søndag 24. november 2024

Sju kvadratmeter med lås av Jussi Adler-Olsen

 Det er litt trist å tenke på at serien om Carl Mørck og Avdeling Q av Jussi Adler-Olsen over. Jeg har lest tiende og siste bok. Det var absolutt en fin og verdig avslutning, men ikke så morsom som før. Historien som utspiller seg setter nok også en demper på det. Da er det på en måte greit å avslutte også. Ti bøker kan være akkurat nok. 


Forlaget om boka:
Andre juledag, 2020. Carl Mørck sitter i håndjern i baksetet av en politibil på vei mot Vestre Fengsel. Den 15 år gamle boltepistolsaken har kommet tilbake og tatt en grusom hevn over den erfarne etterforskeren: Anklager om narkotikasmugling og drap er i ferd med å ødelegge hele hans karriere - og liv.

Kollegaene i Københavns politi vender ham ryggen. Carls liv ligger i hendene på innsatte voldsmenn, svindlere og korrupte fengselsbetjenter. Hvem av dem vil innkassere milliondusøren som er satt på hodet hans? Og hvem har utlyst den?

Mens Carl Mørck kjemper i blinde mot den ukjente bakmannens håndlangere, må Rose, Assad og Gordon trosse en direkte ordre fra øverste hold og forsøke å nøste opp i boltepistolsakens lange, innviklede tråder - som strekker seg helt tilbake til Avdeling Qs begynnelse.

I den etterlengtede finalen for Avdeling Q er verden snudd på hodet. De gode trer fram som onde, de onde som gode, og ofrene som de sterkeste av dem alle.




Jeg har elsket denne serien, selv om den har vært noe varierende. Jussi Adler-Olsen har skapt en helt unik verden i sin serie om Avdeling Q. Karakterene i avdelingen for uløste saker av særlig grov karakter er noe helt for seg selv. Her er masse spenning og en del humor. For det meste så koste jeg meg med siste bok i i serien som har karakterene i fokus.
Carl Mørck er fengslet, siktet for medvirkning til narkohandel og drap for en del år tilbake.  Sju kvadratmeter med lås handler om dette. Carls liv i fengslet med livsfarlige fanger , utro tjenere og advokater rundt seg, betalt for å ta livet av Carl. Carl kjemper en desperat kamp for å renvaske seg, med hjelp av kona Mona, et par venner, og kollegene i Avdeling Q som driver sin egen vanskelige etterforskning av den gamle saken. Det er ikke lett når alle andre kolleger i København-politiet vender ham ryggen. 

Det er en spennende bok, neglebitende til tider, men også med en del roligere partier. Adler- Olsen skriver ganske tykke bøker, og det kan gå litt på tomgang innimellom. Men for det meste; interessant og spennende. Humoren til Assad får vi også glimt av, inkludert noen kamelvitser, men også han er mer dempet denne gang, siden sjefen hans er i livsfare. Rose er direkte, hissig og ikke redd for noe, rolige Gordon viser seg som en meget målrettet etterforsker som ikke skyr noe for å hjelpe sjefen Carl. 
Jeg likte slutten. Heldigvis falt ikke forfatteren for dårlige grep som jeg har lest i et par andre avsluttende krimserier det siste året. Uten at jeg kan konkretisere det mer, for å unngå å spoile. Men det kommer noen overraskelser her som jeg ikke så komme. Well done, og takk for en av de beste krimseriene jeg har lest noen gang:) 

Smakebit:
" Truet du ikke med bål og brann?" spurte Rose.
      Mona sukket. "Jeg er redd for at han, i denne sammenhengen er for slu til å tråkke over grensen mellom løgn og sannhet."
       Alle satt stille en stund og tenkte. Hadde det ikke vært vanskelig nok å hjelpe Carl fra før, ble det i alle fall helt forjævlig fra nå av. 
       Assad krafset seg under det utflytende kinnskjegget. "Har dere hørt den om kamelen som hatet grønt gress og elsket høy?" spurte han.   (s. 215) 

Anbefales!

Terningkast 4+. 


Mine innlegg om tidligere bøker i serien:


Jussi Adler-Olsen: Sju m2 med lås, 493 s
Aschehoug 2024
Leseeksemplar fra forlaget

2 kommentarer:

  1. Det här är en serie jag funderat på att ta upp igen. Jag har läst 2 böcker i den, och gillade dem, men det blev inte fler sen. Framförallt gillade jag att det var en del humor i böckerna.

    SvarSlett
  2. Kjekt å lese omtalen din, selv om jeg for lengst har besluttet å gå stille forbi boken. Jeg elsket begynnelsen på serien, Kvinnen i buret var jo helt rå, og Marco-effekten sitter i meg fremdeles. Så syntes jeg Rose ble karikert og Assad bare ble masete, humoren forsvant liksom.
    Fortsatt god søndag Anita!

    SvarSlett