tirsdag 3. desember 2019

Full spredning av Nina Lykke - ren lykke å lese en slik roman


Omtrent samtidig som jeg begynte på denne boka, fikk den Brageprisen. Utrolig gøy, for dette er en fest av en roman.




Full spredning har undertittel En legeroman, og det er lett å assosiere til de gamle dagers romantiske seriene kalt Legeroman, men den som kjenner Nina Lykke, vet at det ikke er akkurat sånne hun skriver. Stikkord her er samtid og satire. I denne romanen handler det riktignok om en lege som hovedperson, en spesialist i allmennmedisin, som jobber som fastlege. Elin er gift med Aksel som er treningsnarkoman og også lege (ortoped), men ellers er han snill og grei og "lettstelt". Uforbederlig på huslige sysler og daglige innkjøp, så det det har hun gitt opp, men smøre ski, det kan han. Synd for Elin som ikke går på ski på fritiden, men trives best med sofa, TV-serier og vin. Mengder av vin.
Elin og Aksel er i femtiårene og samlivet går sin gang, selv om det virker noe inntørket. De har det egentlig ganske greit.
En dag Elin sitter og surfer på Facebook, ser hun en venneforespørsel fra en gammelkjæreste fra for 30 år tilbake. Altså, det er ikke en venneforespørsel, men en du kanskje kjenner, Elin vet ikke akkurat forskjellene, trykker, han svarer og så er det hele i gang. De treffes for en kaffe som ender i et lidenskaplig forhold som varer et år, før Aksel oppdager det. Da er det rett ut.

Elin bor et døgn på legekontoret sitt, sover i en IKEA-seng som kan slås sammen og innimellom hviler hun seg i undersøkelsesstolen.
Elin forteller sin historie som startet for et år siden med den facebook-forespørselen, men egentlig startet den før. Historien veksler mellom dagene på kontoret, pasientene, skildringer av episoder, og Elins mer og mindre frustrerte utbrudd og slitenhet, og livet med Aksel og forholdet til Bjørn og hans trasige ekteskap med den sjalu Linda.
Elin er lei lei lei av kravstore pasienter aller mest, av mas og fasadeliv og er vel et lett bytte inn i en forelskelse som etterhvert tar all plass. Hun er som en fjortis som må sjekke mobilen hvert femte minutt etter livstegn fra kjæresten. Elins desperasjon og skildringer av dette forholdet er glimrende. Jeg liker ikke spesielt godt å lese om utroskap, men i denne boka glemte jeg helt at det var det det var.
Lykke skildrer også noen uforglemmelige episoder fra fastlegehverdagen hvor hun ikke greier å dempe seg, men blir som en ufiltrert sil som sier det hun tenker med de konsekvenser det medfører av klager fra Tjukken (kanskje ikke han klaget, men reaksjoner ble det), det barnløse paret, hun som vil ha abort pga en lenge planlagt utenlandstur med mer.  Og imellom alt snakker hun med plastskjelettet Tore som har blitt hennes beste venn.

Nina Lykke har skrevet en alle tiders herlig samtidsroman. Her er skarpe observasjoner, en frekk penn, absurde situasjoner, gjenkjennbare situasjoner, mye moro og mer til. Jeg storkoste meg med boka, som fløt raskt avgårde i en nydelig språkstrøm.

Les, les, les!

Andre som har blogget:
Kleppanrova, Pervulato


Jeg har også blogget om Nei, og atter nei av Nina Lykke og Oppløsningstendenser, her.


Nina Lykke: Full spredning, 283 s
Oktober forlag 2019
Leseeksemplar mottat av forlaget


12 kommentarer:

  1. Å for en herlig omtale, helt i Lykke-ånd :) Har nettopp lest denne selv, og frydet meg hele veien. Hun kan virkelig få sagt ting, og satt pekefingeren på deler ved livet som alle kan relatere til, selv om de ikke er i hennes situasjon. Selv lever jeg med en treningsnarkoman, så han mannen hennes måtte jeg fnise litt av :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig. Hun får sagt det og tatt ting på kornet.

      Slett
  2. Ja, denne var skikkelig god, morsom, ironisk, man kjenner seg igjen osv. Håper Elin gjorde et godt valg tilslutt med å flytte til Oscarsgate, med..og at hun ble lykkelig. Takk for link

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi får håpe at valget ble bra siden det gik som det gikk . Ellers synes jeg slutten va litt tam.. hva synes du?

      Slett
    2. Det ble en veldig åpen avslutning. Her har hun egentlig muligheter til å skrive en bok til om hun vil. Det kunne vært spennende å høre mer om denne merkelige moren, oppveksten osv. Hva hun har med seg i bagasjen av opplevelser, hun var jo ganske alene. Forholdet til faren var heller ikke noe godt. Ja, litt brå, tam slutt!

      Slett
    3. Ja, det er mulig, og det utelukket hun heller ikke i samtalen på Brenner Live (som ligger på nrk.no)- mens hun humret.. Legeromaner er jo kjent for å være i serie, liksom..

      Slett
    4. Hadde absolutt likt en fortsettelse på denne 🙂

      Slett
    5. Håper du får ønsket oppfyllt. Selv er jeg ikke så opptatt av det, men forsetter Elin som fastlege i neste bok, så er jeg med.;)

      Slett
  3. To dager etter endt lesing er jeg litt ambivalens til deler av boken. Enig med deg at slutten var litt tam?Skriver litt om det i omtalen min som jeg holder på med og kommer derfor tilbake for å lese din senere i kveld.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleder meg til omtalen din, særlig fordi du er ambivalent til deler av den, spent på hva det er..
      Slutten var både litt tam og kanskje litt lettvint?

      Slett
  4. Leste nettopp Beathe sin omtale og er glad for nyansene. Venter på bib, og gleder meg på en balansert måte. Enn så lenge leser jeg svenskekrim.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra med balanserte forventinger.
      Men boka er knallgod, det er ikke uten grunn at den har fått Brageprisen.
      Om man liker den, hvordan man liker den, er en annen sak..

      Slett