Hermanas av Torgrim Eggen. Interessant om Fidel Castros Cuba

Jeg skaffet meg Hermanas av Torgrim Eggen fordi jeg har hatt lyst til å reise til Cuba. Planen var å ta en tur dit i høst, men det ble ikke noe av. Jeg valgte Argentina og Mexico istedet. Boka har derfor ligget på vent til vi valgte den til månedens lesesirkelbok i april. Jeg ble ferdig med den i dag. Hermanas er både en intens kjærlighetshistorie og en bok om Castros diktatur og hva som skjedde med dissidenter og folk med "tankefeil". Det spesielle er at boka er skrevet av en nordmann , oppvokst i et sosialdemokrati med mye frihet og alle muligheter. Noe de ikke har hatt på Cuba .

Bokas hovedperson Raul,  forelsker seg i Juana, som et tvillingsøstra til Miranda. Hermanas betyr søstre på spansk. Raul er poet, og har fått antatt en diktsamling. Mora til søstrene døde i barsel, sies det, og jentene bor hos sin far Vicente. Raul bor også der mer eller mindre, hvor han tilbringer mange av døgnets timer i senga til Juana. Det damper og oser av latinmerikansk sex, og forfatteren legger ikke noe imellom her i sine beskrivelser. Og jeg tar meg i å lure på om kvinnene på Cuba er så frigjorte og sexlystne som Juana her beskrives, eller er den bare en norsk forfatters oppvokst i snø og kulde sin fantasi?  Myten om hete afroamerikanske latinos, kanskje..
Nuvel.

Søstra Miranda lurkikker på parets elskov og vikler seg etterhvert inn i Rauls tanker og følelser. Den dagen det dabber av med Juana. er Miranda der. De gifter seg for å få en leilighet, slik loven er på Cuba. Ektefolk har privilegier. De får også kjøpe husgeråd og utstyr andre kan se langt etter.  Raul pleier også omgang med andre kunstnersjeler i Havana, hvor de fleste er kritiske til Castros regime.  Miranda er også det, i sterk kontrast til sin Castrotro søster Juana. Miranda drømmer om å reise fra Cuba og vil gjerne ha Raul med seg.  De får en mulighet under en demonstrasjon, men Raul feiger ut. Han har uttrykt nok kritiske tanker, så også i sin neste diktsamling som forleggeren refuserer.  Denne utgir Raul illegalt.

Miranda og Raul får et barn, Iris. Paret får lite tid til å pleie forholdet og de sklir sakte fra hverandre. Raul sliter med sjalusi. Raul blir hentet inn av folk fra Byrået for Statens sikkerhet to ganger, men er sta og tro mot sine idealer, noe som fører ham i fengsel etterhvert.
Heretter får vi skildringer fra brutale fengselsforhold med grusomme torturmetoder, og der det ikke hjelper, blir det innleggelse på statlige psykiatriske institusjoner for folk med "tankefeil" (dvs - motstandere av revolusjonen) hvor elektrosjokk og tunge medikamenter brukes i stort omfang for å svekke de "sinnslidende" pasientene. Dette er totalt tragisk og grusomt å lese om.

Torgrim Eggen har skrevet en interessant og tildels sterk roman som absolutt ikke romantiserer Cuba, men tvert i mot tar brodden av alle slike tanker og forestillinger om den ultimate kommunistiske stat ledet av Fidel Castro, hvis slike skulle finnes. Forfatteren nyanserer og viser forskjellige syn om regimet gjennom sine karakterer. Å bruke tvillingssøstre som kontraster er et smart grep i så måte, men også gjennom flere andre personer og deres diskusjoner i boka får vi et innblikk av forskjellige syn. Men det som står meislet igjen til slutt, er at hvis du som cubaner ikke var/er? tro mot revolusjonen var du ille ute, og regimets håndtlangere var ikke nådige i sine metoder for å hjernevaske og torturere deg til å bli et lydig samfunnsmedlem.  Det som skildres fra fengslene stemmer også godt overens med det Cubafødte Cecilia Samartin skriver om i sin siste roman Dona Maria.
Frigjøringshelten Che Cuevara får heller ingen gode skussmål i denne romanen, der han beskrives som mye farligere og værre enn Fidel Castro, som hvis han hadde fått leve ville blitt en svær brutal leder.

Eggen viser at han har gjort mye research, og gir oss mye fakta underveis om Cuba og regimet.  Det må kanskje til for å få oss til å tro på det hans skriver om?  Det er ganske spesielt at en nordmann skriver en bok fra innsiden av Cubas regime med hovedpersoner derfra, særlig også fordi hovedpersonen Raul opptrer i jeg-form. Til dels er det veldig tydelig at han ikke er innfødt cubaner, men det tilgir jeg fordi jeg vet tross alt at forfatteren er norsk.
Å være utlending og skrive om brutale forhold i et diktaturregime har flere gjort. Dette minnet meg litt om hva Caryl Ferey har gjort i sin siste roman Mapuche. Ferey er fransk og har skrevet en thriller fra den skitne krigen under diktaturet i Argentina på 70-og 80-tallet.

Hermanas er en bok det absolutt er verdt å lese. Eggen skriver godt, og det glimter til med småmorsomme replikker og setninger her og der. Eggen er kjent for sin skarpe satiriske penn, noe jeg har skjønt er nedtonet noe i Hermanas. Jeg kunne imidlertid ønsket meg at boka hadde vært noe kortere.

Andre bøker av Eggen jeg har blogget om er JERN.

Hermanas er Eggens 11.bok. Mer om forfatter og biografi  HER
og mer om boka HER

Andre som har blogget om boka er Rose-Marie

Anmeldelser: Aftenposten, NRK, Dagbladet

Hvis du vil lese flere bøker fra Cuba, har jeg blogget om følgende:
Dona Maria av Cecilia Samartin
Vinter i Havana av Leonardo Padura
Snakk til meg av Vigdis Hjort
Drømmehjerte av Cecilia Samartin

Torgrim Eggen: Hermanas, 478 s

Cappelen 2006

Boka er kjøpt.