Like godt å starte på lesesirkelutfordringen først som sist når måneden kommer. Men saken er som regel den at boka må friste der og da. Det gjorde Winterkrigen som jeg hadde plottet ut til denne månedens hylleboksirkel. Rød bok, med juletema og greier.
Noen bøker er slike at de har bare godt av å godgjøre seg i bokhylla over tid. Så kommer plutselig dagen da den treffer veldig bra. En slik bok er Winterkrigen, som har stått i hylla siden i 2018 en gang, ikke så veldig lenge riktignok, men lenge nok. Men ikke lenge nok til å bli uaktuell. Morsom, litt trist, men med en fin slutt. Nesten litt feel-good.
Winterkrigen er Janne S. Drangsholt sin tredje roman i serien om Ingrid Winter. Bøkene kan fint leses uavhengige av hverandre, står det. Jeg opplevde det helt uproblematisk å starte med denne fjerde boka i serien. Hvordan det blir å lese meg bakover nå, lurer jeg på, men aner ikke. Jeg har i alle fall lyst på mer om Winter og har nummer to i hylla (den er lyseblå).
Ingrid Winter har en travel hverdag med tre barn, mannen Bjørnar, en overenergisk positiv nabo som er instagram-avhengig og starter blogg på Ingrids bekostning. Ingrid bekymrer seg for datteren Alva som faller litt utenfor med sine særegenheter. Hun tåler ikke papir, er sosialt litt klønete, fikser ikke reglene på fotballbanen med mer. Skolen er også bekymret og har henvist henne til BUP og PPT, men det reagerer Ingrid negativt på. Så ille er det ikke, stakkars ungen, skal hun bli en diagnose-unge nå da..og gå til sykilog, som Alva selv kaller det.. Ingrid føler seg helt klart mislykket i forhold til den perfekte naboen og når hun sier det hun mener om ditt og datt, så blir naboen helt forferdet og dunker henne i hodet med positivt-snakk.
Det er advent og kalendergaver skal lages, det er ørti avslutninger, julefrokoster, julelunsjer, treninger etc og kabalen går ikke opp. Det er til å bli helt svett av. Men for naboen er ingenting vanskelig, og den dagen Ingrid sier hun må lage blogg, gjør hun det. Med tips for hverdagen, barneoppdragelse, interiør og sånt. På bekostning av den negative naboen Ingrid, selvsagt.
Jula innebærer også et kjempedilemma for Ingrid, siden hennes masete foreldre forventer at de får komme til dem og feire, selv om det er utenom ruta, og det er Bjørnars foreldres tur i år, og så har søsteren Erle ekteskapsproblemer og spør om å få komme med sine to hyperaktive barn, og den ene og den andre dukker opp, og det blir et salig kaos, det skal jeg love deg, både under planleggingen og etterpå.
Jobben til Ingrid er et kapittel for seg selv. Hun er litteraturviter som ønsker å bli professor slik at hun kan jobbe mest mulig i fred for alle påfunnene arbeidsgiveren driver med. Nå står de midt i en gedigen omorganisering og skal flytte inn i Open Space- Åpent kontorlandskap, med Clean Desk-policy, noe som fører til ramaskrik naturligvis, det er forskere og lektorer fra humanoria det er snakk om her. Ikke nok med det så skal de slås sammen med kulturfolk og har inngått et samarbeid med Kapittel-festivalen i Stavanger, og får en hyperstilig og positiv sjef derfra med på kjøpet. Ingrid vet ikke hva som er best eller værst, hennes egen sjef som motarbeider henne hele tiden, eller denne nye som de skal samarbeide med. Når de flytter inn i nybygget har de nærmeste kollegene hennes okkupert møterommene frem til januar, så Ingrid må ha veiledning med studentene ved pulten sin som er nær toalettet (dvs mye trafikk), akk o ve.
Alle som har jobbet i/jobber i Åpne kontorlandskap kan fint se for seg utfordringene Ingrid og de andre står i. Det har jeg gjort siden 2004 i forskjellige varianter, også Telenor-versjonen med Clean Desk. Det er så mye å kjenne seg igjen her, og det hylende morsomt å lese. Og alle de fancy moteordene for organisering og ledelse som egentlig ikke sier noen ting, ja, her blir de harselert med til de grader.
I tillegg møter vi noen interessante kolleger, i det hele tatt er Ingrids univers befolket med mange artige karakterer, og hun er vel ikke så alene som hun sikkert føler seg, eller så er det bare det at hun helst vil koble seg av den utviklingen hun ikke makter å henge med på, forståelig nok. Ingrid ønsker det beste for sine barn, sin mann, å jobbe med det hun elsker- litteratur, skrive, lese uten alt det andre tullet som arbeidsgiver finner på.
Forlaget om boka:
Ingrid Winters hverdag er som vanlig preget av utfordringer. På jobben skal de flytte inn i åpent kontorlandskap med clean desk-policy og nye, synergiskapende samarbeidsformer, stikk i strid med Ingrids drømmer om professortittel og sabbatsår. Hjemme har Ingrid stigende bekymringer over datteren Alva, som løper feil vei på fotballbanen, ikke tør å ta på papir og lar seg herse med av klassens dronning Sara. Samtidig nærmer det seg jul, og uten å orientere mannen Bjørnar har Ingrid klart å invitere både foreldre, svigerforeldre, søster med barn, moster Kari og minst et par ekstra til en julefeiring som nærmer seg med stormskritt.
Legg til den hypervellykkete nabodama med sin bloggsuksess på Ingrids bekostning, et par bekymringsvekkende kuler i nakken, en julekalender som aldri blir ferdig, foreldre som aldri er fornøyde og litt generell dødsangst, og du får Ingrid Winters hverdag i et nøtteskall.
Winterkrigen var storartet lesing. Intelligent humor på sitt beste, og jeg tok meg i å le flere ganger. En god bok i mørketiden, men ellers også, Drangsholt skildrer godt den galskapen mange sitter fast i, det evige kjøret om alt man skal delta i, forventinger som sliter ut folk, tidsklemma etc etc, samt slitsomme sider ved arbeidslivet slik det fortoner seg for mange av oss, og det gjøres på en utrolig morsom måte. Og så er det mye varme her; Ingrids omsorg for datteren Alva for eksempel, her det det virkelig noen rørende gode scener. Og så må jeg ikke glemme å nevne alle litteratur-referansene; Sylvia Plath, Virginia Woolf, William Blake, Proust (Ingrid mener hun har Proust-traumatisk-stressyndrom)- Og de popkulturelle Kardashians, Star Wars etc.
Anbefales!
Mer om Heddas bokhyllesirkel her.
Intervju med forfatter om boka på NRK.radio her
Andre bloggere:
Solgunn sitt
Pervulato
Adressa- terningkast 5
Janne S. Drangsholt: Winterkrigen, 346 s
Tiden forlag 2018
Leseeksemplar
Dette høres ut som en bok jeg kan like og boken har jeg liggende et sted. Har lest de to andre bøkene og mener jeg likte dem begge to.
SvarSlettAv og til er det godt med litt feelgood -ish
Ja, og når det er så moro som her, var det akkurat det jeg trengte nå.:) Men jeg venter med den andre boka jeg har, ellers er jeg redd det kan bli too much på en gang.
SlettHAHA, jeg elsker Winter-bøkene og har lest dem alle. Hylende morsomme er definitivt det de er. Som du kanskje vet hadde jeg Janne Drangshold som foreleser på Universitetet i 2015. Hun ER Ingrid Winter! Les de andre også. Førsteboka er helt vill. Kanskje fordi jeg ser Janne for meg i Ingrid-rollen. Det er bare så bra, og jeg er svært glad for at du trykket boka til deg. Det er en herlig humor der - kanskje ikke for alle? - men den traff meg midt i solar plexus :D
SvarSlettEnig med deg i kommentaren til Beathe. Drøy de andre. Spre bøkene ut. Ta fram lettnevrotiske Ingrid når du trenger en aldri så liten oppmuntring. Du kan lese bøkene ikke-kronologisk, men kan du så begynn med første boka nå etterpå. Det gjør seg :-)
Tenkte på deg da jeg leste. Husker godt at du har snakket en del om henne og om bøkene..
SlettJa, herlig humor, derom ingen tvil. Men den må treffe på timing, og alle har vi ikke samme humor heller..
Innimellom leste jeg på stavangersk..(miljøskadd?) hehe
Oppmuntring er stikkordet. I mørketia trengs det mye av den slags.:)
Tar en Ingrid igjen etter Atwoods blinde morder og en krim, tenker jeg.