Tung tids tale av Olaug Nilssen - urpremiere på Riksteatret i Nydalen (Turnestart i dag)

Sist fredag 24.08. 2018. var jeg så heldig å overvære Urpremieren på dramatiseringen av Olaug Nilssen sin utrolig sterke bok, Tung tids tale, på Riksteatrets lokaler i Nydalen i Oslo. Bokbloggere var invitert av forlaget til premieren. Siden jeg skulle til Oslo likevel den fredagen takket jeg mer enn gjerne ja til invitasjonen. Det angrer jeg ikke på.

Foto: Tanja J.R.

Jeg dro med en venninne fra gamle dagers folkehøgskole, som bor i Oslo, noe som var kjempetrivelig. Jeg traff også andre bokbloggere der; Elliken, Elisabeth/Bokstavelig talt, Silje/Så rart , Kasiopeiia og Elin/Fra en annen verden. Veldig hyggelig å hilse på dere også.  Lokalet var ellers fylt av kjente fjes fra TV og teater. Det er rart, fordi man ser folk man tror man kjenner et øyeblikk, men så går det opp for en at det gjør man aldeles ikke likevel. Tilgi hvis det ble noen stirrende blikk.

Om forestillingen:

Tung tids tale ble Brageprisvinner 2017. Olaug Nilssen skildrer livet med sin sønn Daniel som har  autismespekterforstyrrelse. På folkemunne: Autisme.

Daniel var som alle andre barn til han var ca 2 år, så begynte han å regredere/gå tilbake i utviklingen. Han mistet språket, han mistet andre ferdigheter og funksjoner. Olaug beskriver hvordan det var å møte hjelpeapparatet, diagnostiseringensprosessen, sorgen over Daniels funksjonstap som blir stadig værre, fornektelsen, kampen mot systemet for å få hjelp/avlastning når familien er så nedslitt at mor innser at de må ha mer hjelp, men ikke får det de ber om, om det lite brukervennlige systemet, om forvaltningen som stadig henviser til andre etater, regler, køer, ventetid og lite ressurser.

(Mer om boka, kan du lese i innlegget som jeg linker til senere.)

Teatertykket er også veldig sterkt og intens, effektfullt. 

Det består av fire skuespillere - Siren Jørgensen, Marianne Krogh, Julie Moe Sandø, Jon Bleiklie Devik- som skifter på rollene. De skifter på å være mor Olaug og Daniel, helsepersonell og forvaltning. Kulissene er enkle, en slags celle, et rom med vegger og dører, en stige, et tak. Telefoner ringer stadig. 

Daniel er mye på taket, utilgjengelig for mor som ikke får sove, som prøver å få kontakt med ham, en mor som vrir seg i trappa av fortvilelse og søvnmangel.

Det er et intens fysisk stykke, med kraftige bevegelser, tildels akrobatiske- der mor vrir seg, slår kollbøtte, vrenger seg i hjul, sover opp ned, slåss med Daniel som skriker og slår, Daniel som rugger med øreklokker, fjern for andre. Det er enkelt, kraftfullt og fysisk. Det er så man kjenner hva mor står oppe i. Det er særdeles virkningsfullt.

Alle aktører gjør en fantastisk jobb. 

Urpremieren ble avsluttet med stående trampeklapp til skuespillerne som måtte komme inn på scenen  igjen flere ganger, samt Olaug Nilssen og regissør Marit Moum Aune som også måtte opp. Jeg lurte på hva mor og forfatter Olaug følte da. Det må ha vært utrolig sterkt å se sin egen historie bli fremstilt slik. Selv om hun har kalt boka en roman, vet vi alle at det er henne og hennes sønn det i utgangspunktet handler om. Samt hjelpeapparatsystemet i Bergen og politikken som føres på området.

Riksteatret reiser land og strand rundt med stykket fremover. Turneplan og mer om stykker kan du lese her  

Gakk hen å sjå! Dette stykket vil man lære noe av. Det er berørende, innsiktsfullt og virkningsfullt. Stykket har turnepremiere i dag, den 29.august. 

Boka og teaser fra stykket gjorde sterkt inntrykk på statsminister Erna Solberg og kronprinsesse Mette Marit da det ble vist på Litteraturhuset i Oslo før urpremieren. (sett på nyhetene)

I programmet man får kan man også lese mer om autismespekterforstyrrelser.

Mitt innlegg om boka kan du lese her

Tungs tids tale er også nominert til Bokbloggerprisen, som du kan lese mer om her