Flott Krimfestival på Fjordslottet på Osterøy 20.-22.september -24. Del 1- Kossdalsvingene og dag 1 (pluss fredag morgen)

Det er andre gangen jeg har vært på Osterøy krimfestival.  Her møter jeg gode venner bokbloggere og mange dyktige forfattere og spennende fagfolk fra virkeligheten (politifolk ) og andre med helt spesielle erfaringer. Krimfestivalen med undertittel Virkelighet møter fiksjon har vært arrangert flere år og blir stadig mer populært. I år var det fullbooket med ventelister. Festivalsjef og primus motor Bent Arild Raknes har et stort nettverk av kolleger som har jobbet med alvorlige saker, som han inviterer til festivalen for spennende samtaler. I tillegg kommer gode krimforfattere som også skriver om spennende tema. Lærerikt, sosialt og spennende. Denne helga ble vi også velsignet med nydelig vær, sol og blå himmel, bortsett fra tett tåke på morgenen, som påvirket landingsforholdene på Flesland både fredag og lørdag. 

Debutant Inger Johanne Øen , meg og svenske Sara Strømberg. 

Trykk på bildene for å få de klarere. 

Jeg skal dele opp innleggene i to, for å få litt lettere innlasting. Første del er fra fredag og tidlig lørdag. Lørdagen var fullstappet med program, og da ble det mange bilder. 

Jeg ble også belemret med tykk tåke over Flesland fredag morgen. Flyet lå over en halvtime i lufta før de fikk landingstillatelse. Sikten var fot dårlig, de ventet til den ble bedre.  Det var litt ubehagelig, tenkt om de gikk tom for drivstoff liksom. Fornuften tok meg snart igjen, da flyr de vel til en annen flyplass for å tanke, tenkte jeg. Vi slapp heldigvis det. Det var aldri dramatisk, de vet jo hva de gjør. Godt å tenke på at de ikke flyr i unødig dårlig sikt i alle fall.

Jeg ble hentet av festivalsjefen Bent Arild på Flesland. Litt av en service. Ikke hver dag jeg har politieskorte heller, for å si det sånn, selv om politimannen er pensjonert.  At han inivterte meg på skogstur derimot, kom som en stor overraskelse . Hva var det liksom? Var han så snill dom han ga uttrykk for? Min krimbefengte hjerne surret med fantasien en stund. Ja, kanskje dukket det opp en spire til et plott der faktisk. 

Men altså; Bent Arild er godheten og tryggheten selv. Han ville vise meg Kossdalsvingene, et tik-tok-fenomen som fikk europeere langveisfra  til å gå mann av huse.  Det går en spektakulær svingete sti opp bakkene, og på toppen var det er fantastisk utsikt. 

Sola som skinner gjennom skogen , så vakkert. Og lufta herlig frisk . Jeg merker godt at jeg bor i en luftforurenset by, når jeg kommer til slike steder. Og tenker at jeg må komme meg mer ut i skogen og marka igjen, slik jeg var før. Det er helsebot i hvert pust og alle sanser skjerpes..

Møtte disse i sola utenfor Fjordslottet da vi kom frem. Noen av gjestene kom torsdag for å bli med på arrangement på Den Grønne fabrikken.  det var også tilrettelagt utflukter på fredagen for den som ville. Simen Ingemundsen (Boktimmy, Randaberg 24) (t.v), Fred Are og Anne Lise Johannesen (Hverdagsnettmagasinet) sitter klar for en utflukt med ølsmaking. Jeg foretrakk hvile etter lite søvn for å nå tidlig fly til Bergen.

Utsikt fra rommet. 

Jeg hadde forhåndsbestilt lunsj og fikk deilig blomkålsupper med bacon.

Koser meg i sola med kaffe og spennende bok. Danske Julie Hastrup var en av forfatterne på programmet, men meldte dessverre forfall på grunn av sykdom. 

Anne Lise Johannesen, dama bark Hverdagsnettmagasinet, går rundt og deler ut bøker hun ikke har plass til lenger. Her sammen med Sara Strømberg. i Bakgrunnen; Simen og Inger Johanne Øen.

Her er det en overrasket dame som blir hedret av festivalsjefen. Stamgjest, men hva som var anledningen er kun for oss var der, ikke offentligheten. Noen hemmeligheter skal man også ha. Mariann Tokle, med bloggen Lillasjel er også en god bokvenn, og vi har møttes på flere festivaler og arrangementer. 

Festivalprogrammet er i gang. Bent Arild bokbader alle gjestene, en imponerende bragd. Her samtaler han med eks-Kripos mann Nils Arne Mehammer. Han har vært etterforsker i mange grusomme drapssaker, blant annet Overhallasaken (c 2007.08) der en gravid kvinne ble brutalt drept av en eiesyk mann, som hun gjorde det slutt med. Hennes datter på 9 år, fra et tidligere forhold var vitne til drapet, hun ble voldtatt og bundet fast i en stol, men greide å varsle sin biologiske far. Drapsmannen flyktet fra åstedet, men de greide heldigvis å få tak i ham og satt ham bak lås og slå. Denne saken husker jeg , da den var mye omtalt i media, men det han fortalte var så grusomt at jeg antagelig har fortrengt det. Blir du ikke kynisk av å jobbe med slike saker, spurte Raknes.  Han svarer han kan kjenne på det, men opplever seg ikke som kynisk. Men at enkelte saker setter spor, er det ingen tvil om. Per Vallnes, sak fra Tromsø Politidistrikt (2011) er annen sak han ikke glemmer. Den ble aldri oppklart, og uoppklarte saker glemmer man ikke.

Å få høre om saker fra virkeligheten som politet har jobbet med, er sterkt, interessant og lærerikt. 

Litt tid mens vi venter på middagen. Magne Sæther, Marianns mann, og meg sammen med Ole Bull.

Fredag var det laks på programmet. 

Bente Dahl Svendsen i samtale etter middagen. Hun er redaktør i Cappelen Damm og for Julie Hastrups bøker. Siden Julie ble syk, snakker Bente istdet om hvordan hun jobber, hvordan hun velger ut bøker, og om Julie sine bøker spesielt. Hun jobber med underholdningssegmentet, bøker som kommer rett i pocket, massemarkedet som kiosker og dagligvarehandelen. Ofte serier. Bente kom også med mange gode tips, og hadde med seg noen bøker, som vi bokinfluensere på første benk kunne forsyne oss av. Her var det først til mølla.

Jeg fikk med meg bok tre i serien om Rebecca Holm av Julie Hastrup. Jeg ønsket meg Skrekkens øy, synes den så spennende ut, så den ble med. Hun anbefalte med også Elly Griffith, og da fikk jeg den også. Fine pocketbøker å ta med på reise.

Nå er det lørdag, og Sara Strømberg starter dagen. Sara kom som et stjerneskudd med sin debutkrim fra Åre og omegn i 2023 med Skygger. Etterfølgeren Skred kom i vinter. Jeg elsket begge bøkene og ser frem til Skinn som kommer om kort tid.

Sara hadde mye interessant å fortelle om hvordan hun skriver, hva hun legger vekt på, hvorfor hun valgte Vera og bygda som karakter og miljø  Hun har selv bodd på Storlien, nært grensa til Norge- Trøndelag, men også i Finnmark. Hun føler at Norge er hennes andre hjemland og er veldig glad i landet vårt.

Jeg fikk også noen fine samtaler med Sara i pausene, og under middagen , noe som var veldig koselig. Hun er jo nesten nabo, som bor i Østersund knapt tre timer fra Trondheim. Åre og Storlien er enda nærmere, en tur vi trøndere ofte tar.

Bøkene til Sara har en herlig mørk humor, slow crime, med nydelige karakter- og miljøskildringer.

Mine anmeldelser av Skred  og Skygger 

Norli stilte med boksalg, og mange gode tilbud på bøkene til forfattere som gjestet festivalen. Jeg har lest de fleste, så det ble ikke med mer enn en bok denne gang, Like greit det, siden kofferten og sekken var tung nok.

Stine Reksten var et annen gjest med en sterk historie fra virkeligheten. Hennes historie er også nedfelt i en bok ført i pennen av Anne Britt Harsem. Jakten på en overgriper. Stine fortalte en utrolig sterk historie om omsorgsvikt, lav selvfølelse som resultat av det, som gjorde henne til et svært sårbart barn. Hun slet med selvmordstanker og selvskading fra hun var veldig ung. En dag bestemte hun seg for å spørre i en gruppe på internett og noen visste om den enkleste måten å dø på. Hun fikk melding fra en som kalte seg Otto, som da hun var alt for ung til å dø, og at han ville hjelpe henne. Her startet en nøye planlagt groomingsprossess, hvor jenta på 12 år gikk inn i et fire års helvete. Fra å bli henne hjelper og redningsmann, skjedde det gradvis overgrep og trusler om at hvis hun forlot ham ville han ta livet av seg. (emosjonell utpressing) eller at han da måtte melde bekymrting til barnevernet eller politiet.  Jenta var livredd for å haven i fosterhjem, så han hadde et sterkt pressmiddel her også. Vendepunktet kom da Stine var 16 år og fikk seg en vanlig kjæreste. Da måtte hun gjøre det "slutt" med Otto. Hun skjønte at det han gjorde var galt og ville anmelde ham, men hadde heller ingen tro på at hun kom noen vei, da hun ikke hadde bevis.  Hun bestemte seg for å ta opp igjen kontakten med Otto, gradvis få han til å innrømme hva han hadde gjort, og så gå til politiet. Hun var så heldig å treffe en politidame som visste at dette ville bli en sterk påkjennig . Hun sa at Stine måtte tenke seg godt om før hun fortalte mer, fordi det ville bli tøfft.  Stine valgte å kjøre løpet ut, og det står det enormt respekt av. 

I dag har hun to barn, verdens beste kjæreste og er utdannet barnevernspedagog. 

At Stine berørte salen med sin historie er det ingen som helst tvil om.

Jeg avslutter innlegget med bilde av denne gjengen, bokinfluensere og banditter fra første benk, samt en hane som ville være med. Er det en av brødrene til Bengt mon tro?

F. v: Ingunns Bokglede (instagram , har også innlegg fra festivalen), broren til Bent Arild?, Hildes bokblogg, Mariann Lillasjel (sjekk innleggene hennes fra festivalen), Anne Lise Johannesen / Hverdagsnettmagasinet/Hverdagsnett

Neste del kommer litt senere, i morgen.