lørdag 28. desember 2019

Tredje gang du dør av Øystein Wiik- kort omtale om en thriller

Jeg har lest flere av bøkene til Øystein Wiik om Tom Hartmann. De har vært ville, spennende og morsomme å lese. Nå har Wiik parkert Hartmann (ikke for godt håper jeg) og introdusert Hauk Alving, den nye helten i sin nye thrillerserie. Tja, hva skal man si? La oss si at jeg likte bøkene om Tom Hartmann bedre enn denne, selv om denne også har potensiale, og vi gir ikke opp etter en bok i en ny serie, gjør vi vel?  Les mer under bildet, så få du mer kjøtt på beina.


Boka har jeg fått som anmeldereksemplar fra forlaget.

Kjøtt er sentralt i denne boka. Pølser og kjøtt, menneskekjøtt og annet. Slakteri.
Handlingen inneholder også tematikk rundt papirløse flyktninger, kynisk business, torpedoer, kyniske advokater, rikmannsliv, elskerinner, bitcoin, det mørke nettet, og en fallert skuespiller som heter Hauk Alving. Alving driver p.t. som coach og foredragsholder, etter å blitt hengt ut i #metoo-skandaler, og i denne boka roter han seg borti en historie det viser seg veldig vanskelig å komme ut av.
Motivet hans for å komme i nærheten av disse lyssky elementene er at han har en datter på syv år som er døvblind, som han har aleneansvar for, og han vil skaffe penger for å sikre henne en fremtid. Med utpressing. Det går sjelden bra, og i alle fall ikke her.

Jeg brukte lang tid på å få en viss oversikt og tråd mellom scener og karakterer. Det tok sin tid før jeg synes det ble noe særlig spennende, rett og slett, at noe berørte eller engasjerte meg på noe vis. Mulig det var for sprikende, eller jeg hadde for mye annet å tenke på slik at tråden uteble i min konsentrasjonsevne.
Egentlig skriver jo Wiik veldig lett og med en morsom penn, men det var lite jeg fant morsomt. Noen ganger humret jeg og dro på smilebåndet, og i den andre delen av boka mer enn tidligere. Det går jo over i parodien rett som det er, jeg så for meg slike farser som jeg har sett på teatret noen ganger. Wiik er jo teatermann, så ikke unaturlig det om han er inspirert av de gode gamle forviklingsfarsene.

Vel, vel- jeg skal gi Hauk Alving en sjanse til, selv om jeg synes denne boka var langt unna bøkene om Tom Hartmann. Boka var dessuten alt for lang.

Andre bøker av Øystein Wiik som jeg har blogget om:

Dødsrytteren
Casanovasyndromet
Rekviem
Skorpionen

Bjørnebok har blogget mer begeistret enn meg om boka


ØysteinWiik: Tredje gang du dør, 556 s
Aschehoug 2019

6 kommentarer:

  1. Ikke en helt innertier skjønner jeg. Ser du skal lese Mrs Dolloway, den har jeg ført opp på min liste i 1001 bøker som jeg har tenkt å følge litt bedre opp i år. Ha en fortsatt fin romjul!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, den var nok ikke det..

      "Mrs. Dalloway" hadde jeg satt opp som november-bok i 1001-lesesirkelen, men rakk den ikke da og skal prøve å lese den før året er omme. Har bare hatt en tendens her til å lese så mye annet i mellom; flere diktsamlinger og i dag leste jeg ferdig Tomas Espedals "Elsken". (bra roman, hvis man orker å lese om døden, tanker om døden, å ville dø)

      Fikk det for meg her for et par uker siden at jeg skulle rekke å lese 130 bøker i 2019, og da måtte de korte bøkene frem for å nå det.. hehe, motivasjon for å lese kan være så mangt, jeg blir trigget av å sette meg slike mål når de er innen rekkevidde.:)

      1001-lista mi for 2020 ligger i fanen for lesesirkler og utfordringer, hvis du vil ta en titt.
      Artig at du også blir med neste år.:)

      Takk, ønsker også deg en fortsatt fin romjul Ingun:)

      Slett
  2. Jeg tenker jeg avventer denne boka. Hadde tenkt å låne den må på nyåret, men vet jeg har mye anna på vent. Drar til GC i slutten av måneden, med lett litteratur, bokstavelig talt, i kofferten. Har ikke laget meg noen form for leseplan i det nye året. Gjør som før,tar det som det kommer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, har du nok å lese, så kan denne godt vente. Skjønt kan hende liker du den bedre enn meg, det vet man aldri.
      Heldig du som skal på GC. Selv blir det en uke på La Gomera på meg medio januar. Ser frem til det.:)

      Slett
  3. Krim med kjøtt-tema, for deg som er litt av en halvveggis, så ble det kanskje litt heftig? Men som du sier, vi gir ikke opp så lett :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var rimelig ekkelt til tider, ja.. så jeg måtte stålsette meg. Men det var ikke derfor jeg synes boka var sånn passe altså.

      Slett