Tredje person entall av Vigdis Hjorth- samlesing BBP Xtra

Siden jeg har lest nominerte Arv og miljø, noe som mange av oss har gjort siden vi tross alt stemte den frem til kortlista, så utfordret Moshonista oss til å lese Tredje person entall. Her skulle det visst være mange paralleller og nøkler. Ikke at det er poenget å vite hvor selvopplevd Bergljots historie om incest i Arv og miljø er, og om Hulda Kråkefjær var utsatt for det samme- men viktig for å forstå forfatterskapet å lese flere av romanene som har flere parallelle trekk, hvis jeg skjønte det riktig. Jeg var i tvil om jeg ville lese denne boka hvis den skulle rokke ved min leseopplevelse av Arv og miljø, for det ønsket jeg ikke. Jeg synes det var en knakende god og viktig bok om et tabutema, og det mener jeg fortsatt.  Jeg ser at det er store paralleller, men det rokker ikke ved min oppfatning av Arv og miljø, derom ingen tvil. I only say it twice.

Egentlig skulle jeg vært på Almas og hørt på John Hart i kveld, men jeg jobbet så lenge, sov lite i natt og fikk på meg et blodtrykksmålerapparat i morges som jeg skal ha på meg over natta. Det spørs om utbyttet hadde blitt så stort, så jeg dro like så godt hjem fra jobb. Håper at blodtrykket ikke stiger av å skrive om Tredje person entall.;) *Prøver å skrive rolig og behersket.*

Hulda Kråkefjær. Barndom, oppvekst, eldst av fem søsken. Vokst opp på Gluppen, en fin og godt bemidlet familie. Conrad tjener godt og nyter stor respekt og autoritet. Gretel er pen hjemmeværende husmor. Ungene gjør det bra på skole og i idrett.
Hulda er den uregjerlige, og  tar stor plass.
Moren , Gretel fremstår som meget umoden, nevrotisk, sjalu på Hulda, mer dess eldre hun blir. Sjalu fordi hun ikke selv greier det Hulda greier, å bryte ut av ekteskap blant annet.
Hulda blir ungdom, prøver å bli soss, blir forelsket. flytter til Trondheim, deltar i fester med NTH-studenter. Driter seg stadig ut i fylla.
Blir kjæreste med Peter Putenschon, gifter seg, får barn.
Hulda er ærlig, vil at alle skal være ærlige, vil leve sant. Vil ikke gifte seg i kirka, vil ikke døpe barna, fordi hun ikke tror. Han tenker annerledes, vil ikke skuffe familien, tradisjon og fasade.
Hun diskuterer, provoserer, er ikke den pene fruen, vil være et ekte menneske.
Sliter med sitt. Sliter med forholdet til sin egen familie, vil ikke treffe dem, vil ikke feire jul med dem. Vil ikke, får angst.

De skilles, deler omsorgen for de to døtrene på en måte. Hulda studerer filosofi, prøver å skrive noen artikler, får dem inn i blader, går mye på byen og treffer menn, drikker, driter seg ut.
Begynner i terapi. Psykoanalyse på Statens regning. Drømmen om femøringen, knust femåring?, sier psykologen. Hun drømte om en mynt, som er en knapp.

"- Femåring?
- Nei, femøring.
- Du sa femåring?
- Jeg mente femøring. Det var som om jeg ble knust.
- Nesten knust som en femåring? (s. 269)"

En psykoanalytiker som legger føringer? Freudiansk drømmeteori og fortrenging vs falske minner?
En forfatter som bruker det hun har og lager sine vrier. En forfatter som vil skrive om noe som er relevant for eget liv, og andres? Eller omvendt..

Det er ikke om det er sant som er så viktig, har hun sagt, forfatteren.  (noe sånt)



Treffer Bo, utenriksreporter, blir heftig forelsket, blir med ham på reiser. True love?
Hun skriver reisereportasjer for glansede magasiner, under pseudonym.  Intens forhold.
Hun slutter hos terapeuten etter å ha kommet til stengt dør, han har fire uker ferie. Har jeg lest det før? Ja.

Hun diskuterte også dette med å gå tilbake i barndom, finne ut av, grave i fortiden,  med Bo. Han sa "at det ikke er så smart å være så opptatt av det som har vært og som hun aldri vil komme til bunns i, fordi "vi kontinuerlig reviderer tolkningen av livet vårt gjennom vår levetid" , jeg holdt på å si løpetid, du kommer ikke i mål, uansett hvor hardt du prøver, hvor mye krefter skal du bruke på det? " (s. 321)
"

Kom hun langt Hulda?

Det gikk tregt å lese de første hundre sidene. Jeg synes navnene var litt vel parodiske. Gretel, Kråkefjær, Putenschon. Overdrevet hysterisk mor, hun Gretel.
Men slike finnes nok.
Men så tok det seg opp med ungdomstiden, studietid i Trondheim, kjærlighetsforhold, sorg, festing. Stadig vanskeligere forhold til sin mor og sin far. Mest mor. Far er ganske perifer i boka.

Flere passasjer med filosofiske og eksistensielle betraktninger utover i romanen, særlig mot slutten. Om livet, meningen, om å leve sant og ærlig, hva er kjærligheten, om alkoholens velsignelser.
Hun, Vigdis, skriver drivende godt om hva alkohol betyr for henne, Hulda.
Og det har jeg lest før, eller hørt? Podcast på NRK, CappDamm, eller i et essay? I alle fall i en podcast. Kanskje også noe av det i Arv og miljø.
Jo, det er ganske mye fra Arv og miljø også; som at faren leser dagboka hennes om et oppdiktet samleie (med Finn Lykke, s. 80) ) om moren som kommer hjem etter en tur på Vestlandet med tvillingene, og i ettertid spør:

"- Du var så rar da jeg kom tilbake, det hendte ikke noe da, mens jeg var borte? 
- Nei. Hva da?
Det hadde passet nå, om noe kom fram. (s. 121)

Fakta er at det er mange ting jeg leste i denne boka som jeg har lest og hørt før, uten at jeg eksakt kan plassere det her og nå.
Er det som Elikken skrev i kommentarfeltet her at Vigdis Hjort reproduserer sine egen skriverier, i en form for latskap? (min omskriving)

"Eller hennes stadige gjentakelser understreker hennes begrensninger som forfatter? Eventuelt hun bare tøyser med oss?"

Og gir de stadig en ny form?  Eller det som Moshonista skriver;

"Nja, kanskje mer som en innsirkling, eller bearbeidelse, eller kanskje et hull hun skriver, eller ihvertfall til nå har skrevet rundt. - et unevnelig noe - som Ellefsen skriver, hun at han på det tidspunktet visste hva det var."

Jeg er enig i at boka er interessant for å forstå mer av forfatterskapet. Men jeg vil nok lese flere bøker av hennes rike forfatterskap for å se mer av helheten. 

Jeg må også nevne andre ting jeg synes var artig med boka. Senere i sin prosess begynner hun å reise alene, med og uten charterselskap, det er fornøyelig lesing, selv om det er mye tragikomiske situasjoner. Som han nord-afrikaneren hun møter, tannløs og stygg. Lenge etterpå tenker hun på ham, enn om han hadde Aids? Og sammen med venninne på Notodden bluesfetaival, glitrende beskrivelser av festivallivet og folka der.

Boka er tragisk på mange, de fleste måter. Hulda fikser det ikke. Det vet vi allerede i forordet hvor legen hennes skriver om de fem årene hun satt i fengsel, hvor hun tok livet av seg selv med sovepiller. Fra å synes boka er parodisk så glir jeg over i å bli berørt, romanen lever. Men jeg ser veldig ofte Vigdis for meg når jeg leser om Hulda. Slik leste jeg ikke Arv og miljø, som jeg leste før alle avisskriveriene med utgangspunkt i Øklands anmeldelse i Aftenposten  i fjor høst.

Man blir påvirket av det man leser om hva man leser. Umulig å være objektiv. Lese nøytralt.

Er det morens psykiske overgrep som er årsaken, eller farens mulige fysiske? Eller en kombinasjon med Huldas egenrådige og selvstendige natur. Hun kunne ikke leve et fasadeliv. Hun var annerledes.

Jeg føler jeg har skrevet et noe rotete innlegg, men dere må gjerne supplere med innlegg som det er linker til. (skylder på blodtrykksapparatet som stadig presser og durer i armen)
Og har jeg under skrivingen rokket ved min oppfatning av Arv og miljø?
Tankene vandrer..

Les Moshonistas innlegg her

Solgunn har skrevet om Arv og miljø vs Tredje person entall og andre bøker, om nøkler og lekkasjer.

Podcast- bokpod Cappelen Damm. Verdt å høre på.

Det jeg tidligere har lest av Vigdis Hjort:

Drama med Hilde (lenge siden, husker ikke noe)

Fransk åpning ( " )

Hjulskift - likte godt.

Snakk til meg - meget bra!

Dubrovnik -likte godt.

Tredve dager i Sandefjord - likte ikke så godt

Et norsk hus - sånn passe.

Fryd og fare (essays) - meget bra!

Arv og miljø - meget bra!

Muligens enda flere, men det var før bloggingens tid og som jeg ikke husker..

I hylla har jeg følgende uleste Vigdisbøker:

Hva er det med mor

Om bare

Lenge leve posthornet

Fordeler og ulemper ved å være til

Vigdis og bibliografi på wiki

Hun har fått Bokhandlerprisen og Kritikerprisen for Arv og miljø og har blitt nominert til Bokbloggerprisen og nå Nordisk Råds litteraturpris.

Vigdis Hjorth: Tredje person entall, 426 s

Cappelen Damm 2016

Kilde: Lånt på biblioteket

Vigdis i samtale med to svenske forfattere på Lillehammer 2016.