Det har gått litt trått med lesing og blogging de siste ukene, men juli har allerede gitt meg bedre tid, i alle fall til å lese. For ikke å komme helt i bakleksa lager jeg noen samleinnlegg innimellom. Og når lesing går trått, hva er vel da bedre enn gode krim- og spenningsbøker. Jeg har nettopp lest ferdig tre, to debutanter og en velrenommert allsidig forfatter som Ruth Lillegraven som nå er ute med tredje psykologiske thriller om Clara Lofthus. Å som det smalt med denne siste i trilogien. Parly Stallvik og Stian S. Hamre har begge skrevet krim av mer klassiske type, med etterforskere av hvert sitt kaliber og særmerke. Litt roligere enn Lillegravens Mitt neste liv, men det kommer kanskje an på øynene som ser og hvilken type krim man foretrekker.
*Bøkene er leseeksemplar fra forlag eller forfatter. * Reklame*
Angst- mordene i Notting Hill av Parly Stallvik, 325 s
Parlyparty forlag 2024
Parly Stallvik vant Indiebokprisen 2024 for Angst- Mordene i Notting Hill. Jeg var så heldig å få hilse på den glade vinneren fra Malvik i Trøndelag etterpå for å gratulere før han tok flyet hjem. Boka fikk jeg også.
Det har tatt litt tid for meg å lese den på grunn av at jeg har hatt enormt mye å gjøre i juni, og lite tid og konsentrasjon til lesing. Men det har blitt litt lesing nå og da. Helst synes jeg krimbøker bør leses mer sammenhengende, spesielt en bok som dette, som er ganske detaljert til tider og krever at man er skjerpet i hodet for å få med seg alt. Ikke at den er krevende i seg selv, men det er så mye mer med denne boka enn lettbente pageturnere som man raser gjennom. Angst fortjener en dedikert leser. Når det er sagt, synes jeg ikke det var vanskelig å henge meg på og komme inn i historien igjen selv om det kunne gå en uke mellom hver gang jeg åpnet boka.
Det som gjør denne boka spesiell er språket, den gjennomført gode komposisjonen av struktur og plott, samt kunsttemaet som kretser rundt Edvard Munch sine malerier. Et av Munch sine kunstverk er stjålet fra et galleri i London, og til eierens store sjokk erstattet med en tredimensjonal skulptur med et avkappet hode som skal forestille det berømte maleri Skrik.
Politiet og teknikere er på plass, og det viser seg at hodet tilhører en kjent kvinne. Privatdetektiv Richard Voss er også tilstede. Han er norskættet, driver med investeringer og er Munch-entusiast og har således mye å bidra med i saken. I jakten på spor og morderen, dukker resten av kroppen opp, i tillegg til at en av galleriets ansatte er forsvunnet. Og flere drap dukker opp.
Historien har et rikt persongalleri, men ikke mer enn at man greit blir kjent med dem. Er man interessert i kunst og spesielt Munch er det også kanskje en fordel, men nå vil jeg vel tro at nordmenn flest har relativt god kjennskap til vår verdensberømte kunstner. Selv har jeg vært i det gamle Munch-museet på Tøyen et par ganger, og i det nye i Bjørvika en gang. Forfatteren har gjort god research og fått tillatelse til å legge inn faksimiler av Munchs skrifter i boka. Det gjør den også mer levende.
Jeg ønsker ikke å røpe mer om boka og handlingen, siden dette er en krim, og da bør leseren få gleden av å bli med på reisen selv fra start. At Richard Voss er en interessant skrue, er ingen hemmelighet. Han har også bekhterevs, en reumatisk lidelse som til tider hemmer og plager ganske mye. Han har hushjelp , og så setter han pris på en god konjakk i ny og ne. Voss er lynskarp og ser raskt mønster og spor som andre ikke ser like lett. Litt som Poirot.
Angst er en krim i klassisk krim-sjangeren, da særlig preget av den britiske arven etter Agathe Christie. Jeg anbefaler den gjerne videre, og ser frem til flere historier med Richard Voss.
En overrasket og glad vinner tar imot Indiebokprisen 2024, april -25 på Litteraturhuset.
Mitt neste liv av Ruth Lillegraven, 305 s
Aschehoug 2025
Ruth Lillegravens forfatterskap kjenner jeg ganske godt etterhvert. Siden hun vant Bokbloggerprisen med diktsamlingen URD fra 2013 , har jeg lest det meste av det hun har gitt ut.
Foruten lyrikk og barnebøker har hun også gitt ut en trilogien i sjangeren psykologisk thriller om Clara Lofthus. Den siste i serien heter Mitt neste liv, og det er den det skal handle om nå. Denne serien anbefaler jeg å lese fra start, for her henger alt veldig nøye sammen. Clara Lofthus er tidligere justisminister, forfulgt av katastrofer og og dødsfall i nære relasjoner. Vi får høre litt om dem i denne boka, nok til å skjønne hvor viktige de har vært for hennes valg og utvikling. Hun har to sønner, tvillinger, som heter Andreas og Nikolai. De er nå store tenåringer.
Clara har flyttet med sønnene og sin nye samboer Axel til Nairobi for å jobbe med et skoleprosjekt gjennom Unicef. Hjemme på Vestlandet har hennes mor Agnes tatt over barndomsgården etter sin mann, noe Clara synes er tragisk. Hun trodde foreldrene var skilt og at hun skulle arve gården, men det viste seg at de ikke var skilt i lovens forstand. Agnes vil ødelegge og selge ut gården og tillate utbygging av gondolbane over eiendommen, noe Clara vil forhindre for enhver pris. Kanskje finnes det et testamente.. Hun må prøve å komme seg dit i sommerferien og få Agnes på andre tanker.
Skjebnen vil at de reiser hjem til Norge raskere enn planlagt. Det skjer et terrorangrep på skolens område, der flere elever, ansatte og en norsk minister blir drept. Skolen stenges , familien forlater Kenya for en stund. Vel hjemme i Norge ser en mediakjent journalist som har fått beskjed om at hans stilling i NRK blir nedlagt, sitt snitt til å få den berømte Clara Lofthus på sending i den populære talkshowet på fredagskvelden. Hun er ikke lett å overtale, men etter en stund ser hun også fordeler med det. Kanskje kan hun gjennom det skape goodwill for å få midler til å gjenoppbygge skolen.
Mye annet skjer i kjølvannet av dette, og det haster også å dra tilbake til gården på Vestlandet. Parallellt har det skjedd et funn av levninger i Oslo som pirrer den gamle gravejournalisten Erik Heiers nysgjerrighet, han som hadde direktesending med Clara.
Axel, mannen til Clara, som også er Claras avdøde eksmann Haavard sin barndomsvenn, får vite ting som kan ha med levningene å gjøre gjennom Haavards søster.
Nå kan dette høres innviklet ut, og det er det på en måte, men har man lest de andre bøkene, er det ikke noe problem å henge med.
Mye skjer på flere plan og etterhvert i et rasende tempo som gjør boka vanskelig å legge fra seg.
Clara Lofthus viser sine mørke sider mye tydeligere enn tidligere, og som leser er det ubehagelig fordi vi har blitt kjent med bakgrunnen til at Clara gjør som hun gjør, som også gjør at jeg også føler sympati med henne. Hennes gode sider er en sterk rettferdighetssans, de mindre gode er at hun tar ikke noe hensyn for å få gjennomslag for det hun mener er rett, uansett om det strider med vanlig moral og lov. Hun har sitt eget moralske kompass som hun følger når hun mener hun må. Og hvor galt det kan gå, vel, det får lesere selv finne ut av ved å lese boka.
Jeg synes dette var spennende og strålende lesing. Skal jeg pirke på noe er det slutten som jeg synes ble litt lettvint, samtidig som det henger løse tråder igjen som jeg gjerne skulle hatt svar på . Er vi kanskje ikke ferdige med denne historien likevel? I alle fall har Ruth Lillegraven åpnet en dør for en mulig oppfølger. Noe jeg inderlig håper kommer.
Liker du psykologiske thrillere, anbefaler jeg denne på det varmeste. Fine feriebøker eller når som helst du ønsker en spennende roman. (serie). Her flyr sidene unna, jeg leste den over to dager.
Anbefales!
Tine var overbegeistret for Mitt neste liv, og smurte til med terningkast 6.
NRK- ein nydelig psykopat og eit portrett av eit fascinerende og livsfarleg kvinnfolk, terningkast 4
Mine omtaler av de andre i serien: Alt er mitt (2018), Av mitt blod (2021)
Ypperlig toglesing.
Bak det vakre av Stian S. Hamre, 319 s
Kababel forlag 2025
Stian Hamre er rettsantropolog av yrke og har lang erfaring med det han skriver om i Bak det vakre. Hovedpersonen Bruno Quist jobber som rettsantrolog på arkeologisk institutt sør i Frankrike, og samarbeider tett med politiet i slike saker der det er nødvendig. Quist har flyttet til Laroque-des-Albertes sammen med familien, sin kone og de to barna Peter og Fredrik som går i barneskolen. Det er et idyllisk område, som i boka skjemmes av et funn av levninger i en sekk i skogen. Her trengs Bruno Quist sin kompetanse. Levningene er ille tilredt, de bærer preg av noe som de ikke har sett før, og det tar sin tid å finne ut av hva de er utsatt for og hvor de kommer fra. Etterforsker Jean-Luc Rabieneau er hans nærmeste samarbeidspartner i denne saken som viser seg å ha et grusomt bakteppe. Høyreekstreme krefter er i sving uten at jeg vil si mer om den saken. Opprullingen av saken bør leseren selv få være med på uten at jeg skal røpe for mye.
Det er en del kapitler og avsnitt med en del detaljer fra obduksjonsbordet , noe jeg må innrømme at jeg ikke liker så godt å lese, men jeg har lært meg en teknikk for å skumme over disse partiene uten å miste essensen i det de finner ut. Kontrasten til disse grusomme bildene er nydelige naturbeskrivelser, deilige måltider, som dufter av nytelse, god drikke og sansen for bekledning. Bruno Quist er en mann nøye med sitt utseende, han kler seg ikke i hva som helst, gjerne i unorske fargekombinasjoner og han spiser heller ikke hva som helst. Hans opphold i Frankrike over mange år har utviklet en fransk gane, og han tenker ofte over hvor elendig det står til hos mange nordmenn som hiver i seg mye dårlig ferdigmat. For ikke å snakke om norske kantiner. I Frankrike tilbyr de skikkelig mat i kantinene, der de kan velge mellom flere varmretter og annet godt, tilberedt med fransk finesse av kokkekunst. Her tuller man ikke med maten.
Noe jeg også synes var litt fascinerende er hvor lett Bruno Quist og kollegene hopper fra lik og levninger til matpausen, der de også kan snakke om jobben mens de spiser. Ingen sarte sjeler der i gården, altså . Forfatteren hopper også lett mellom obduksjoner , likprat og deilige måltider. Det hadde ikke vært noe for meg, for å si det sånn, men mange yrker har vel sine særtrekk og kan hende "yrkesskader" som blir unaturlig for andre utenfor kretsen. Men er du sensitiv på dette området, ikke lese boka mens du spiser.
Ellers synes jeg at Hamre skriver lett og har et godt driv. Noen av natur- og miljøskildringene er nydelige. Jeg er i Frankrike mens jeg leser. Jeg måtte selvsagt google området, og skrev først feil med Laroche og fikk da opp masse reklame og info om Chardonnay og Chablis, haha. Litt snedig fordi jeg også nettopp hadde kostet på meg en økologisk Chablis, som jeg koste meg med i helga. Beste hvitvinen.
Et nytt søk med riktig stavemåte førte meg til enden av Pyreneene og ikke så langt fra Montepellier.
Mer om Laroque-des- Alberes her. Nå drømmer jeg meg litt bort . Jeg var faktisk i Sør-Frankrike på en bussreise for noen år siden, i Lourdes, i Katarenes rike, Montsegur, og jeg kjente igjen navn i boka som Nimes som vi kjørte gjennom. Men vel, nok om det, google mer får jeg gjøre senere.
Kapitlene er korte, det går raskt å lese, og opprullingen er akkurat passe spennende. Temaet er samfunnsaktuelt og interessant, og det er viktig at dette belyses .
Jeg anbefaler gjerne boka videre, og ser frem til å møte forfatteren på Osterøy Krimfestival i september.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar