Nattsangeren av Johanna Mo (krim)

 Spennende med en ny krimforfatter fra Sverige. Johanna Mo har skrevet noen bøker før, men er ukjent for meg og flere her hjemme. Hun er nå ute med første bok i en serie fra Øland. Jeg fikk et forhånds-eksemplar fra forlagte for noen få uker siden og nå er boka lest. Den hadde godt driv, var lettlest og passe spennende.

Hanna Duncker vender tilbake til hjemstedet sitt på Øland etter 16 år i Stockholm. Hun er politi og har fått jobb på den lokale politistasjonen. Hanna har en trasig bagasje. Hennes far ble dømt for drap på en kvinne i Øland, og det var derfor Hanna og broren flyttet derfra. Nå er faren død og hun har ingen gjenlevende slektninger i Øland. Ikke venner som hun har hatt kontakt med siden videregående skole heller. Hanna er en lukket type og i storbyen hadde hun ikke noen viktige relasjoner, bortsett fra en eks-kjæreste som dumpet henne. Hanna er spent på å komme hjem igjen, og hun håper hun skal greie å knytte nye bånd.

Forholdene på det lille kammerset er helt annerledes enn hun er vant til. Det er mindre, man er nærere hverandre. 

Hanna merker fort at folk kobler henne til faren, den dømte drapsmannen og det kan sette henne ut i flere sammenhenger. Kollegene er stort sett greie, bortsett fra en ; Carina, som fryser henne ut.

Ganske så snart kommer det en alvorlig drapssak på bordet, som Hanna og kollegaen Erik for hovedansvaret for. Det er en 17 år gammel gutt, Joel, som er funnet drept, stygt mishandlet. Da Hanna og Erik drar hjem til mor, får de en overraskelse; det er Hannas gamle bestevenninne Rebecka som er moren til Joel. De har ikke hatt kontakt siden Hanna flyttet og Rebecka sa ikke at hun var gravid den gangen.

Dette blir en vanskelig sak på mange måter, og det spørs om Hanna bør jobbe med saken. På den andre siden så får Hanna lettere kontakt med den gamle venninnen, noe som kan komme etterforskningen til gode. Til et visst punkt, men så blir det også vanskelig.

Det er en stygg sak med greiner som skal sjekkes opp som rulles ut. Mobbing, mishandling, rus, en fraværende konemishandler av en far, treff med menn på internettforum, etc etc. Trådene er mange og spriker i flere retninger, men det tar tid før de får noe med hold i og ikke helt før på slutten får vi løsningen, og den er tragisk på flere måter. 

Lettlest, med korte kapitler, enkelt språk, lett å holde styr på folk og handling og spennende, men ikke heseblesende. Jeg var litt skeptisk til denne boka i starten fordi jeg hadde sett for meg at den var mer grusom, mer utbroderende voldelig, men den var ikke så ille. Historien i seg selv er jo fæl nok, men det er jo mesteparten av all krim. Jeg tror det var fordi denne var nevnt i en kritikk av utviklingen av krim-litteraturen som Cathrine Krøger skrev i Dagbladet på nyåret her, om spekulativ krim , som gjorde meg skeptisk.

Når jeg ser hva Johanna Mo skriver om sin motivasjon for å skrive denne serien, tenker jeg ikke at denne er unødig spekulativ. Så er det sagt. Hun er opptatt av hvorfor noen dreper- og hvordan det påvirker de pårørende og nære relasjoner. Hun har selv opplevd at en mann i hennes familie ble dømt for drap og det tok henne og familien mange år å greie å snakke om det. Jeg er usikker på om jeg synes dette kommer godt nok frem i denne boka, selv om vi ser at hun blir preget av folk sitt syn på henne, men kanskje ser vi enda mer av det i neste bok i serien. 

Jeg følger gjerne Johanna Mos Hanna og gjengen på Øland videre, jeg. Hanna vil også dykke mer ned i sin fars sak, kanskje var ikke alt helt som det skulle der heller.

Andre bloggere om boka:

Tine, Hverdagsnett

Johanna Mo: Nattsangeren, 446 s

Aschehoug 2021

Leseeksemplar fått av forlaget