Nå hoper det seg opp med bøker jeg ikke får skrevet om underveis. Tingen er da å skrive noen korte omtaler av bøker jeg anbefaler videre. Jeg anbefaler to krimbøker - hvorav en er helt ny- og en norsk roman, ikke-krim fra 2020.
Helene Uri: Katalog over mine menn, 250 s
Gyldendal 2020
Lånt på biblioteket
Jeg har lest en del av Helene Uris romaner før, og har stort sett likt dem. Jeg synes hun skriver om interessante tema.
I denne romanen dreier det seg om galleri-eier og kunstner Margrete Ecker, noen og femti år.
Hun er vakker, omsvermet av menn, svingende i humøret, livsglad, drikker og røyker en del, rotete og vinglete, og så har hun et svakt hjerte. Hun er født med en hjertefeil, og lever med risikoen for å bli alvorlig syk og dø. Det preger livet hennes, hun lever som om hver dag er den siste, ifølge seg selv
Hun har en sønn; Sverre, 25 år, som er jurist og jobber i Helsedirektoratet. Sverre har hatt lite kontakt med sin far de siste årene. Faren var en kort affære for Margrete. Margrete har ikke hatt lange forhold, hun har ikke ønsket å gifte seg på grunn av sykdommen sin.
Sverre har vokst opp med en konstant bekymring for sin mor.
I boka blir historien om Margrete fortalt gjennom flere menn; sønnen Sverre, snekker-vennen Kai som skal bygge bokreoler til henne, tidligere elskere/kjærester, hjertelegen hennes og faren til en ung hjertedonor.
Margrete blir på et tidspunkt så syk at hun må ha hjertetransplantasjon, og et nytt friskt hjerte får hun fra en ung mann; Kristian, som døde etter en bilulykke.
Det mest hjerteskjærende i boka er å lese om denne faren sin sorg, hvordan han skildrer prosessen fra de får vite at sønnen har vært i bilulykke, havnet på Ullevål, håp, tro og så er han død og hva skal de gjøre med organene hans..
Sverre Ecker får vite hvem denne donoren er, ved å følge med i aviser dukker navnet på en forulykket mann opp, og han søker seg fram til navnet på foreldrene og tar kontakt etter en stund.
Sønnens historie er også vond, vanskelig, men øm og full av kjærlighet for sin til tider grenseløse og håpløse, men sjarmerende mor.
Tankevekkende og leseverdig roman. Man lærer noe om hjerter og transplantasjons-prosessen, i tillegg til at det er et gripende drama.
ANBEFALES!
Andre fra Helene Uri jeg har lest og/eller blogget om:
Mohlin & Nystrøm: Det siste livet, 533 s
Kagge forlag 2021
Forhåndseksemplar fått av forlaget
Det er alltid spennende med en ny krimserie, et nytt forfatterpar. Kagge lanserte denne som årets store krimnyhet, og boka vant tittelen som Årets krimdebut i Sverige i 2020.
Jeg leste boka på vei hjem fra Lofoten i juleferien, og med lang ventetid i Bodø mellom to fly, så gikk tiden unna med denne boka. Råspennende, er kortversjonen fra meg.
Forlaget omtaler boka slik:
"Datteren til sjefen for en av Sveriges mest suksessrike bedrifter forsvinner sporløst i Karlstad. Hun antas myrdet, men kroppen blir aldri funnet.
Ti år senere blir FBI-agenten John Adderley vitne i en høyprofilert rettssak i Baltimore, og som beskyttelse får han ny identitet. Han krever å bli utplassert i Karlstad, og snart er han i jobb på politistasjonen i den svenske småbyen.
Det blir raskt klart for leseren at John har skjulte motiver for å oppsøke nettopp dette stedet – og når han begynner å grave i den gamle forsvinningssaken, er det ikke bare av profesjonell nysgjerrighet. Samtidig vokser uroen for at hans virkelige identitet skal avsløres, og han får stadig større problemer med å balansere alle sine hemmeligheter."
Å skrive om en spennende bok en stund etterpå, er ikke alltid like lett. Den umiddelbare opplevelsen er delvis borte. Men dette er en bok jeg ikke glemmer, en som sitter i som en spennende krimroman, en spennende thriller og med en politihelt som jeg har lyst til å følge videre. John Adderley går sine egne veier, han har traumer å slite med, han har en fortid som gir ham sitt å slite med. Han er vant til en måte å jobbe på fra FBI som ikke passer like bra i en småby i Sverige, noe han smertefullt får erfare.
Historien om ungjentene er ikke original, men den er godt skrevet. Jeg ble nysgjerrig på dem, fikk vondt av dem. Her snakker vi psykisk helse, selvmordsforsøk, rusproblematikk og klasseskiller. Og hva er det med de tatoveringene som jentene har på armen sin, med tre ruter som det settes kryss i når de har oppfylt en av de tre tingene de vil skal skje før de dør.
Et tema er også skyld og dom, sneversyn hos politiet, trangen til og presset på å få en dømt, en skyldig og hvordan man kan kjøre seg fast i spor.
Godt skrevet, godt laget, spennende og trist, og med karakterer jeg vil følge videre. Gleder meg til neste bok i serien.
ANBEFALES!
Myriam Bjerkli: Djevelens yngel, 399 s
Capitana 2020
Leseeksemplar fått av forfatteren
Denne boka er det mye lenger siden jeg leste. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har blogget om den før, men tiden og livet gikk avgårde og mange bøker har blitt lest siden denne. Det er en knallgod krim, men jeg må si som jeg skrev over, det er ikke lett å skrive om bøker lenge etter at de er lest. Spesielt ikke så spennende krimbøker som dette, hvor man sluker boka mer eller mindre. Derfor er det greit å ha forlagets omtale for å gi en kort versjon av handlingen. Fordelen er at jeg ikke røper så mye, som det er lett å gjøre hvis jeg skriver rett etter at boka er lest, fyllt opp av det skrekkelige jeg har lest.
Forlaget om boka her:
"
Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal.Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt? Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin?
Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene. Har de tre sakene noen sammenheng?
Dette er den siste boka i Kodal-trilogien. Hver bok kan lese frittstående, men vi møter de samme menneskene i ulike roller gjennom bøkene. Og i denne siste dras trådene tilbake til Mari, som forsvant i Lille Linerle."
Jeg har lest de andre to bøkene i Kodal-trilogien, og har blogget om dem her:
Tematikk: Mishandling, overgrep, kidnapping av barn.
Dystre temaer, og av og til er det såå vondt og hjerteskjærende å lese disse bøkene som Myriam skriver. Det er jo det når det handler om barn.
Denne boka og serien i helhet anbefales sterkt! Bjerkli er av våre nykommere på krimfeltet de siste årene, blant gamle travere og befestede krimdronninger som Lindell, Teige og Fossum, og hun fortjener å få en økende leserskare.
Les gjerne andre bloggeres mer utfyllende vurdering av boka:
Ønsker dere med dette en god og gjerne kriminell lesehelg:) Hva skal du lese i helga?
Ikke lest noen av disse, men fikk lyst til å lese Uri sin og Bjerkeli har jeg lenge vurdert.
SvarSlettI helgen skal jeg lese ferdig Bulgakov og Cusk samt begynne på et krim manus.
Ha en fin helg, Anita🙂
Så bra. Tror du vil like Uri sin, Bjerkli sin også, selv om den er tøff- og du ikke leser så mye krim.
SlettInteressant bokvalg du leser i helga. Dets toppet opp med meg og Cusk, men hun er ikke glemt. Har to her som skal leses, i den trilogien.
Ellers skal jeg lese ferdig Rasende binne, Macbeth og Fallet. Om jeg rekker noe mer, aner jeg ikke. Har tenkt å lese Trost i taklampa av Prøysen også. Bib-lånt.
Takk og fin helg til deg også.:)
Har heller ikke lest ferdig den trilogien av Cusk men de skal jeg ta fatt på innen et par måneder. Nå vil jeg lese litt klassikere fremover med noen nye innimellom.
SlettSnart ferdig med bok nummer to i septologien til Jon Fosse også, på lyd.
Har faktisk lånt flere av Camus på Bookbites, blant annet Fallet!
Så har jeg den tegneserien du nettopp har lest, kanskje jeg får anledning til å begynne på den også.
Fikk en annen tegneserie i dag, uoppfordret fra Gyldendal. Blasfemi heter den og var egentlig tenkt å legge den vekk men så viser det seg at den handler om Arnulf Øverland og da ble den litt mer interessant.
Trodde du hadde lest trilogien. Men da er vi to som ikke har.
SlettHar en ambisjon å lese fra hyllene- sterkere enn før- og føler jeg er godt i gang. Samt klassikere. Men noe nytt innimellom.
Gyldendal har glemt meg. Har sendt svar på to nyheter om at de ønskes, men får verken svar eller bok.
Men da leser jeg heller noe annet istedet. Nok å ta av.
Men den om Øverland virker jo spennende.
Septologien er også på vent her, nummer 1.
Fallet er ganske interessant. Har ca en tredjedel igjen.
Helene Uri sin bok skal jeg lese. Ha ne fin helg:)
SvarSlettSå fint. Spent på hva du vil synes:)
SlettTakk og fin helg til deg også:)
Helene Uri sin bok har jeg hatt lyst å lese, men har ikke kommet så langt. Har lest Hålke og Fordi jeg elsker deg, men med tilsammen syv prikker på terningen, ble det ikke det helt store.
SvarSlettDu minner meg på at jeg må lese Bjerkli sin bok, har lest de to andre.
God helg Anita!
Lurer på om jeg leste Hålke, husker ikke helt.. Kunne ikke gjort rare inntrykket uansett. Måtte google- Jo da, den har jeg lest. Klaustrofobisk og trist om det eldre ekteparet.
Slett-
Denne er helt annerledes.
Og Bjerkli sin må du ikke glemme:)
Takk, det samme Tine:)
Bra du nevnte Hålke, for når jeg søkte på den i bloggen min, kom den jo opp med et ganske fyldig blogginnlegg..
SlettVi var ganske samstemte ser jeg. Fikk linket den inn i innlegget over.
Som Tine ble jeg også påminnet om å lese bok 3 av Bjerkli.
SvarSlettJeg har lest noe Uri, men har ikke funnet ehlt tonen med bøkene. Men hun skriver godt.
Nyt resten av lørdagen
Så bra, ang Bjerkli 3 altså.:)
SlettUris bøker er veldig forskjellige. Hun er ingen Hanne Ørstavik, mer nedpå, men likevel utforskende. Kanskje akademikeren i henne preger språket for mye? Ikke sikkert, kun en tanke som slo meg..
Takk, du og. En halvtime igjen, men natta er lang. Og det blir et par eps av The Crown her nå, etter et tårevått "Hver gang vi møtes".
Uri og jei har ikke helt kommet på talefot, merkelig nok. Jeg liker jo godt forfatteren og hun er jo utrolig flink å snakke for seg, ref et bokbloggermøte vi hadde i Oslo for (nå veldig mange) år siden. Men jeg husker jeg fikk ikke tak på boka jeg forsøkte å lese den gang - ei bok hun skrev etter hennes egen mor døde? Jeg fikk den ikke til, og siden så har hun gått i glemmeboken gitt.
SvarSlettBjerkeli har jeg hørt mye om, men ikke lest. Det er ikke så ofte jeg har krimdila nå for tiden, og når det kommer over meg leser jeg gjerne noe kjent fra før. Der har jeg en ufattelig lang backlog med bøker jeg har hatt lyst å lese. Luksusproblem. Det er jo det det er.
Liker samlebokomtaler. Det er effektivt. Skal prøve å få samlet opp alle bøkene jeg IKKE har skrevet om i slutten av hver mnd. Nytt år, nye planer ;-)