På Olivia-tour med Lene Lauritsen Kjølner og skriveferie på Borge Hotell på Husøy i Tønsberg. Juli -23.

 Den siste uke i juli var jeg på skriveferie på Hotell Borge på Husøy i Tønsberg. Jeg var der i fjor også og koste meg veldig. Derfor var jeg rask med å melde meg på igjen. I fjor traff jeg Lene Lauritsen Kjølner der, Norges eneste og beste prosessokrimforfatter. Hun skriver også et par rene feelgoodserier fra skjærgården. Jeg har lest hele serien om privatdetektiv Olivia Henriksen og liker den godt. Den har en særegen stil i Britisk landsbykrim og Agatha Christie-tradisjonen, men er kanskje hakket mer trivelig og sommerlig. Men altså; i fjor nevnte Lene at jeg måtte si fra hvis jeg skulle hit igjen, så skulle hun ta meg med på en Olivia-tur. Jeg er ikke tungbedt, så jeg gjorde avtale med henne før jeg dro dit igjen.

Lene Lauritsen Kjølner og meg på Oliva-tur på Husøy, Tønsberg og omegn.

Først en liten intro om inspirasjonen til Havnehotellet i bøkene om Olivia. Det er faktisk Hotell Borge her på Husøy som er modellen. Lene vokste opp på Føynland, som er naboøya, og har gått ut og inn her i årenes løp.

Hotell Borge ligger vakkert til ved sjøen, hagen er stor og romslig. Om sommeren er det sommerpensjonat her, og ellers om året åpent for selskap og diverse arrangement. Hotellet har en rik og lang historie.

Det gamle interiøret er intakt.

Første stopp på vår lille rundtur på åsteder er Thaulowhullet, der en ung kvinne ble funnet drept i Ingen til bords.  Lene forteller, jeg lytter, jeg spør. Noen av bøkene er det lenge siden jeg leste, så det er ikke like lett å huske alt. Nedover et knippe bilder fra forskjellige åsteder i bøkene. Kan du gjette hvor og hvilken bok?

Under brua her ble hun funnet.

Tenk, at det går an å klekke ut så ekle drap i så vakre omgivelser.

Jeg gir deg utfordringen, for selv er jeg ikke like god til å huske slikt fra bøker jeg leste for en stund siden, særlig ikke innen krim.

Lene hadde med seg bøkene til de forskjellige åstedene. (illustrasjonsbilde, alle bøkene er ikke med på bildene)

Nå er vi ute på området for bok nr 2 Hvorfor spurte de ikke Evensen? Her holder seilforeningen til. På andre siden av sundet ble en mektig person drept  I den siste olje.

En pause på seilertårnet med Hvorfor spurte de ikke Evensen?

Nedenfor tårnet , der fant de en kar.. brutalt drept mot et undervannskjær. Dumpet der eller drept et annet sted?

Bilder fra åstedet til Den siste olje (fotos fra Lene Lauritsen Kjølner) :

Foto fra Batteriet lånt av Lene Lauritsen Kjølner

Den boka jeg husker best er Den sorte gryte. Her er Lene utenfor Støperiet , der de holdt en del konserter. Åstedet var derimot utilgjengelig for øyeblikket. 

Tønsberg og Vestfold forøvrig er fylt med vakre områder. Her skjer det et drap i et vakkert og fredelig våtmarkområde med mange fuglekikkertårn. Det skjer i Mord på Kilen.

Tilbake til hotellet.  Lene har en egen utstillingshylle her, hvor gjester kan  låne eller kjøpe bøkene hennes. Artig:)

Lene trenger å fylle på med bøker, og hun signerer også en til meg som jeg ikke har lest; Petra Pettersen julebok. Jeg liker juleromaner, men det spørs om denne skal vente til nærmere jul for å få den rette stemningen. 

Jeg synes det var kjempefint å få være med Olivia / Lene på tur. Spennende å få se åstedene, hvor annerledes de er enn det jeg så for meg mens jeg leste. 

Anbefales hvis dere får en mulighet til å bli med på en sånn tur.

Glimt fra skriveferien:

Deilig med kaffe i trappa på morgenen, før jeg setter i gang med mitt prosjekt.

Sola må nytes når man kan. Været er skiftende.

Astrid Ladderud, en av deltagerne som jeg også traff i fjor når jeg var der. Hun har skrevet en barnebok, utgitt på Publica, en slags selvpubliseringsportal. Astrid er i gang med sin andre bok. Barneboka måtte jeg jo kjøpe. Midt i blinken for barnebarnet som blir 6 år om to dager. Jeg må alltid ha med en bok eller flere når jeg er på besøk i Lofoten de de bor.

Alle som er her skriver på et eller annet. Det er et deilig miljø å være i. Her er det tilrettelagt med måltider, sosiale treff, skriveøvelser hvis man vil, lesesirkel som også er frivillig, Åpen mikrofon, og ellers spontane greier som dukker opp. Man kan gjøre hva man vil, vil man bare skrive er det greit, vil man delta i noe sosialt, ta en prat med andre, er det også greit. Inspirerende er det uansett. Vi som skriver trenger å treffe andre som skriver. 

Boka vi skulle lese og diskutere var 11 % av Maren Uthaug.  Her leser jeg på toget ned til Tønsberg. Jeg innrømmer at jeg slet litt med boka. Det viste seg at det var det flere som gjorde. Det ble en veldig interessant diskusjon, hvor mange ikke likte boka noe særlig. Men det holdt det ikke å si ikke like eller like, men begrunne og trekke frem synspunkter både på virkemidler, tematikk, karakterer , plott etc.  Det som er givende er at man får så mange forskjellige lesinger på en og samme bok, så mange vinklinger som utvider boka til noe mer enn det man selv har lest.

Den siste kvelden jeg var der (hadde bare fire døgn denne gang, mens flere var her en uke), var det Åpen mikrofon, etter grillaften utendørs, åpent for publikum som også ikke deltok på skriveferien. I år meldte  jeg meg på, jeg også. I fjor turde jeg ikke.  Det er så lett å sammenligne seg med andre, og tenke at man ikke har noe å fare med, at det man har skrevet ikke er bra nok. Men dette er lavterskel over lavterskel , den aller laveste lavterskel, som Jorunn Solli (Tekstuniverset og initiativtager) sa det så fint. Alle skal med. Slipp tøylene løs.. 

Lene Lauritsen Kjølner er først ute av 14 deltagere. Hun leser fra en Olivia-krim i de rette omgivelsene.

For ordens skyld, Lene deltok ikke på skriveferien, verken i fjor eller i år, men var her nå for bli med på Åpen mikrofon, samt ta med meg på Olivia-tur.

Marianne Mjaaland er en annen deltager og har skrevet flere bøker, både sakprosa og skjønnlitteratur, Her leser hun opp en ny tekst. Jeg traff Marianne på skrivereise i Tanzania i mars, så det var ekstra hyggelig å treffe henne igjen her.

Hilde Vesaas har jeg også truffet før, i fjor på Borge. Hun har nettopp gitt ut sin andre bok og skriver sakprosa. Her leste hun et dikt, eller en slags collage av dikt av Tarjei Vesaas som var hennes bestefar. Veldig fint lest, og spennende sammensatt.

Meg selv i celebert selskap. Jeg turde å gjøre det, det er hovedsaken. :) Kred til meg selv. :) Artig at jeg også fikk en del respons og spørsmål etterpå om det jeg hadde skrevet, basert på egne reiseerfaringer. Slik utvides både skrive- og leseopplevelsen.

Mange flere leste opp noe de selv har skrevet, sangtekster, dikt, kortprosa, utdrag av en roman, alt var fine opplesinger på hver sin måte. Det ble også en fin veksling mellom alvor og humor, lett og tungt.

Kvelden før ga Norma Lea Fløysvik og Grete Utengen oss sang med gitar og fine selvskrevne tekster, helt spontant. Det fikk jeg ikke tatt bilde av, men det bør absolutt nevnes, da det sier noen om hva skriveferie på Borge åpner for av muligheter.  Totalt sett gir det gode minner som varmer lenge etterpå. :)

Jeg kommer også ofte hjem med flere bøker i bagasjen, som Astrid Ladderuds barnebok og en bok om Søknadsjubel som jeg kjøpte av Linda Cecilie Furulund. Jeg ble inspirert da vi hadde en samtale om å søke stipend, støtte, tilskudd. Det er et hav av muligheter der ute, man bør bare vite om dem og hvordan man kan søke.

Noe som også er veldig fint med skriveferien på Hotell Borge er at man treffer igjen folk man traff i fjor, og får nye skrivevenner. Det er godt å ha et felleskap med andre som er interessert i det samme. 

Takk til Jorunn Solli og Marianne Teie som tar initiativ til dette. Jeg melder meg nok på neste år også, hvis det ikke kolliderer med noe annet. 

Linker : Tekstuniverset. , formidler kurs, åpen mikrofon, samlesing på facebook og skriveferie. Meld deg på nyhetsbrev så får du jevnlig oppdateringer om hva som skjer.

Lene Lauritsen Kjølner /Fagervik forlag

Mine omtaler fra bøkene om Olivia (linker til de andre bøkene i serien nederst i innlegget)

Hotell Borge

Kunstgjødsel. firmaet til Linda Cecilie Furulund som utgir Søknadsjubel . Hun tilbyr også coaching, samtaler, kurs etc.

NB: Innlegget er ikke sponset på noen måte. Jeg har skrevet det fordi jeg har lyst til å dele det jeg synes er verdt å dele.