søndag 29. oktober 2023

Samlede verker av Lydia Sandgren og en hilsen fra Costa Blanca

 Hola fra Alicante! Jeg sitter på flyplassen med god tid før flyet letter, og tenker at det jaggu er på tide å gi livstegn fra seg på bloggen. Jeg koblet meg inn på flyplassens wifi, den er litt treg, men jeg håper det blir lagret og kan sendes. Får kanskje vente med bilder til jeg kommer hjem. Sto opp tidlig i dag for å komme tidlig på flyplassen. Det er streik, dvs delvis streik med mindre bemanning og lange køer i sikkerhetskontrollen. Ble hentet fire timer før avgang, og bussturen tok 50 minutter, så jeg slapp i alle fall å bli stresset på grunn av dårlig tid. Det jeg derimot ble nervøs og stresset over, var at sjåføren tekstet og snakka i telefon flere ganger under kjøring på motorveier med opptil 120 km/t. Jeg satt fremme og så jo alt han gjorde. En gang ble han så sint i en telefonsamtale at han slengte mobilen i setet mellom oss. Jaja, det gikk nå bra, tross alt. Og så var det boka da den jeg skulle si noe om.


Benidorm, balkongen. 



Samlede verker av Lydia Sandgren.
En stor tykk murstein på 704 sider. Gul og lysende. Kritikerrost debutant, solgt til mange land. Svensk psykolog, 27 år. So good so far.
Denne mursteinen skulle kursleder bruke på skriveretreaten i Villajojosa, der jeg nettopp har vært i fem dager. Det var helt frivillig å lese den, men eksempler derfra ville bli brukt i undervisningen, dvs morgenøkt og kveldsøkt hver dag. 
Jeg liker å holde meg oppdatert, og skjønne hva lærer snakker om, så litt pliktoppfyllende kjøpte jeg boka, og satte i gang å lese en ukes tid før jeg dro. Da var det mye stress, og travelt, alltid sånn før jeg reiser, noen ganger mer eller mindre. Denne gangen mer. 

Kjøpte meg mer kaffe.. 3.86 euro . Like dyrt som hjemme, sa jeg til han i kassa. Å? sa han, men dere har vel høyere lønninger. - Maybe , sa jeg, 
Ja, vi har vel det. (men dyrere å bo i Norge og stort sett alt er dyrere der, noe jeg ikke sa)




Sas Loungen på Arlanda, Stockholm,transit før videre flight til Alicante. 17.10.


Samlede verker,
hva skal man si om den boka? Mye, man kan si mye.
Jeg rakk ikke å lese så mye i den før jeg dro. Jeg leste ca 120 sider, litt hver kveld. Noe lesing ble det på flyet nedover, jeg hadde lang ventetid blant annet i Stockholm, med lounge, så jeg fikk lest litt der også.  Jeg var i Alicante to dager før jeg dro til Villajoyosa, og leste litt der og. 
Dette er ingen bok som inviterer til strekklesing synes jeg, så det tok sin tid. Ikke ble den lest ut i Villajoyosa heller, men forleden kunne jeg omsider gå et sted å legge den fra meg. Etter de fem dagene i Villajoyosa reiste jeg til Benidorm, og der ville jeg mest av alt lese, og rusle litt. To dager holdt jeg meg inne/i leiligheten, nærmere bestemt på balkongen der jeg koste meg i sola med å lese. Det ble kun rusling ned til Mercadona da. Jeg var også fem dager i Benidorm, så jeg satt ikke bare på balkongen, noe rusling langs strender og i gamlebyen ble . Ellers veldig rolig tur denne gang.

I går altså fikk jeg gitt fra meg den store gule boka, litt i tvil, det hadde vært en fin bok å ha, en innholdsrik bok å gå tilbake til. "Her er mye å lære", som en kursdeltager sa. Ja, det er det, når det gjelder komposisjon, litterære grep som forfatteren har gjort, hvordan hun syr sammen veksling i tid, hun hopper elegant frem og tilbake i teksten, mellom barndom, ungdomsår, nåtid, forskjellige epoker i livet. 
Språket er bra, innimellom finnes det noen glitrende serninger som jeg tenker jeg skulle tatt vare på.
Men nå er boka gitt bort. Jeg vil begrense bagasjevekten, og denne gangen leste jeg jo bare en bok ferdig, noe som betyr at de fem andre blir med hjem igjen.


Lesing på senga i Alicante. Guesthouse Antonio.


Samlede verker handler om Martin Berg, Gustav Becker og Cecilia Wikner. Martin og Gustav blir bestevenner, blodsbrødre, fra de går på skolen, de holder tritt sammen opp gjennom årene. Cecilia blir de kjent med som studenter. Hun er kjempesmart, god til å male, men slår fra seg en kunstudanning til fordel for studier i språk og annet. Etterhvert står hun modell for Gustav i stedet. Gustav blir en berømt maler, men noe annet i tilværelsen har han ikke så mye greie på. Han klarer knapt å ta vare på seg selv, i perioder ikke i det hele tatt. Martin er den stødige, som drømmer om å skrive den store romanen. Som voksen mann ca 50, er han forlegger til et lite forlag, sitter og kikker i eskene med gamle manuskripter og ser seg tilbake, Hvorfor ble det ikke skrevet en roman? Livet tar, livet gir. Han ble gift med Cecilia, og de fikk to barn, Elis og Rakel. Rakel har en vesentlig plass i historien, vi får lese en del kapitler fra hennes synsvinkel.
Ungdomsårene til Martin og Gustav er som ungdomsår flest i 70- og 80-årene, Det er den del av boka, jeg synes er litt langdryg og kjedelig. For mye namedropping av kjente kunstnere, forfattere, musikk, litteære referanser. Gjør forfatteren dette for å vise hvor flink hun er til å gjøre research? Sånne tanker gjør jeg meg.. Og de kjedelige festene..Må de utbroderes sånn?
Det er ikke noe galt med tidsbildet og researchen. Det er godt jobbet av en på 27 år. Dvs hun begynte å skrive mye tidligere. Jeg var selv tenåring på den tiden, og husker det slik hun beskriver det. Referansene  er kjente.



Leiligheten, studioet i Villajoyosa, en dag med skyer. Frokostbordet. Lese noen sider før jeg  jobber litt og deretter går ut en tur.  Apartementos Happy Vila.


Jeg syntes  også det manglet noe på nærhet til Martin og Gustav, ikke så rart kanskje, mtp  alder og kjønn på forfatter. Opplevde større nærhet da hun skrev om Rakel.
Imidlertid synes jeg dette går seg til utover i boka. 
Trekløveret reiser også til Paris og Berlin, menger seg med andre kunstnere. En spesiell tid for dem alle tre, som former dem.



En dag forsvinner Cecilia. Hun forlater to barn, Rakel er syv år. Tapet preger dem naturlig nok sterkt,. Martin må prøve å leve videre med ansvar for barna alene. Han skal også drive forlaget. Ikke rart det blir umulig for han å skrive. Han er som sagt den stødige, Cecilia og Gustav de mer kompromissløse.
Men hvor har Cecilia blitt av ? Kommer hun tilbake? Har det skjedd henne noe?


Siste dag på balkongen i Benidorm i sola, innspurten. Apartementos Ribera.


Hele romanen kretser rundt dette, samt relasjonen de tre imellom. Midtpartiet har en del langdryge deler, men det er også mye bra der. Cecilias fødselsdepresjon etter Elis ble født, for eksempel. Rakels savn og søk etter mor. Martins tap og sorg, på det ene og det andre området.
Mange spennende filosofiske refleksjoner og diskusjoner, forsåvidt hele boka gjennom. Ja, og mye mer.

Det tok sin tid å lese boka, og var det verdt det? Både og. Den gir mye ettertanke, jeg var så lenge med dem at jeg følte jeg etterhvert ble godt kjent med karakterene. Jeg kommer nok ikke til å glemme dem, heller ikke boka som sådan.

Vel, vel, kjapt nedskrevet fra et kafebord på flyplassen, Jeg poster før jeg redigerer, det gjør jeg når jeg kommer hjem, Kanskje er det mer som må ned om boka, men jeg ønsker ikke å spoile for mye her heller.  

Straks boarding.

Har dere lest den? Få høre hva dere synes...:)



Bokbunken som ble med til Costa Blanca.



Her fikk jeg gitt bort boka. Jeg la ut en forespørsel på en fb-side om Costa Blanca, - Hvor kan jeg levere norske bøker i Benidorm?  Fikk svar om restaurant Nor. Gikk dit, med google maps som er min venn. Spiste like så godt middag der, og hadde en veldig trivelig kveld. Nordnorsk vertskap. 




11 kommentarer:

  1. Herlig med livstegn på bloggen igjen, og for en busstur du hadde! Høres ut som du har hatt en variert og lærerik tur til Spania, kanskje du har fått noen nye tanker som passer inn i boken din?
    Denne gule boken har jeg sett, men ikke lest. Det er jo en bok å bli glad av å ha i hyllen, lysende som en sol som den er, men jeg skjønner godt at du ville legge den fra deg, hvis du var ferdig med den. Håper du har en fin flytur, jeg gleder meg til bildene :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine:) Må jo holde liv i den greia her, så den ikke dør ut.. hehe, nei den gjør ikke det. Men noen ganger kommer mye annet i veien. Tror ikke det har vært så lenge mellom to blogginnlegg før.

      Turen til Spania var grei , den. Mer indre opplevelser, enn ytre, for å si det sånn. Noen tanker om ting å putte inn i boka, har det blitt, og noen steg videre mtp hvordan publisere, kontakt med redaktører osv. Å skrive bok er mye tenking, og andre greier, enn bare ren skriving.

      Den gule boka ble en snakkis i fjor, og en fin bok i hylla, helt klart- men med så lite hylleplass jeg har, så hadde noen annen måtte vike.
      Men jeg kunne gjern tatt den med, men av en eller annen grunn, så ble kofferten hjem tyngre enn da jeg reiste ned.. Shopping? Ja, litt.. S,å ting som blir tunge, og sannsynlogvis tyngre enn det jeg greide å kvitte meg med der nede.. Og jeg hadde med alt for mye klær også.

      Sitter på Gardermoen og venter på neste fly. Flighten gikk strålende, landet en halvtime før tiden, i medvind. Og fikk god flymat og konfekt på første benk.

      Bilder skal komme. Har blogginlegg i hodet, må bare få dem ned, før de forsvinner i andre ting.

      Slett
  2. "Gjør forfatteren dette for å vise hvor flink hun er til å gjøre research? Sånne tanker gjør jeg meg..." Slike tanker satt jeg med når jeg leste den nyeste boken til Renberg som "alle" liker så godt,men som jeg syntes var altfor omstendig..
    Når det gjelder denne boken har jeg lest den og ser jeg har gitt den en 5 på terningen, da har jeg likt den godt selv om jeg ikke husker så veldig mye av den to år etterpå, nå skal det også sies at jeg lyttet til den og da går mye fløyten ganske fort etterpå. Boken fikk jeg tilsendt fra forlaget etter den var lyttet til så jeg kan jo gå tilbake å lese en gang.

    Jeg husker jeg ble imponert med tanke på at dette var debuten hennes,og det er imponerende selv om det ikke var helt perfekt.

    Det er mye bedre å ta seg god tid, jeg er sånn bare jeg skal på en liten busstur, står gladelig å venter i 10 min bare jeg slipper å stresse med gåturen frem til holdeplassen.

    Håper du gir beskjed om den opplevelsen til flyplassen, som sjåfør har han jo ansvar for dere som er ombord, og litt ekkelt når de viser sinne og er uoppmerksom når de kjører i høy fart. Huff..

    Var veldig kjekt med et lite referat & bokomtale, ønsker deg god tur hjemover,Anita :-)


    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Beathe. :) Ja, noen ganger kan en forfatter gå seg litt vill i researchen, og det merkes. Når det gjelder en så lang bok som dette, er det utvilsomt mye der som kan kuttes.
      Det er en omfangsrik roman, og en god jobb gjort av en så ung debutant, og jeg har hørt at det gikk mange runder frem og tilbake med forlaget før den ble gitt ut. Etter mitt skjønn burde den har gått noen runder til, men noen ganger må de sikkert si stopp for å få en enighet.
      Likevel er det mye bra der, og kjernen i historien sitter som støpt igjen i minnet.
      Hva tenker du om Martin, Cecilia og Gustav?
      Jeg tenker at det handler mye om livet, drømmene og hvordan ting utvikler seg, om valg, hvis man kan velge, hva man kan velge. Martin er filosofen i fortellingen. Usikker på om han satt igjen med at hans liv faktisk var det stødige, et mer bærekraftig liv , hvis man kan kalle det slik, til slutt..
      Selv om Cecilia og Gustav oppnådde mye faglig anerkjennelse og berømthet, så var det Martin som var ansvarlig og hel nok til å få gode relasjoner til sine barn, ha en stabil nok jobb osv..
      Og hva man må forsake for å leve et kunsterliv? Cecilia var en gåte, hva hun bar på, fikk vi aldri virke, kun ane.. Likedan med Gustav, men kanskje var det bare personligheten hans som hadde store brister, slik at han ikke greide livet , uten om det å male.. Martin var hans livbøye, noe også Cecilia i perioder var.

      Renberg sin bok har jeg ikke tenkt å lese med det første, kanskje ikke i det hele tatt.. Tykk og makaber, dårlig kombo.

      Kan godt tenke meg det er en sånn type bok der researchen vises for godt frem.. Men mange liker den, så hva vet jeg.

      Ja, å ha lite tid skaper stress. Likevel får jeg dårlig tid stadig vekk.. også når jeg har veldig god tid. Må passe meg når jeg sitter her i longen, plutselig er det boarding før jeg vet ordet av det, haha..

      Ja, jeg må huske det. Viktig , tenker jeg. Si fra, Så får de ta det opp med sjåførene sine. Sånn skal det ikke være.

      Slett
    2. Ja,godt mulig den burde gått en runde eller to til. Husker ikke så veldig mye av den, men husker beskrivelsene av det tomrommet som oppstod når de to mennene mistet henne og hvordan de skulle finne veien videre. Husker ikke om det kom frem i teksten, men husker jeg funderte på i etterkant om det var noe mellom Gustav og Cecilia, hun var jo som du også skriver hans muse. Hun forble en gåte så det hadde vært artig og fått hennes versjon. Fikk litt lyst til å finne frem boken nå,blir så som så med husken på lyd.

      Men etter det jeg husker så er det kanskje ikke så rart at den er fin å ta tak i i forbindelse med skrivekurs og slikt. Det skal uansett bli kjekt å følge henne videre.

      Fine bilder du har lagt ut, så de i går kveld men var for trøtt til å skrive.

      Ha en fin ettermiddag, Anita :-)

      Slett
    3. Ja, tror det, men som sagt må man vel stoppe et sted. Dette er
      tross alt en debutant, som har skrevet på boka i ti år, hvis jeg husker rett..

      Jeg spekulerte også på om det var noe mellom Cecilia og Gustav.. Ikke godt å si.

      Takk for det Beathe:) Boka var med overalt, og ble lest overalt, men jeg tok ikke bilder av overalt, men noen ble det:)

      Fin dag til deg også:)

      Slett
    4. Leser anmeldelser nå, med et annet blikk enn da jeg leste dem da boka kom, naturligvis.
      Ser at NRK kommenterer mye av det samme som meg i sin kritikk. Siste nytt fra bloggen min.. På tide med livstegn kanskje? Har lest samlede verker i tre uker, så ikke rart det tar tid.;) https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-_samlade-verk_-av-lydia-sandgren-1.15272048

      Ja, og det med Gustavs følelser for Cecilia, tenkte også jeg på.. Det var sånne små tegn, som forfatteren så fint nevnte, undertekstmessig..

      Slett
  3. Jeg leste den i mars 2022, og gav den en femmer ser jeg. Om du vil kan du lese min omtale: https://kleppanrova.blogspot.com/2022/03/samlede-verker-av-lydia-sandgren.html

    SvarSlett
  4. Virkelig artig og interessant å lese din flotte kombinasjon av reisebrev og bokomtale! Og ikke minst alle kommentarene etterpå. Blir jo helt satt inn i boka, som jeg ikke har lest. Ha en fin uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen hjertelig takk, så gøy å høre:)
      Tror at dette også kan være en bok du kan like:)

      Fin uke til deg også Åslaug:)

      Slett