i boden i kjelleren. Er det savnede Jesper?

ARNE

Strever med Toves psykose. Får henne lagt inn. Mora hans kommer for å passe barna, Bebreider ham.

Pakker sammen i sommerhuset. 

Drar til Egil for å spørre om hjelp. Ingen der.

Musikk: David Bowie (Tove orker ikke Blackstar, han setter på et annet Bowie-album), Peter Gabriel.

Referanse: Heidegger

TURID (s. 555- 570)

Turid er i skogen med den skremmende skapningen. Kenneth ligger utslått på bakken.

Han kvikner såpass til at de kan dra tilbake til institusjonen.

Turid er sliten og bommer røyk av kollegaen og setter ute og røyker. Hun sier ingen ting om det som har skjedd. Han sov mens hun var i skogen og lette etter Kenneth.

Hjemme igjen , finner hun ikke Ole, sønnen. Hun leter, stadig mer febrilsk, engstelsen øker, redsel, hva har skjedd? Katastrofetanker.

Og, det værste har skjedd.

Hun finner ham i bua ute, med hagla på knærne. Han har skutt seg.

Hun ringer, ambulansen kommer. Det er puls. Hun blir med på sykehuset.

Overlever han?

JOSTEIN (s 571-609)

Jostein kommer hjem etter den heftige natta, men finner ingen hjemme. Ser at Turid har ringt ca 60 ganger. Han ringer, får ikke svar..men etter en stund får han kontakt og får vite at de på sykehuset og at Ole har prøvd å ta livet sitt. Josteins reaksjon er sinne, fortvilelse, at gutten kunne finne på noe sånt.

Han går mot bilen, så svimer han av igjen, faller i det sorte hullet, for tredje gang på kort tid. Blackout, merkelig opplevelse. Men denne gangen, er det hjerteinfarkt, rekker han å tenke, før vi blir med ham på en reise i skogen , en reise mellom liv og død, i død, han ser mye, vandrer, leter etter Sønn, kommer til en elv, der det er en flåte, møter dauinger, får forklart at han er i Ingenting, på andre siden er de døde, men man kommer bare ikke dit sånn uten videre.

Han får vite at han ikke kan hjelpe Sønn.

Sønn vil ikke tilbake til livet, men kommer han tilbake likevel?

6 sverd. Rider White tarot. Foto: pinterest.

Jostein våknet opp på sykehuset etter 13 dager i koma. Han hadde verken hjerteinfarkt eller slag. Han er opptatt av Turid og Ole, om jobben sin, djeveldyrkerne, avisartikkelen. Sykepleierne sier at det har skjedd så mye, historien om drapene har folk sikkert glemt nå.

Ole svever enda mellom liv og død.

Stemning:

Murakamisk, som fra Kafka på stranda og 1Q82. 

Twin peaks.

Gullhår og de tre bjørnene. hvem har spist av tallerkenen?

Om døden og de døde

Et essay av Egil Stray (s.611-664)

Filsofering om livet etter døden, trekker fram de greske mytene, Iliaden. Om søvn og død, Thanatos og Hypnos. Grensa mellom liv og død.

Drømmebevissthet. Sanseapparatets bevissthet.

Egyptisk mytologi.

Alle mytologiene, kulturen har noe til felles når det gjelder dette, opptatthet av Døden, dødsriket, riter.

Grenselandet, livet etter døden.

Sjamanismen i flere kulturer. Dionysus. Orfeus. Nietzche. Troja, Akilles. Oddysevs.

Tiden, hva er det.  Tid finnes ikke.

Diverse referanser fra de greske filofoene, fra mytene, fra J.W. Dunne, Nabokov, Heidegger

-

På slutten av essayet får vi et stykke hvor Egil er på nattoget og ikke får fred av en han deler kupe med. Viser seg at denne mannen er i sorg over sin 6 år gamle datter som nylig er drept. Påkjørt.

Han skal i begravelse i Bergen og Egil blir bedt om å bli med. De drikker tett.

Han heter Frank.

Begge ser jenta, som er Franks datter. Frank han fortalt Egil at han ser døde mennesker, men Egil tror ikke på sånt.

Nå tror han ikke sine egne øyne, men han har sett henne.

Så kommer moren hans, moren til Egil, kommer og forsvinner. Egil sier hun har vært en god mor. Hun har tydeligvis dårlig samvittighet.

Og i går kveld dukket det opp ei ny stjerne opp på himmelen.

Den lyser der oppe over meg nå.

Morgenstjernen.

Jeg vet hva den betyr.

Den betyr at det har begynt. (s.664)

The Star. Representerer Håp og sannhet. Thalia Took magical art. Foto: Pinterest.