Margaret Atwwod var høydepunktet, headlineren jeg absolutt måtte, skulle se, og fikk med med. Jeg kom torsdag kveld med toget, akkurat en halvtime for sen til Festaftens start på Maihaugen. Men jeg tok sjansen likevel, praiet en taxi og fikk med meg halve samtalen med Lena Andersson, som jeg gjerne skulle ha hørt mer av. Dama er både interessant og morsom. Da det ble spørsmål om venninnekoret til Ester Nilsson, fortalte Andersson at hun har brukt utrolige mange timer med å høre på venninners utlegninger om sine forelskelsesobjekter, og noe måtte hun da kunne bruke det til. (humring og latter i salen)
Etter en pause, hvor jeg forøvrig traff Elisabeth, kom Margaret Atwood på scenen. Den kvikke kloke damen er 75 år, liten og vever, og har skarpe replikker, selv om hun taler rolig og lett forståelig. Jeg likte vesenet hennes. Temaet var selvsagt den nyeste boka MaddAddam og forøvrig resten av trilogien , om biovitenskap, verdens tilstand etc.. Mer av det fikk jeg høre på Nansenskolen i går, hvor hun ble intervjuet av Karin Haugen. Jeg fikk også med meg oversetterforedraget med Atwoods oversetter Inger Gjelsvik i Søndre Park, noe som var meget interessant . Gjelsvik sa at mye av det som er beskrevet i Oryx og Crake , som ble skrevet i 2003, allerede har skjedd. Og at mye av det som er beskrevet i bøkene om genspleisete dyr og mat allerede er gjort, noe hun fikk vite av en biokjemivitenskapsmann som hun konsulterte i oversettelsen. For Gjelsvik var det nødvendig å forstå hva som var virkelig, hva som er mulig og hva som var ren fiksjon av de begrep om mat og vesener som Atwood har beskrevet. Er det mulig å skape grønne kaniner? Ja, det er allerede gjort, sa forskeren, med et fargestoff fra en manet. Og så videre..
Jeg skal skrive mer om Atwoodforedragene senere..
Om kvelden deltok vi på Litteraturquis. Det var gøy selv om vi ikke vant. Jeg er fornøyd med at jeg greide å komme på tittelen til biografien Morgen ved midnatt, om unge Rudolf Steiner som Kaj Skagen har skrevet, men misfonøyd med at jeg bommet på sitatet som Edouard Louis har skrevet… Men vi tre på laget fikk da til noe tilsammen, riktignok.
Stemningsbilde fra Kunstmuseet hvor Edouard Louis ble intervjuet. Knapt ståplass å oppdrive.
Gårsdagen, torsdag, gikk i ett kjør, med masse på programmet. For mye å skrive om akkurat nå, men kort fortalt så var jeg blant annet på Lunsj i parken i Søndre Park, kjempekoselige arrangement . Der hørte jeg først Gjelsvik, og deretter var det opplesinger av de ti beste norske unge forfattere under 35 som ble kåret tidligere på dagen. Den som gjorde sterkest inntrykk på meg var Anne Helene Guddals dikt fra debuten i fjor; Også det uforsonlige finnes . Ida Hegazi Høyer leste også fra Unnskyld, boka som er nominert til Bokbloggerprisen.
Christiansen og Guddal intervjues av Cathrine Strøm.
Etter dette sprang jeg til Kunstmuseet hvor den franske kometen Edouard Louis skulle ha en samtale med Ane Farsethås. Der var det stappfullt, men ei snill dame fikk presset inn en stol til meg. Intervju med Louis kan dere lese i Aftenposten i dag.
Han var virkelig engasjert, lett å høre på, sterkt, rørende, og så var han så søt og lo masse innimellom, og beklaget engelsken sin fordi han var så sliten. I`m sorry for my english, but I am a bit tired.. Men kjære Edouardo, det gikk så fint så.. Hans litterære forbilder er Marguerite Duras, William Faulkner og Simone de Bevoire, blant annet- og så er han veldig begeistret for Knausgård.
I går kveld dro jeg sammen med Moshonista , Solgunn og Elisabeth på Poesislam. Det var bare knallartig. Siden det visstnok var tiårsjubileum, så ble det en kavalkade av vinnerne. Her var lett bladning av rap, dyp poesi, stev, samfunnsskrik og sang. Med musikk attåt. Jeg tenkte at noe sånt må vi få til i Trondheim også. Interesserte meld dere, så setter vi i gang!
Deretter dro vi ut i Lillehammernatta for å slippe unna alt støyet på Banken. Det var ganske mye roligere lenger oppi gata, kan man si. Ikke noen stor festby, Lillehammer akkurat, men det er ikke noe som bekymrer meg for tiden for å si det sånn.
Lunsj i parken med Jon Michelet og flere..
I dag har jeg vært på Lunsj i parken og hørt Lars Mytting, Katja Kettu, Jan Kjærstad, Kjersti Skomsvold og Jon Michelet lese fra bøkene sine. Det var stappfullt der også, som i de fleste arrangementene jeg har vært på.
Mye regn og paraplyene ble brukt -
Nå må jeg løpe til Teltet for å se Mestermøte mellom Kjell Westø og Tove Nilsen. I kveld pub-til-pub med Vigdis Hjorth…
more to come…
og så må jeg beklage dårlige mobilbilder, men jeg har ikke hatt tid til å legge inn de andre bildene enda.. kommer.
Det var jo en kjempefin rapport. Ser ut som Jon Michelet frøs kraftig selv om han hadde mye klær på. Jeg kjente at det var helt riktig å tilbringe denne veldig veldig våte og kalde lørdagen på hotellrommet :-)
SvarSlettTakk for det Solgunn. Ja, de hadde jo sittet og hørt på før de kom til orde, og Michelet var sist. Sikker på at mange kom bare for å høre på ham, aldersegmentet i publikum tatt i betraktning.. Men han er en friskus og artig å høre på enten han snakker eller leser. Og holder seg godt gjør han også. Det var nok ikke dumt når du var frossen fra før å gå på rommet.. Hadde selv en halvfrossen opplvelse en time i teltet tidligere her i ettermiddag.
SlettJeg føler at jeg er der når jeg leser referat fra deg og de andre! Takk for det! Men noe hektisk, eller?
SvarSlettSå fint at du får den feelingen, Hvor hektisk det er, blir er jo bare opp til en selv. Siden programmet er stort og vidt og det er mye man ønsker å få med seg, blir det jo fort det.:) Men det er jo kos.:)
Slett