Hold fast! av Samuel Massie. Biografilesesirkel september- 18. Polfarere og villmarkinger.

Kategorien i septembers biografilesesirkel er Polfarere og villmarkinger og det er Berit (BokbloggBerit) som har valgt tema. Berit er en svoren fan av polfarere og gjennom henne har vi blitt  kjent med glemte og kjente polfarere og eventyrere, siden vi selv har måttet lete opp våre egne kandidater i tillegg. Og det er fascinerende. Valget mitt denne gang falt på en moderne polfarer og eventyrer, Samuel Massie som deltok på den katastrofale ferden med Berserk og Jarle Andøy i 2011. Samuel var 16 år og skolelei, men fant mening og gnist i villmarking og polfaring.

(som andrevalg hadde jeg en bok liggende av Randulf Valle; Hjalmar Dale - den glemte eventyrer, men siden jeg lenge har tenkt å lese Samuels bok, ble det den. Den har også stått lengst i hylla etter kjøpt på salg en gang. Boka kom ut i 2014.  Men jeg har altså en bok liggende til neste runde med en villmarking og/eller eventyrer)

Å lese Hold fast! var en utrolig spennende opplevelse. Jeg leste den nesten i strekk i går (ca 300 sider) , men startet på den fredag. Endelig en bok som sugde meg inn, som jeg hadde vanskelig for å legge fra meg når jeg kom i siget. Denne gangen stoppet jeg heller ikke stadig opp for å merke med notislapper og understrekinger. Kun et par steder la jeg inn et par papirlapper. Det hjalp på leseflyten. Dessuten er ikke dette en typisk biografi med masse fakta som jeg ønsker å gå tilbake til. Dette er Samuel Massies personlige og selvbiografiske beretning fra noen skjellsettende og livsforandrende år i livet hans.  Det er også en beretning om en reise til Syd-Polen med Berserk, men også mer enn det.

Samuel Massie ble født i 1992 i Bergen. Han er like gammel som min yngste sønn. Det er ganske rart å tenke på. Innimellom satte jeg meg inn i hvordan morens hans måtte ha det. Den fortvilte moren som ikke fikk sønnen avgårde til skolen, som gjorde noen drastiske skritt for å få han på en annen kurs, den bekymrede moren når avisene meldte at sønnen og mannskapet var savnet i Antarktis, den kloke moren som støttet ham uansett, selv når han vurderte å ta en tur til ned til isødet.
Men mest levde jeg meg inn i Samuel og skipskameratenes eventyrlige reise.

Samuel er 16 år da boka starter. Han er dritlei skolen, har null motivasjon og overgangen fra ungdomsskole til videregående ga heller ikke noe løft. Han føler meningsløshet, at alle kravene og forventingene bare er pes, han aner ikke hva han vil med livet sitt. Han røyker hasj, skulker skolen, sover utpå, ser kun frem til en fest. Underveis kommer det frem at han har fått diagnose dysleksi og konsentrasjonsvansker, samt forskyvet søvnfasesyndrom . (litt usikker på om han fikk diagnosen på sistnevnte, eller om det bare var noen som fortalte ham at han kunne ha denne søvnlidelsen)

Hans mor er selvsagt fortvilet over sønnens passivitet. Samuel har også en yngre og en eldre bror, og en far som bor i England. De bare krangler og Samuel opplever alt fra henne som mas, gnål og kjefting. I all hemmelighet søker hun han inn på en folkehøgskole nordpå med villmarks- og seilerlinje. Han blir ganske forbanna da han får inntaksbrevet. Hva skal han i gokk å gjøre liksom? Friluftsliv og seiling, han som kun har travet rundt med røykelunger i Bergens asfaltjungel? Mora har løyet om hans friluftsinteresse, om hans erfaring med seiling. Hun må ha smurt tykt på siden han kommer inn som 17-åring, selv om det er 18 års grense på skolen.
Samuel fortviler, han sier til mora at han heller ville dratt til Spania og tatt videregående, paraplydrinker og senoritas, ikke til kalde nord med snø og kulde.
Etter noen runder med seg selv og kameraten Andreas som også har fått plass, velger han å starte.
Læringskurven er bratt for å si det mildt. Men det skjer noe med Samuel det året. Fra å være umotivert, passiv, begynner han å bli interessert, han kjenner mestring. Han opplever lærere som er helt annerledes enn de han har hatt før. Han møter Jarle Andøy, som er læreren deres i seiling og friluft. Samuel lærer å seile, i all slags hustrig vær. Han blir god ved roret. Han viser stålvilje for å komme opp på snødekte høye fjell. Andøy ser noe i gutten, og inviterer ham derfor med som mannskap på Berserk til Syd-Polen når skoleåret er over.

Det er flere morsomme passasjer så langt. Om Samuel og bygutta som er mer opptatt av at buksa skal sægge enn at den skal være praktisk når de er på tur. Feks. Samuel skal for all del ikke ha en bukse som gæsser. Selv ikke oljehyra når de skal ombord. Nei, de hopper heller rundt som handicappede høns.

Samuel er 17 år da han mønstrer på Berserk i Darwin i Australia. Turen dit er et kapittel for seg selv. Samuel er ikke akkurat så reisevant og nå skal han dra via Singapore til Australia, alene. Han kan jo ikke sitte inne på hotellrommet i Singapore de timene mens han venter på at flyet videre skal gå, så ut på byen , om enn litt nervøs, det må han jo. Samuel er en utadvendt ungdom og kommer i prat med både søte servitørjenter  og barske sjømenn. Han havner rett og slett på fylla,  mister bankkort og greier, men dette fikser han å ordne opp i, selv om han må ta flyet en dag forsinket. Han får ikke tak i Jarle, men greier å spørre seg frem til den store havna i Darwin der båten skal ligge, og finner den. Utrolig.

Han blir godt kjent med mannskapet; Rocket, Lennie, Robert mens de klargjør skuta. Det kreves enormt med arbeid og forberedelser, men snart er båten sjøklar og de seiler sydover, men først innom Papua New Guinea. Der skal det visst være kannibaler, og jaggu meg treffer de  på noen eks-kannibaler som inviterer dem hjem på middag. De er forsikret om at menneskekjøtt det har de sluttet å spise.

Videre skal de gjennom korallrev og dykker i havet der og fanger fisk, møter haier, sover under en stjerneklar himmel og lever et godt liv før de seiler mot siste stopp før Syd-Polen; New Zealand. Og siste sjans til en pubtur, hvor Samuel blir skikkelig banka opp av noen slemme idioter.  Det er sannerligen ikke bare bare å være ung matros på tur.

Turen fra New Zealand til Antarktis er den tøffeste uten tvil. Her møter de storm i dagesvis og bølger på 25 meter. Samuel sliter med sjøsyke, noe han gjorde også i Nord-Norge, men han har håpet at det skulle gi seg. Sjøsyka gjør at han ikke orker særlig med mat. Livet ombord går ellers i sin egen rytme. De har ikke do, men bæsjer utafor ripa. De lager mat på skift, står til rors på skift, vasker opp (sjelden) på skift. Og etter en del døgn seiler de inn mellom isfjell mot fastere grunn der to av mannskapet skal dra inn til Sydpol-punktet, mens resten blir igjen på båten. Alle er spent på hvem som skal bli med Jarle på land. Rocket ble dessuten skiftet ut med nordmannen Gisle, da de dro fra New Zealand.  Den heldige ble Samuel. Samuel er selvsagt glad og beæret, men føler litt dårlig samvittighet fordi han vet at familiefaren Robert har ønsket seg dit. Men det er Jarle som bestemmer. Han er kaptein og de andre må lystre. De andre respekterer det. Turen inn til Sydpol-punktet er også ansett som den farligste delen av turen.

Samuel og Jarle har hver sin ATV (firhjuling) med flere sleder med utstyr og proviant. Jarle har døpt ATV-ene for FRAM og ENDURANCE etter Amundsens og Shackletons skip. Det blir litt av en tur gjennom snøfyk, glatte strekk, storm, over farlige bresprekker i isende kulde. Litt av noen beskrivelser. Helt til den dagen Jarle ikke får kontakt med Berserk. Helt til den andre dagen han ikke får kontakt. Han aner at det er noe galt og tar kontakt med Norge og får vite at skipet sendte ut nødsignal for et par døgn siden. De har bare en ting å gjøre, returnere til Forskingsbasen og bukta i Rosshavet der skipet skal ligge så fort som mulig. Fire døgn uten søvn, de raser avgårde. Samuel er så sliten at han sovner og bikker ATVn, han fristes til å legge seg ned på bakken å sove og dø slik Scott gjorde det i sin tid. Jarle røsker ham opp. De kommer frem, men skipet og kameratene er borte.
Tilbake i land i New Zealand møter de et voldsomt mediesirkus. Og Samuels beskrivelser av tiden etterpå, hjemme, er gripende. At denne slutten på turen opplevdes traumatisk for en ung mann, er det ikke vanskelig å forstå.

Mer om hvordan dette gikk, har de som fulgte med i mediene på denne tiden fått med seg. Jeg husket det litt vagt. Jeg husker at Jarle Andhøy reiste ulovlig inn i området. Han fikk ikke de nødvendige tillatelsene  før han dro fra New Zealand, men valgte likevel å reise. Han var åpen til mannskapet da han fikk beskjeden og sa de selv fikk velge om de ville bli med videre eller ikke. Alle gikk i tenkeboksen. Alle ville. (Andøy har vært gjennom noen rettssaker etter dette, og ble frifunnet til slutt) Jeg husker at reisen ble kritisert, også fordi han tok med en mindreårig (Samuel) , samt at det var noen som døde. Jeg valgte å ikke google meg opp før jeg leste boka, men gjorde det etterpå.
Det er jeg glad for, fordi det gjorde lesingen ekstra spennende.

Hold fast! er en utrolig fascinerende historie, levende skrevet i et friskt ungdommelig språk, med en del humor.  Samuel er åpen og ærlig og deler masse refleksjoner han gjorde seg underveis. Det blir god tid til å tenke når man er ute på havet i dagesvis, uten mobiltelefon, nettbrett, sosiale medier etc. Han skriver en del om evnen og viktigheten av å kjede seg, ikke den kjedsomheten de opplever ved å se kjedelige serier, men den andre, den hvor de ikke gjør noe. Han skriver om skolesystemet , om hvor drepende det er for mange unge gutter som ikke får brukt ressursene sine fordi de presses inn i noe som ikke passer for dem, om forventinger og krav som ødelegger gnisten. Om viktigheten av følelsen av mestring. Jeg er imponert over refleksjonsnivået, om det som bor i denne gutten som holdt på å bli smuldret vekk i sløvhet, mismot og hasjrøyking. Samuel Massie var 18 år da han kom hjem fra den fatale ferden med Berserk.  Denne reisen på ha modnet ham veldig.

Samuel Massie har i de senere årene deltatt i TV-serier om Berserk (TV-Norge), Skal vi danse (TV2), vært programleder, i vår TV-serie sammen med sin bestefar, holder foredrag, med mer.
Han har en egen hjemmeside her

Jeg undret meg også underveis om Samuel har fått hjelp av en såkalt ghostwriter til å skive denne boka, men det har han ikke. Siden han har dysleksi bl.a. Det har han ikke, ifølge hjemmesiden, siden han ønsket å bruke egne ord.  At han kan skrive, det viser denne boka i høyeste grad. Han er en særs god formidler og forteller.


«Adrenalin! Det finnes ikke et snev av redsel i meg, det er ikke plass. Kun årvåkenhet og konsentrasjon. De legene som ga meg diagnosen «konsentrasjonsvansker», skulle sett meg nå. Men hva føler jeg mest av alt? Ansvar! Hver og en av dem som ligger inne i båten, har lagt livet sitt i mine hender. Det er en ære! Det jeg ser rundt meg, minner om filmen The Perfect Storm. Dette er min perfekte storm. En ny kjempebølge kommer. Båten begynner å klatre. Jeg trekker pusten. Nok en gang blir seilbåten en undervannsbåt. Men båten og jeg gjør som vi skal, vi jobber oss oppover igjen. Idet jeg kommer over vann, reagerer jeg dyrisk. Noe annet styrer i kroppen min, noe som bobler og hyler. «YIIIIIIIHAAAAAAAA!»


Intervju med Samuel i forbindelse med bokutgivelsen, med bilder

Et sterkt intervju med Samuels mor

Tilbake til Antarktis- Samuel 19 år

I Moshonistas blogg kan du lese flere innlegg om Polfarere og villmarkinger


Samuel Massie: Hold fast! , 388 s
Spartacus forlag 2014
Kjøpt