Sommerlesing. Samleinnlegg: Elleve dager i Berlin, Å tale og å tie, Ikkje alle gjorde motstand under krigen, Om nettene brukar mor dråpeteljar, Den emosjonelle revolusjon.

Når tiden blir for kort og det hoper seg opp med leste bøker, er samleinnlegg eneste råd. Noen ord om bøkene som er lest er bedre enn ingenting. De fem bøkene jeg skal presentere har jeg lest over lengre tid, med unntak av diktsamlingen av Svanhild Amdal Telnes som jeg leste sist helg. Alle bøkene er verdt å lese.

Jeg begynner med den siste først, siden jeg leste den ferdig i dag.

Den emosjonelle revolusjon av Kathrine Aspaas, 203 s
Kagge forlag 2018
Leseeksemplar

Aspaas har skrevet Raushetens tid, som hun fikk mye oppmerksomhet for, samt Rosa er den nye punken. Hun er journalist, økonom og foredragsholder.
Aspaas er personlig i stilen, har en lett og humoristisk penn, varm og nær, men likevel evne til å se helhet og ha overblikk.

 Den emosjonelle revolusjonen er en aktuell sakprosabok med en touch av selvhjelpsbok. Den er en samfunnanalyse og et emosjonellt treningssenter ifølge omslaget. (les mer i linken over, trykk på tittelen)
Aspaas vil at følelsene våre skal bli vår styrke og beskriver hvordan følelser stadig blir tatt mer på alvor, men at det enda er langt igjen. I en tid hvor den teknologiske utviklingen tar over stadig mer av våre oppgaver, vil de emosjonelle egenskapene våre bli viktigere og viktigere. Maskiner og roboter kan ikke erstatte mennesker og menneskelighet.
Vi trenger å lære å takle våre emosjoner, skjønne at vi alle har dem, vi opplever alle skyld, skam, sorg, skuffelser, sinne med mer- vi er ikke perfekte, vi må slutte å strebe sånn. Følelsene våre påvirker  hvordan vi handler, hvordan vi er.
Hun viser at den emosjonelle revolusjonen er i gang i store deler av verden, både i næringslivet, underholdningsbransjen, media med mer. Store konsern som Google og Facebook lar de ansatte meditere, fordi det er bra for dem, de blir mer utholdende, takler stress bedre osv- de vet at hvis de ansatte er i harmoni med seg selv går produktiviteten opp. De tar hensyn til at mennesker har følelser.
Aspaas skriver om varmt arbeid, kontra kaldt, om gåsehudfølelsen, om selvfølelse og selvtillit, om helbredende gråt, om språket, om lykken ved å skape, selvinnsikt, langsiktighet, emosjonelt våken journalistikk med mer.

Dette er en lettlest og fin bok som gir gode påminnelser og rom for ettertanke. For mange kan dette være nytt stoff, for andre ikke. For meg som jobber i et omsorgsyrke (varmt yrke) er mye kjent. Jeg har også lest mye selvutviklings- og selvhjelpslitteratur tidligere. Likevel er mye av dette stadig et viktig tema. Dette er ikke selvutviklingslitteratur i tradisjonell forstand, dette er en samfunnsanalyse med noen enkle øvelser og spørsmål som gir rom for refleksjon.  Skal samfunnet utvikle seg til et varmere samfunn må vi gi rom for følelser, og tåle å være oss selv og at andre er det. Vi må lære å snakke sammen uten å konkurrere, prestere.

Interessant bok som jeg absolutt anbefaler videre.

*Terningkast 4

Om nettene brukar mor dråpeteljar av Svanhild Amdal Telnes, 86 s
Gyldendal 2018
Leseeksemplar

Forfatteren er debutant.
Hun har skrevet en fin, vakker og poetisk diktsamling med sterkt innhold.
Anna treffer Jakob, de blir kjærester og flytter sammen. Det går fint noen måneder, men så dukker det opp ting i Anna, noe fra fortiden, som små glimt gjennom Polarodibilder fra oppveksten på 1990-tallet. Anna må gjennom dette, selv om det er veldig smertefullt.

Dette er en vond historie, men samlingen er så godt skrevet, så poetisk, så sterkt.

Det kjennes som om 
meitemakkar kravlar
over magen min
når du stryk meg.   

Eg syns det kilar, men ikkje 
på den gode måten. Dette er annleis,
som om makkane er slibrige
og dreg skinnet sitt seigt
mot huda mi, eg seier:
Ikkje lenger ned. (s.36)

Jeg kommer til å lese denne flere ganger, og jeg tenker at denne absolutt kan vurderes til Bokbloggerpris-nominasjon neste år.

*Terningkast 5

Andre bloggere:
Beathe, Kleppanrova, Åslaug/BokogPalett

Ikkje alle gjorde motstand under krigen av Jon Hjørnevik, ca 100 sider
Samlaget 2018
Leseeksemplar

Jon Hjørnevik er poet og humorist. Dette er hans syvende diktsamling. Den er helt helt annerledes enn Telnes sin, både i stil og tema. Jeg har lest og blogget om Heimekontor i gravferda her ( et innlegg som stadig kommer opp på 10-på-topp-lista mi på bloggen), en samling jeg likte veldig godt.
Ikkje alle gjorde motstand under krigen, går i samme gate. Det er humoristiske dikt - selv om tematikken er alvorlig- og har bilder som passer til.  (bildene er i en egen liga)
I denne boka skriver han om mange slags krigar- i heimen, i verden, mellom land og folk. Dette er annerledes krigslitteratur og mye kortere.

Hjørnevik er fortsatt morsom, og diktene kan med fordel leses stadig om igjen, leses høyt for andre, eller som konfekt til kaffen.

Eg vil vera fredeleg
Eg vil vera fredeleg,
godlynt og snill,
ukrigersk, stridlaus, 
det er dette eg vil.

Eg vil vera fredeleg,
ein forsonande fyr,
gå fridsamt fram,
ikkje gå over styr.

.....

Eg vil vera fredeleg,
men riv ut mitt hår
på sinnemeistringskurs,
der alle liksom forstår.

Eg kuttar diktet og kurset
med nok ein smell,
med mi korte lunte,
det går til helvete lell. (s.26721)

Anbefales!

*Terningkast 4 (design : 5)

Å tale og å tie av Vigdis Hjorth, 93 s
Essay om litteratur
Cappelen Damm  2018
Leseeksemplar

For dere som er glad i litteratur er dette en må-ha-bok.
Jeg hadde stor glede av å lese hennes essays Fryd og fare, og denne er minst like bra.
I de siste par årene har Hjorth stått svært sentralt i norsk litteraturdebatt med særlig fokus på virkelighetslitteratur. I denne debatten har hun stort sett tiet, ifølge omslaget på boka.
I fire essays taler hun indirekte, når hun skriver om Alf Prøysen & Rolf Jacobsen, Agnar Mykle, Bertolt Brecht og Alexander Kielland.
Hun viser hvordan forfattere fremstår og fremstiller seg selv, og drøfter hva en kunstner kan tillate seg skrivingen skaper ubehag for andre mennesker.

En interessant bok, og jeg liker veldig godt å lese Vigdis Hjorths reflekterte betraktninger og hva hun trekker frem om andre kunstnere, som blant annet Agnar Mykle som jeg har lest mye av.
Jeg fikk også et nytt syn på Alf Prøysen av å lese det hun skriver om ham. Brecht har hun lenge vært opptatt av, noe jeg har lest om i hennes skriverier også tidligere.

Dette er en liten fin klok bok, som kan tas frem om og om igjen! Anbefales!

*Terningkast 5

Elleve dager i Berlin av Håkan Nesser, 351 sider
Gyldendal  2016
Kjøpt

Det er noen dager siden jeg leste ferdig denne boka, men den sitter faktisk i meg enda. Arnes reise til  Berlin var en spesiell tur å bli med på. Han greide å finne ut av Berlin, på tross av sin hjerneskade. Han er en enkel sjel, litt naiv, og ble nok utnyttet av gal professor som han traff da han lette etter sin mor. Professoren drev med hypnose og regresjon, hadde noen ville ideer hvor Arne skulle bli et offer for hans eksperimenter. Heldigvis traff han Beate Bittner, som sitter i rullestol. Hun  var nysgjerrig på hans historie og ville hjelpe. Hjemme i Sverige venter onkel og tante på livstegn. Her er det jeg skrev i oppsummeringsinnlegget mitt for mai:

Før jeg dro og etter at jeg kom hjem fra Berlin leste jeg ut Elleve dager i Berlin av Håkan Nesser. Jeg synes det var en fin bok, en slags feelgoodbok hvor Arne som har en liten hjerneskade, drar til Berlin etter farens ønske på dødsleiet. Han skal finne sin mor. Han treffer to andre spesielle personer i Berlin, og mye av dette er fornøyelig lesing, og på slutten litt spennende også. 

* Terningkast 4

Andre bloggere:
Tine, BokbloggBerit. , Heartart, Kleppanrova, MedBokOgPalett

Interessant intervju med Nesser, bak betalingsmur i Aftenposten

Trondheimsfjorden sett fra Korsvika i ettermiddag (foto: Anita Ness)