onsdag 28. september 2022

Femten år av Vigdis Hjorth

 Jeg er stor fan av Vigdis Hjorth, og har lest mange av bøkene hennes. Den beste så langt er Arv og miljø, synes jeg. Den er strålende. Har alltid forventninger til en ny roman av henne. Hun har fått mye god kritikk for Femten år, den revolusjonære våren.  Jeg har forventninger til en slik tittel, revolusjonær vår. I dette tilfelle har vi nok mer med en stille personlig revolusjon å gjøre. Men denne type revolusjon kan også få store ringvirkninger, de kan skake og riste i familiesystemet.  Hvorvidt det skjer her, skal jeg ikke si så mye om.


*Leseeksemplar fra forlaget/reklame.*

Forlaget om boka: 

Vigdis Hjorth skriver lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.

Det er en rytme i unge Paulas liv som gir barndommen en klarhet – måltidene ved bordet hjemme, skiturene i marka, somrene på hytta, besøkene hos mormor på øya. Mor, far, søster og bror er de viktigste menneskene i livet hennes. Og så har hun Karen, som er bestevenn.

Roen brytes den sommeren Paula oppdager en bunke med brev som moren har skrevet til mormor. Familielivet som beskrives i dem er ikke til å kjenne igjen, det er fullt av løgn. Morens forstillelse blir et sjokk for Paula. Hvordan skal hun bære det hun plutselig vet? Hun står på terskelen til å bli voksen, og verden åpner seg for henne som et forferdelig og et vidunderlig sted. Hun vil ikke begynne å lyve om livet sitt.


Femten år er en stillferdig, lavmælt roman som foregår over et forholdsvis kort tidsrom. Paula er elev på ungdomsskolen og skal snart konfirmeres. Vi er med henne, moren og lillebror Lasse på besøk hos den strengt religiøse mormoren på Rødøy et par uker på sommeren. Før det har Paula avslørt at moren har løyet til mormoren, og lyver om ting for å holde fasaden, eller for å ikke skuffe mormor. Paula er sjokkert over dette, og begynner å se et mønster. Slik vil ikke hun leve. Men hun erfarer at det er umulig å snakke om det usagte, om løgn, og hun vikles selv inn i fortielse og løgn. Når hun går for presten får hun lettet på trykket og snakket om sine kvaler. Det gjør henne godt, og her syns jeg boka får mer temperatur, med fine dialoger.

Ellers synes jeg det er lange partier det ikke skjer noe særlig, det er litt tregt, malende med fine naturskildringer, litt for grundig med masse detaljer sånn generelt, og innskutte refleksjoner. Jeg er usikker på om det er Paulas refleksjoner, de er vel for voksne til å være en femtenårings?  Eller er det fortellerens refleksjoner, eller forfatterens? Ikke så lett å skille i dette tilfellet.  Kommer forfatteren litt i veien for historien?
Femten år er ikke den boka den boka fra Hjorth jeg har likt best, selv om jeg ser dens kvaliteter, men det er kanskje ikke denne type bøker som fenger meg mest. Smak og behag.

Innlegg om bøkene til Vigdis Hjorth: 
Arv og miljø - meget bra
Snakk til meg - meget bra
Et norsk hus -sånn passe
Hjulskift - likte godt
Dubrovnik - likte godt
Tredje person entall - interessant, likte godt
Å tale og å tie - likte godt
Hva er det med mor - likte godt
Lærerinnens sang - likte ganske bra
Drama med Hilde (lenge siden, husker ikke noe)
Fransk åpning ( " )
Tredve dager i Sandefjord - likte ikke så godt
Fryd og fare (essays) - meget bra!

= 13 bøker , og jeg har enda flere uleste i hylla.

Del for del (om Vigdis Hjort av Kaja S Mollerin)


Vigdis Hjorth: Femten år, 184 s 
Cappelen Damm 2022
Leseeksemeplar


6 kommentarer:

  1. Har lest denne jeg også, eller rettere sagt lyttet til den og med Hjorths egen mildt sagt engasjerene stemme i øret så opplevde jeg ikke disse roligere sekvensene på samme måte som deg. Likte boken godt jeg, men så liker jeg jo litt rolige bøker. Veldig interessant spørsmål du stiller i innlegget, om forfatteren selv kommer litt i veien for historien og om Paulas refleksjoner fremstår litt for voksent for en femtenåring. Der fikk jeg litt å gruble på gitt. Har ikke lest så veldig mange bøker av Hjorth men noen av de du nevner har jeg lest og noen står ulest i hyllen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan godt tenke meg at den er annerledes på lydbok, sælrig når hun leser selv.
      Kan godt like rolige bøker jeg og, men denne var for detaljert og treg, synes jeg. Men som sagt, den tok seg opp etterhvert.
      - ang spørsmålene om forteller- har ikke lest noen anmeldelser grundig, og vet ikke om andre har vært inne på det. Må sjekke..

      Slett
  2. Hei, takk for sist! Der fikk jeg lest omtalen din av denne boken, ser at du ikke er overvettes begeistret, det gjør det enda mer spennende å ta fatt på boken. Har den ikke i hus enda, men har bedt om den, så det skjer forhåpentligvis snart.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for sist ja, Kjempetrivelig:)
      Nei, denne ble for treg, kanskje det var noe med timing, usikker. Spent på hvordan du liker den:)

      Slett
  3. Denne boken likte jeg godt, har nettopp lest den. Jeg hadde også forventninger til undertittelen "den revolusjonære våren", men synes at den stille og personligerevolusjonen beskrives av Hjort på en utrolig fin måte.

    SvarSlett