Jeg prøvde å gå til Geitfjellet en gang for en del år siden, men fant ikke startstedet i Gamle Bynesvei, den gangen. I forrige uke fortalte min sønn at han hadde vært der, så jeg ble inspirert til et nytt forsøk. Studerte kart og løyper nøye i forkant denne gangen. Og det skal sies, de er nok bedre merket i dag og ruteforslagene er vesentlig oppgradert siden den gang. Været har vært strålende noen dager nå, helt perfekt for turer i skog og mark. For et par dager siden gikk jeg til Lavollen fra Bakli, og ned til Theisendammen. Det er i et område i Bymarka som jeg er mye bedre kjent og har gått mye i løpet av årene. Langs den andre veien, Gamle Bynesveien og turene mot Byneset er jeg mindre bevandret i. Det er likevel en stund siden jeg har gått noe særlig i Bymarka, av flere grunner. Jeg har hatt en del problemer med hofter og knær og da har mer kortreiste turer på Lade (der jeg bor) og i Strindamarka vært enklere å få til.
Til topps på Geitfjellet. Fantastisk utsikt over fjord og fjell , byen og marka.
Her er litt om løypa, turen jeg valgte og som valgte meg. Som jeg nevnte tidligere, så fant jeg ikke turen for noen år siden. Å finne den rette stien fra der jeg parkerte var heller ikke så lett nå, skulle det vise seg. Der jeg parkerte, et lite stykke overfor Golfbanen/Sommersetra i Gamle Bynesvei, sto det to skilt til Geitfjellet. (Det var også en del veiarbeid oppe i Fagerlia/Møllebakken og jeg ble forvirret av alle kryssene der også. Hvor kunne/skulle man kjøre og hvor ikke. ) Det kom et par stykker ned fra den ene stien ved parkeringen som jeg kunne spørre: Gå der, sa de... Til venstre. Og så kommer det et skilt. Vel, jeg gikk til venstre, men havnet etterhvert langt til høyre. Det var fullt av stier på kryss og tvers og jeg måtte velge på magefølelse, stigning og der det så mest velgått ut, men jeg havnet nok likevel på den andre stien, veien. Det var mye skog og siden jeg ikke hadde gått der før, prøvde jeg å tenke praktisk; - gå oppover.
På et punkt ble jeg veldig usikker og måtte ta frem mobilen, søke kart, søke Google maps, bruke GPS. Da ble det å følge den. Jeg havnet nok på en gammel kjerrevei, mulig skiløype der om vinteren.
Det ble mye myr, vått og gjørmete og jeg var glad jeg hadde tatt på meg de nye Goretex turskoene mine, Salomon. Hadde jeg gått i de lette Adidaskoene mine hadde de blitt ødelagt.
Sopp var det en del å se. Men ellers stoppet jeg ikke noe særlig for annet enn å drikke vann, puste og peile ut ruta. Noen steder i myra måtte jeg ta små stier innom skogen for å ikke plumpe helt uti. Jeg hørte folk enden av myra og fikk justert kursen.
Det var nok lurt, skrå over myra og vips, der viste det seg etterhvert en bred sti. Det var nok den jeg skulle ha havnet på først, men dog ei...
Ved et veiskille før den mer bratte stigningen.
Her fikk jeg testa sålene til skoene mine. Godkjent. Jeg kunne gå nesten rett opp på det bratte berget. (her vises det nedover, fordi jeg satte foten ned ta jeg tok bildet)
På Geitfjellet. Fantastisk utsikt. Her over Trondheim sentrum.
Mot Trondheimsfjorden, Fosen på den andre siden.
Herlig. Jeg er så fornøyd. Jeg fikk utfordret hoftene og knærne og i morgen vil det vise seg om det ble akkurat passe eller for mye. Jeg tror det gikk bra. Jeg har alltid gått en del i fjellet, men de siste årene har jeg ikke kunnet gått som før. Målet er å igjen kunne gå lengre turer. Og etterhvert vandringer ala Pilgrimsvandring i Spania.
Det er jo bare å nyte utsikten og været mens man er her.
Her er en vakker myr.
Og på nedovertur havner jeg på riktig sti med klopper og bredt og godt dekke.
Der er myra jeg kom over på vei oppover. Jeg gikk borte ved skogen der og delvis i.
Sånn gjørme var det mye av der ute på myra Men på kloppestien går du tørrskodd. Flere syklet og jogget nesten helt til topps. På Byåsen bor det nok mange treningsgale, tenkte jeg. Det var en del kraftig pesing og pusting forbi meg.
Gamle røtter, man bør se seg for ellers kan du snuble rett på trynet.
Helkansetra. Nok et veiskille. Til høyre går du til Lavollen. Til venstre: Sommerseter. Jeg måtte sjekke kartet igjen og fant ut at jeg skulle gå mot Sommersetra. Hvem bruker dette stedet, tenkte jeg..
Det er skilt over alt, og masse kryss.
Fra Helkansetra og ned mot Gamle Bynesvei så det ut som dette.
Mystisk gammelskog med mose. Det er så fint, synes jeg.
Vips , her er vi nede ved veien. Jeg tok ingen sjanser denne gangen, så det ble 300 meter på hovedveien før jeg nådde parkeringsplassen der bilen sto og ventet.
Fakta: Geitfjellet ligger 416 moh.Turen fra min p-plass tok en time opp og en time ned (inkludert fotostopp, sjekke kart/mobil etc) . 2 km hver vei. Jevn stigning og litt brattere på slutten ca 200 meter. I ruteguidene til Turistforeningen er det merket som enkel tur. Og den er nok enkel for de fleste og de som har gått den før.
Jeg tenker at det nok er lettere å gå fra Lavollen, Bakli eller Våttakammen, da følger du de rutene. Å parkere vilkårlig langs Gamle Bynesvei som jeg gjorde er mer utfordrende mtp å finne riktig sti, siden det er så mange stier som krysses før man finner skiltet damen snakket om.
Det finnes også flere turguider og kart hvis man googler.
Mitt mål fremover er å gå flere fjellturer/topper i Trondheim og omegn, slik at jeg får trent meg opp til å gå lengre fjellturer som før i tiden. Storheia har jeg gått noen ganger. den skal jeg gå igjen, samt Våttåkammen, Vassfjellet, Malvikmarka med mer.. Har du fine turer å anbefale, så mottas de med takk. Godt å gå noe annet enn Ladestien og i Estenstadmarka.
Alle foto er tatt av meg Anita Ness . Copyright
Morsomt at du nevner Byneset. Halve slekta er derfra, og lykke til med Vassfjellet når den tid kommer. Husker jeg gikk opp dit sammen med resten av folkehøgskolen da jeg selv var folkehøgskole elve, og trodde ikke jeg ville komme meg opp. Gikk fra Melhussiden, husker jeg. =)
SvarSlettIkke så langt fra deg, Byneset.
SlettTakk for lykkeønskinger. Jeg har faktisk ikke gått i Vassfjellet, men har vært i skitrekket. Tror jeg skal gå fra Klæbu, må studere rutene litt nøye.
Ja, bor i Buvika så er ikke så langt unna. Håper veien fra Klæbu ikke er like bratt som fra Melhus, for det var seigt. God helg. =)
SlettHåper det, jeg også. Skal nok finne den beste ruta:) God helg til deg også Ina:)
SlettSå gøy å få være med deg på tur. For ti år siden gikk vi til Storheia, jeg blogget om det og du har kommentert, takk for at du ledet meg tilbake memory lane :)
SvarSlettHåper knær og hofter ikke kronglet til dagene etter, og at du gleder deg til neste tur. Min kropp streiker når jeg går langt, så jeg har begynt å gå bratt og fort og kort for å trimme hjertet i stedet.
Så gøy du synes det Tine:)
SlettJa, Storheia er et flott turmål i bymarka. De har jeg vært noen ganger. Nå skal jeg hive meg på turistforeningens tipåtopp. Har ikke husket å sjekke om de har opplegg før i går, og det har de. Rundheia, en topp ved siden av Storheia er med der, så den tar jeg en dag det er ganske bra vær. Nå er det meldt dårligere vær noen dager, så vi får se hvordan det blir med toppturene da. Men tipåtopp går ut i oktober, så jeg får henge i for å få med meg alle.:) Turene ligger både i Trondheim, Klæbu og Malvik.
Heldigvis kjente jeg ikke noe i dag, ikke støl en gang. Så turen var nok passe, den var jo ikke _så_ lang eller bratt i grunn, men nok trim for meg sånn det er for tiden. Greit å ikke overdrive, det er noe jeg øver meg på stadig vekk.