Rammehistorien handler om Iris og Laura Chase sin oppvekst, ungdomstid, voksentid- og familierelasjoner i et miljø av økonomisk depresjon, førkrigstid og andre verdenskrig. Iris og den yngre søsteren Laura vokser opp i en rik industrifamilie, faren er eier av en knappefabrikk i en småby i Canada. Moren dør ganske tidlig, mens jentene er unge. Deres hushjelp Reenie betyr mye for dem. Faren lar jentene få gjøre mer eller mindre som de vil, han gjør så godt han kan, men har sitt å stri med i nedgangstidene som kommer. Det er opprør på gang mot kapitalisme og fattigdom, folk mister jobbene sine og sulter. Fabrikken til Chase brenner ned og katastrofen er total. Laura har alltid hatt omsorg for de fattige og syke. Hun har bistått på suppekjøkken og hun har også hjulpet en av opprørerne; fagforeningslederen Alex, da han ble ettersøkt for å ha stiftet brannen på farens fabrikk. Det kan virke som at Laura var forelsket i Alex, men dette er litt uklart. Iris kommer også i en situasjon der hun må støtte Laura i å hjelpe Alex og de får en hemmelighet sammen som ingen må få vite om.
Som en strategi, et håp for å få bedriften på fote igjen, arrangerer far Chase et møte mellom en annen rik bedriftseier, Mr Richard Griffen, konkurrenten, som ønsker å gifte seg med Iris. Iris ønsker ikke det, og faren ønsker heller ikke å tvinge henne, men Iris forstår at dette giftemålet er eneste håpet for å få farens økonomi på fote igjen. En håpløs situasjon for dem alle. Iris sier ja, og på kjøpet får hun en overinvolverende svigerinne. Winifred Griffen tar over alt ansvaret for innredning, brullyp, etc, og styrer det meste. Hun ser på Iris som en dum gås. Richard bryr seg katta, han er vel også kuet av sin søster og dessuten mest opptatt av å komme seg frem og pleie sine kontakter for å nå sine ambisjoner. Da faren til Iris og Laura dør, flytter også unge Laura inn til dem. Laura er en fri sjel og lar seg ikke dukke så lett. Hun sprenger seg ut av skolen Griffens sender henne til og hun blir etterhvert sendt på mentalsykehus fordi de mener hun er i mental ubalanse, ja mer som psykisk syk. Griffens manipulerer Iris med en historie Iris synes er tvilsom, men hva skal hun tro? Iris tror ikke Laura er i ubalanse, eller, det er ikke godt å vite, siden Laura alltid har vært ganske sær, men at hun protesterer og er uenig i ting og det blir oppfattet som upassende. Griffens skal ikke ha noen riper i lakken, ikke noe oppstandelse. Dette er tross alt på 30-40-tallet. Iris mistrives i ekteskapet, men har ikke annet valg enn å forbli. Det er ikke bare bare å få skilsmisse i de dager, og Richard vil aldri tillate det heller, pga sine karriereambisjoner.
Flettet inn i historien om Iris og Laura får vi en annen roman; Den blinde morderen. Dette er en roman utgitt etter Laura Chase sin død. Hun døde brått, 24 år gammel, da hun kjørte utfor en bro og rett i vannet. Det var sannsynligvis selvmord. Iris fant manuset og ga det ut posthumt. Romanen ble en stor kritikersuksess og Laura Chase en kultforfatter.
Den blinde morderen handler om et elskende par, fortalt av henne. Hun er gift, han er ettersøkt og må ikke vise seg for folk flest. Han er også mye ute og reiser, og verver seg til krigen i Spania. Han skriver på en bok, en sci-fi-roman, og han forteller henne denne historien og spinner videre på den når de møtes på billige hotellrom. Hun elsker å høre ham fortelle denne historien fra en annen planet hvor unge jomfruer ofres og blinde mordere tar livet av dem. Det er en ganske så grusom og brutal historie dette, som de koser seg med. Historien har røtter i gamle myter fra eldgamle kulturer på jorden. Jordboere blir besøkt av vesener fra andre planeter, både gode og onde.
Romanen til Atwood er bygd opp med vekselvis kapitler hvor Iris er en gammel dame på rundt 80 år som ser tilbake, og kapitler som handler om det elskende paret og sci-fi-historien, altså Lauras roman, samt nyhetsinnslag fra 30- og 40-årene, sladder fra sosietetslivet og opptrapping av opprør og krig.
Til å begynne med er det ikke så lett å se sammenhengen mellom de forskjellige historiene, faktisk tar det ganske lenge før man gjør det, men jeg vet at det er en sammenheng siden det står bakpå boka. Jeg bestemmer meg for å ikke henge meg for mye opp i det, da jeg regner med at det vil åpenbare seg etterhvert, og det gjør det på en nennsom og overraskende måte. Det er først mot slutten den hele og fulle sannhet avsløres, og det ville være veldig dumt av meg å røpe noe av dette for nye lesere. Ja, det flere overraskelser her, noe ante jeg et stykke på meg, men det kom flere.
Det varierte hvor engasjert jeg var i partier av romanen. Periodevis likte jeg historien om Den blinde morderen best, periodevis dramaet til Iris og Laura. Laura er spennende karakter. Iris er den som bærer hele historien og det er et familiedrama av dimensjoner dette, og mye å forarges over og mye å bli rørt av.
Atwood skriver/skrev som alltid godt og det er det som berget lesingen når jeg tidvis synes det gikk vel trått. I ettertid er jeg glad jeg gjennomførte. Romanen ga meg en del å tygge på til slutt og det er nok en bok som vil sitte i en stund, det tror jeg. Kanskje er dette den minst tilgjengelige, eller mest krevende roman av Atwood som jeg har lest, og da handler det om formen som krever at man kan svitsjer både i tid og rom og er på helt forskjellige steder og tider på mange plan på en helt annen måte enn i andre fortid/nåtid-romaner.
Jepp, jeg er ganske så fornøyd med å ha kommet meg gjennom denne mursteinen av dette kaliberet på tampen av året.
I kommentarfeltet under er det lov å spoile og diskutere boka.
Mer om Elidas 1001-sirkel her
Andre bøker av Margaret Atwood som jeg har blogget om:
Alias Grace
Oryx og Crake, Flommens år og Maddaddam
Susanna Moodies dagbøker
Tjenerinnens beretning leste jeg i 2017, men har visst ikke blogget om den.
Margaret Atwood på Lillehammer 2015 jeg var der.:)
Margaret Atwood: Den blinde morderen, 629 s
Aschehoug 2001
Kjøpt
Du har all grunn til å være fornøyd med gjennomføringen! Virker som en noe kompleks bok og jeg kjenner jeg er glad jeg ikke valgte den akkurat denne måneden. Likevel fikk jeg lyst til å lese Atwood denne måneden jeg også, jeg får se. Det er uansett på tide å finne bok når vi snart har kommet halvveis i desember.
SvarSlettHelt enig med deg ang diskusjon og spoiling i kommentarfelt, for det er nå en gang slik at det er kjekt å diskutere en bok i etterkant og da er det godt å kunne prate fritt om boken uten å være redd for at man sier for meget for dem som ennå ikke har lest.
Har lest de samme bøkene av Atwood som deg, minus trilogien som ligger klar.
Du skriver fint om boken og jeg blir nysgjerrig og ser frem til å lese den på nyåret en gang.
Det har "ramlet" inn med ubedte bøker denne uken, hele fire av Peter Handke som jeg egentlig ikke hadde planer om å lese noe av, samt noen som kommer ut på nyåret. Men jeg skal prøve å holde meg til planen som er å lese flere 1001bøker sånn på tampen.
Takk for det Beathe. Tatt i betraktning av at energinivået og konsentrasjonen min ikke er på topp for tiden, så er jeg veldig fornøyd med å ha gjennomført. Ikke den enkleste boka å komme gjennom, men som skrevet, så er det Atwoods eminent gode språk som berget meg gjennom de mer trå partiene.. og det at kapitlene etterhvert ikke ble så lange.. Det er mye som foregår, under, mellom og over linjene her, så man raser ikke gjennom i full fart- bør i alle fall ikke- men det er nok en roman som vil vokse på seg etter lesing.
SlettBle Tine ferdig med denne mon tro? Vet at også Birthe og Ida samleser den for tiden.
Ja, ang kommentarfelt, det er jo her vi kan diskutere.
Hos meg har det ikke ramlet inn ubedte bøker, kunne gjerne tenkt meg Handkebøkene selv, men orker ikke å be om noen flere bøker for tiden.
Kanskje jeg får lest Mrs. Dalloway også i desember (1001)- men jeg lar lysten prege resten av måneden, så vi får se. To sirkelbøker er i boks, begge fra hylla. en 1001- og det må være bra.:)
Nå: Besatt på tv3.
Nei,rase gjennom bøker er det sjelden jeg gjør selv om det hender med særs lettleste underholdningsbøker.
SlettVet at Tine leste denne men aner ikke om hun er ferdig.
Ang leseeks:Kjenner jeg vegrer meg veldig for å spørre om bøker men har spurt etter 2 diktsamlinger denne uken. Til neste år har jeg lyst til å bli enda strengere når det gjelder leseeks og fokusere mye på de bøkene jeg har.
Besatt har jeg ikke sett,er fremdeles småhektet på romantiske julefilmer men nå tror jeg at jeg har sett de som er. Jeg så det ligger en norsk serie på Netflix, Hjem til jul, lurer på om den er basert på Levi Henriksen sin bok...den må jeg sjekke ut.
Nå er det natta her,skal opp kl 07 og bake lussekatter til frokost 🙂
Det har jeg ikke inntrykk av at du gjør, altså. Mer en generell kommentar til hvemsomhelst som havner i dette kommentarfelt;)
SlettHar ikke sett noen julefilmer, men har registrert at Netflix har den serien Hjem til jul (som jeg har fått med meg har fått ganske lunken kritikk i VG eller hvor det var )
Flink du som står opp tidlig og baker. Selv er jeg mer tilbøyelig til å sove utpå når jeg kan, og det kan jeg i morgen. Denne uka har det vært nok tidlig program, et slit..
Er B-menneske som har det ekstra tungt om morran i mørketia. Må bare komme meg gjennom desember og januar, så kvikner jeg litt nok mer dess mer lys vi får.
God natt..:)
For en grundig omtale du har skrevet Anita, til tross for labert energinivå. Jeg er også ferdig med boken, har skrevet noe, men hos meg er det skrivingen det går ut over når tid og energi ikke strekker til. Lenker til deg jeg, så får håndfullen interesserte litt mer om handlingen.
SvarSlettJeg syntes også boken var litt i lengste laget, og blandingen av historisk og oppvekst pluss denne fremtidsromanen var ganske så fiffig.
Takk for det Tine. Skrivingen går som regel av seg selv når jeg først kommer i gang. Det er mer orket å sette seg til å skrive som er en bøyg for tiden. Og så vet jeg at det tar litt tid.
SlettMen noen ganger er det fint å få bearbeidet boka jeg har lest, særlig når den er sånn som denne her.. jeg får sortert tankene og boka blir tydeligere for meg mens jeg skriver.
Bare lenk i vei du.:) (Vi gjør jo det..)
Ja, konstruksjonen var fiffig, spesielt med den sci-fi-historien midt oppi alt. den synes jeg forsåvidt var ganske spennende. Jeg fikk lyst til å ta frem Doris Lessing sin sci-fi-serie å lese på nytt. Den som begynner med Shikasta og fortsetter med krønikene i Argus- eller noe sånt.
Googlet anmeldelser på "Den blinde morderen" i går etter at jeg skrev innlegget her. Siden boka er noen år gammel er det ikke så mye å finne, men Dagbladet og VG sine fant jeg. De har konkludert i hver sin ende av skalaen: VGs anmelder mente romanen var på Nobel-nivå og Dagbladets anmelder synes det var en lettvint tynn romantisk suppe.. Hehe, så forskjellig kan også kritikere lese en roman.
Spent på å lese din omtale.:)
Artig at proffene også kan være så uenige om en bok, det er ikke bare oss :)
SlettJa, det skjer jo ganske ofte at betalte kritikere er uenige også..
SlettJeg har lyst til å lese mer Atwood, har lånt Alice Grace fra 97 på Biblioteket, den har fått høy skåring der, så jeg får prøve meg på den. Har du lest den?
SvarSlettJa, den likte jeg veldig godt. Link til innlegg om Alias Grace nederst i innlegget her. Der står de bøkene av Atwood som jeg har lest nevnt og linker til.
SlettFor ein god og grundig anmeldelse, Anita!
SvarSlettEg har lest denne sjølv og husker at eg som deg var engasjert i perioder. Mot slutten fekk eit kick og bare måtte lese ferdig i full fart.
God helg, Anita!
Tusen takk Elida:) Mot slutten gikk det fort ja... tregest synd jeg noen partier i Iris fortelling tidlig/ midten av boka var.. spesielt om sosietetslivet med Richard ..
SlettGod helg til deg også Elida:)