Jeg jukser litt med handlingsreferatet denne gang og viser til forlagets omtale på sin hjemmeside:
Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes - som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet - en dag skal komme på besøk.
– Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke
stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
– Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.
Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?
Ettersøkningen av Mari går for fullt, men politiet og søkemannskapet gir snart opp håpet. Det blir funnet en bamse på stranda, et skjerf, en jakke i vannet. Mari er nok død.
Moren gir ikke opp håpet, og får mye støtte av kjæresten Petter i starten. Men han blir en annen når de gifter seg og Sissel blir gravid på nytt.
Petter har mørke sider, men Sissel finner trøst og glede i å tilbringe tid med hans søster som bor i samme hus. Hun har også mistet et barn.
Eiendommens gartner er også en positiv person, som har sin sorg, etter å ha mistet en sønn på grunn av narkotika. Det er det Sissel får vite.
Imens kjemper lille Mari sitt livs kamp mot en barnekidnapper og overgriper.
Hvordan dette ender og hvem som er ugjerningsmann kan jeg selvsagt ikke røpe. Vi får flere kandidater underveis, og spenningen og usikkerheten holder seg på topp hele veien.
Dette er en grusom bok på mange måter, om hva enkelte får seg til å gjøre, om vold, syke sinn og om hva det å bli innestengt kan gjøre mot et barn. Det er vondt og brutalt.
Underveis fikk jeg assosiasjoner til Natasja Kampuch-saken. Dessverre finnes det flere barn som har opplevd å bli kidnappet og holdt innestengt, og foreldre som leter i årevis og ikke gir opp.
Myriam Bjerkli har skrevet en utrolig sterk kriminalroman som er drivende spennende hele veien. Den er også veldig godt skrevet med en stødig hånd og har en god flyt. Forfatteren fortjener all den ros hun har fått. Jeg ser virkelig frem til flere krimbøker av Bjerkli. Slutten på denne boka kan borge for en oppfølger. Jeg håper det.
Denne boka anbefaler jeg virkelig videre, og jeg sendte den nettopp med sjefen min på ferie.
Mer om forfatter og bok her
Boka er gitt ut på det lille forlaget LIV som Bjerkli er grunnlegger av. Hun har skrevet flere bøker, men ikke krim.
Andre bloggere:
BokBloggeir, AstridTerese/Betraktninger, MyCriminalMind, Bjørnebok, MedBokogPalett, Groskro`s verden, Denkriminellebokverden, Rita Leser, Stjernekast, Tones bokmerke, Ibokhylla, Tjuetre06, Overtenkning
Dagbladet gir terningkast 4: - en lovende, men tematisk blytung krimdebut..
Foto: Forlagshuset i Vestfold
Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli, 383 s
Liv forlag 2017
Kilde: Leseeksemplar
Denne tror jeg at jeg må få med meg. Er nettopp ferdig med Myrkongens datter som har noe av det samme tema, men en bok jeg ikke vil kalle "tematisk blytung". Takk for supert lesetips Anita, og ha en strålende mandag!
SvarSlettJa, tipper du vil like denne. Rart at du ikke allerede har lest den.;)
SlettJeg synes denne mer minner om Martres bok Skinnet bedrar enn Myrkongen, selv om sistnevnte har med kidnapping å gjøre, men det er jo ikke det som er hovedfokuset i Myrkongens datter, men resultatet..barnet. Lille Linerle er nok tematisk tyngre , ja..eller, - den er nærere.
Ha en strålende kveld/natt, tirsdag, du og:)
Ja, en flott debutbok som jeg likte veldig godt. Takk for linking. Ha en nydelig uke, uansett hva du holder på med!
SvarSlettDebutrim, det er ikke Bjerklies debutbok.:)
SlettMen bra, det er ikke lett å skrive god krim har jeg skjønt.
Takk i lige så Åslaug. Her er det hektisk dager på jobb for tiden..
Høres ut som en bok jeg må få med meg! Ha en superfin uke, Anita :)
SvarSlettSå bra! Takk , ha en flotters uke du også Birthe.:)
SlettHmmm... Jeg hadde konkludert med at jeg er for sart til å lese denne, foreløpig lar jeg den ligge, men jeg har på følelsen at den kommer til å dukke opp i omtaler rundt om på flere blogger, så blir det mange nok påminnelser og oppfordringer , så skal man vel aldri si aldri?
SvarSlettJa, det tror jeg også, -at den kan dukker opp i enda flere blogger. Er man glad i krim, er det for dumt å gå glipp av Lille Linerle.
SlettSamtidig, så skjønner jeg godt at en slik bok kan bli i tøffeste laget ..
Ja, denne er sterk lesning. Men samtidig er det en bok jeg har anbefalt til mange. Selv om det er fiksjon og krim, så er det også virkelighet og vi må ikke glemme det. Jeg slet med å klare å lese den, men jeg er glad jeg fullførte. Etterpå skrev jeg litt med forfatteren og det første hun sa var at slutten ikke trengte være negativ. Mari kunne velge å gjøre det riktige og det hjalp meg litt. Jeg så for meg at historien skulle gjentas.
SvarSlettJeg anbefaler også denne gjerne til andre:)
SlettJa, utgangen kan føre mange veier..det blir spennende å se hva som skjer.
Jeg likte også boken, men ikke slutten. De siste sidene syntes jeg var en litt for enkel løsning og det trakk ørlite ned, men ikke så mye. God debut så absolutt og vi leser jo stadig om barn som blir kidnappet dessverre.
SvarSlettTakk for linking :)
Det var en sterk leseopplevelse, uten tvil.
SlettBokas slutt er diskuterbar. Jeg tenker at den gir håp om en oppfølger, men tanken på at den kan bli helt forferdelig er jo der.. men det kan jo bli gode løsninger også, hvem vet?