fredag 8. desember 2023

Julemysteriet på Sjøfryd av Lene Lauritsen Kjølner

 Produktive Lene Lauritsen Kjølner har i år begynt på en ny serie med juleromaner, denne gangen en hyggejulekrim med masse mystikk , forviklinger og romantikk. Akkurat når jeg skriver dette, kommer en ny sms med en melding: Hello... Jeg rapporterer den selvsagt som uønsket, pga den mistenkelige adressen og hilsen på engelsk. Denne uka har jeg også fått to telefoner med norsk nummer og engelsktalende mann i den andre andre; - Hello, is it Anita? . Smash, jeg legger på med en gang. For ikke alle de fake følgerne jeg må slette på sosiale medier flere ganger i uka. Uff ja. men hvorfor skriver jeg dette? Skal vi ikke snakke om en julemystisk krim? Jo da, her er poenget... (les mer under bildet)



Et julemysterium kan være så mangt. 

Les hva forlaget sier om boka her:
Den tidligere flyvertinnen Kitty jobber på nydelige Sjøfryd, et eldresenter bebodd av en gjeng originale eldre, trivelige ansatte og hjelpsomme gjengangere.
Julen nærmer seg med stormskritt, og storm er det også den natten stakkars Teddy faller ned i bølgene.
Noe muffens må det være med dødsfallet. Det mener iallfall selvoppnevnte Sjøfryds Snushaner, som setter seg fore å oppklare det mulige drapet.
Kitty, som på hjemmebane mater fisken Wanda, vil også finne ut hvem som rappet Colins elskede koi-er og lurer på om han mekker på lekre Jaguarer eller noe annet smekkert.
Og er råkjekke Ron, lavendeldyrker i Grasse og godhjertet flyktninghjelper, for god til å være sann?
Ting tyder på mye, men alt faller kanskje på plass når julen kommer, med et sammensurium av snushaner, gamere, norske kaker, islandsk hai, noe vakkert og noe britisk.

Vel, mitt overutviklede skeptiske jeg heller mot ja på spørsmålet om Ron i teksten over. Virker noe for godt til å være sant, så er det som regel det, som min sønn sier. 
Derav kommentarene om svindelforsøk og mannfolk som prøver seg i alle kanaler over her. Vet de at jeg bor alene, har blitt pensjonist og ønsker å dra på julebord? Julebord i enkeltpersonsforetaket som jeg har på si, er litt stusselig. Men nok om det, Lea, bestyrerinnen på Sjøfryd er i femtiårene og lever alene. Hun virker som en fornuftig kvinne med beina på jorda, men kan vi ikke alle bli lurt trill rundt?
Det vil vise seg, jeg skal ikke foregripe begivenhetens gang her, noen ganger kan menn være gode nok til å være sanne også, særlig kjekke menn med egne lavendelgårder i France. 

Dette er ikke det eneste mysteriet i boka. Colin blir frastjålet sine dyrebare koier (sjeldne japanske akvarifisker). Noen skal sikkert gjøre seg rike til jul. Kitty , hans samboer, har vært flyvertinne i mange år, og jobber nå på Sjøfryd eldresenter, et privat senter med gamle folk som vil ha det godt og sosialt på sine eldre dager. De er oppegående folk, men synes det er stusselig og litt utrygt å bo alene.

Det spørs om det blir litt utrygt på eldresenteret etterhvert også, fordi det skjer faktisk noe alvorlig. Kitty er ute og leter en ansatt; Teddy, som har vært borte i flere timer og ikke møtt på jobb. Alle er bekymret, og Kitty tar på seg å lete ved fjæra, dvs det er bratt med klipper der i sjøkanten. Hun blir trukket mot vannet og hører svake rop om hjelp, eller kanskje er det noe hun innbiller seg?
I alle prøver hun å gå ned, men merker at det er glatt og farlig. Hun får uventet hjelp fra kokken, og det viser seg faktisk at det er Teddy. Iskald, uten puls. 

Politiet er litt treige, og eieren av pensjonatet er redd dette skal skade renommeet, så han ønsker seg en privatdetektiv på saken, men det vil ikke Lea. Imidlertid blir Kitty, noen ansatte og oppegående beboere så ivrige på å finne ut av mer , så de danner en Snushane-forening og prøver seg på etterforskning på egenhånd.

Jeg koste meg med Julemysteriet på Sjøfryd fra første stund. Boka er frisk, spennende og koselig med mange artige karakterer og situasjoner. Dette er feelgood hyggekrim på høyt plan. I starten av boka, anslaget om man vil, er teksten skrevet i en litt annen stil, som jeg likte godt. Det handler om pensjonatets historie, og to tidligere eiere, blant annet en gammel skipsreder og en gammel dame som huset foreldreløse barn. Det er noe spooky over denne delen av teksten, som jeg gjerne vil se mer av. Delvis kommer disse to tilbake i boka, spennende  og et artig trekk, synes jeg. Litt sånn spøkelseshistorie, men ikke skummel, bare litt.. kriblende. 
En annen artig greie, er at karakterer fra andre bøker av Kjølner dukker opp i boka. 

Skal du lese en god hyggekrimjuleroman i år, må du lese denne:)

Anbefales!


Lene Lauritsen Kjølner: Julemysteriet på Sjøfryd, 383 s
Fagervik forlag 2023
Leseeksemplar fra forfatteren




2 kommentarer:

  1. Ville svart ja jeg også,på det spm. Og nå ble jeg litt nysgjerrig på boken..Har også opplevd det samme som deg denne uken, har ringt fra norsk nummer og engelsk hilsen,ikke med navn da.
    Sletting av fake følgere skjer ofte her også utrolig mye av det. Fikk forespørsel for en stund siden om å være sugar baby,trodde jeg skulle daue av latter,skulle jeg vært det måtte jo fyren vært nærmere hundre år,hehe..
    Ser denne boken ligger som kalender på Bookbites og Allbok,så jeg får se. Har igrunnen vært litt antijulete av meg den siste tiden.
    Ha en fin kveld, Anita🙂

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant? Ja, de fleste ville sikkert det, til og med Lea ville nok vært svært skeptisk i utgangspunktet..

      Boka er ikke så veldig julete, synes jeg. Jeg er jo ikke spesielt julete selv, så derfor passet denne godt. Timing og miljøet er i jula, men bærer ikke så mye preg av det synes jeg.

      Sugra babe, ja? Haha.. Mange rike oldiser;)

      Ja, det slippes en luke per dag, og det går jo greit, siden vi nå straks er på 9.desember.. en luke per dag og vente på neste, høres litt slitsom ut hvis man er veldig utålmodig..Hvis ikke, perfekt:)

      Takk, fin kveld eller god natt til deg Beathe:)

      (kjøper julegave på Finn her nå, litt frem og tilbake,, så gå det i boks)

      Slett