mandag 23. september 2024

Osterøy krimfestival, dag 2 og 3. Fullstappet spennende program og herlig sosialt miljø. 21.-22.september 2024

 Lørdag var det program fra klokka 10.00 - 17.00. Et par poster gikk ut . Den ene på grunn av at flyet med Ørjan N. Karlsson ikke kunne lande Tåka lå tykk over Flesland, og flyet måtte returnere til Gardermoen. Det er vel en grense for hvor hvor lenge et fly kan sirkle i lufta før det går tomt for drivstoff og ramler ned. En annen deltager; Øystein Bogen ble beordret til USA for å dekke den dramatiske oppseilingen til presidentvalget. Det kan vi forstå, selv om det var synd for oss. Som en trøst fikk vi en videosnutt fra Bogen og Karlsson på skjerm fra Oslo. Ellers gikk dagen som smurt med et allsidig program ledet av festivalsjef Bent Arild Raknes. 


Utdeling av Glasskniven for beste utenlandske krim var et av dagens høydepunkter. Initiaativtaker Simen Ingemundsen sammen med Bent Arild Raknes som også satt i juryen. Her forteller de om bakgrunn, jury , nominerte og vinner. 

De nominerte var: Sara Strømberg (for Skygger, Sverige) , Pascal Engman (for Kokain, Sverige) ; Sam Lloyd (Minneskogen. England), Max Seeck (for Heksejakt, Finland), Anders de la Motte (De bergtatte, Sverige). Litt av en gjeng. Jeg har lest bøker av alle forfatterene, og flere av de nominerte romanene. Skygger av Sara Strømberg var min favoritt. Litt i overkant maskulint preg over nominasjonene, har det noe med jurymedlemmenes kjønnsfordeling å gjøre? Og hvem vant?






Hipp hurra og gratulerer til Pascal Engman for Kokain.




Han kom seg ikke unna et bokbad heller . 


Alltid interessant å høre på Pascal Engman, som skriver tett på virkeligheten. I de siste bøkene, inkludert Kokain har han gått dypt inn i å skildre gjengkriminaliteten i Sverige. Faktisk så synes jeg Kokain og Bestselger var så brutale at jeg måtte legge de fra meg. Men Kokain skal jeg lese ferdig så snart jeg får den tilbake fra et utlån. Rottekongen, Ildlandet og Enkene likte jeg derimot veldig godt. Aktuell og interessant tematikk, selv om det er grusomme greier. 
Det er skremmende å høre Pascal fortelle om utviklingen i Sverige. De gjengkriminelle har infiltrert viktige samfunnsfunksjoner, gjennom eiendom som de leier ut til for eksempel Staten. De har dyre advokater som beskytter dem med mer. Våpen produserer an masse med 3D-printere, det koster nesten ingenting. Pascal sa han er bekymret for om Sverige greier å komme seg ut av dette. Kanskje har det gått for langt nå. Myndighetene har store problemer med å gjøre noe med dette, når infiltrasjonen har kommet så langt, og volden ekspanderer i det tempoet det gjør.
Engman forteller også om sin bakgrunn med chilensk far og svensk mor, og å ha det trangt økonomisk i oppveksten, men med foreldre som ønsket at han skulle få bar skolegang og sendte han på en overklasseskole. Miksen mellom det miljøet han kom fra og skolen han gikk på, ga store kontraster. Han ble journalist og jobbet i Expressen i noen år før han begynte å skrive bøker. Han bruker all sin tid på å skrive, bortsett fra når han er sammen med familien. Neste bok ut skal hete Ingen. Om menneskehandel, imigrasjon, dop, organhandel. 




Pausene benyttet vi til å ta bilder, mingle og skravle. Fra venstre: Ingunn @ingunns_bokglede, broren til Bent Arild? , Hilde med bloggen Hildes bokblogg, Mariann med bloggen Lillasjel og Anne Lise med Hverdagsnett (nettside og magasin). 
Vi får også reservere plasser på første benk, så vi får tatt så gode bilder som mulig. 





Her fikk vi Øystein Bogen på skjerm fra USA, samt en kort presentasjon av forfatterskapet av Bent Arild , og da spesielt hans siste bok Pegasus. Bogen skriver skremmende thrillere fra storpolitiske forhold, som mellom nord-områdene og Russland. Jeg har lest de to første; Zetaviruset og Provokasjonen . Veldig aktuelle og spennende bøker:)



Inger Johanne Øen, debutant på nyåret med Det du eier evig. En spennende samtale om en god og interessant krimroman fra Høneføss og Åsa. Hovedkarakteren SIlja Frost har hun hatt med seg i alle utkastene av krimbøker hun har skrevet. Hun har skrevet to manus, men forkasta det første. Inger Johanne har alltid likt å skrive, og drømt om å skrive bok. Det har blitt mange noveller for ukeblader opp gjennom årene. Hun har jobbet som lærer og ble tidlig mor. Lærerjobben ble etterhvert for krevende, og hun ble sykmeldt, utbrent. Da hun kom seg igjen begynte hun å jobbe på museum, og skriver når hun har fri.



Inger Johanne leste fra boka si. Gleder meg til neste bok i serien, som er i prosess. 



Jeg fikk også Inger Johanne Øen til å posere. (Er ellers ikke så god på å spørre folk om jeg får ta bilder av dem. Litt introvert og lite frampå sjø, derfor jeg aldri ble journalist tror jeg, selv om jeg ønsket det da jeg var ung.) Kjenner henne litt fra før, og vi fikk noen hyggelige samtaler. Veldig trivelig å se henne igjen etter 8 år, eller hva det var vi fant ut at det var siden sist. Jeg likte godt hennes debutroman som kom på nyåret; Det du eier evig


Innimellom tok Bent Arild seg tid til å hedre andre gjester. Anne Lise , damen bak Hverdagsnettmagasinet ble hedret med en blomst for sitt bidrag til festivalen og magasinet som løfter fram både den og krimlitteraturen som sådan. Vel fortjent, Anne Lise :) 



En ny post med gjest som forteller om alvorlige saker fra virkeligheten. Frode Anmarkshus fortalte sin  gripende historie som aktiv politiforhandler i gisseldramaet på Torp for 30 år siden. Nærmere bestemt 29.september 1994. (intervju med Anmarkshus i Dagbladet her ). Den drevne politimannen takket nei til de aller fleste intervjuforespørsler, men ga dette til Dagbladet da det hadde kommet ferm ny informasjon om gisseltakerne, sa han til Dagbladet i 2019. Dette er et drama Norge ikke glemmer. Det er et økt  mediatrykk på årsdagen for hendelsen hvert år. 

Det er også en hendelse politimannen aldri glemmer, som har satt dype spor. Ikke det minste rart når man så vidt overlever en henrettelse få minutter før kula skal gå av. Anmarkshus forteller at det ikke var så mange politiforhandlere i Norge i 1994, og han ble bedt om å assistere Sandefjord politikammer. Han ble presset itl å sette seg inn i bilen til de 2 balkanske kriminelle, sammen med de to gislene i baksetet. Han ble instruert til hva han skulle si og ikke til politiet utenfor, gjennom politiradioen de hadde tatt fra ham. Beredskaptroppen lå i ly, men Frode begynte å miste håpet da de ikke hadde gått til aksjon den halvtimen gisseltakerne telte ned for hvert femte minutt at de ville skyte ham og gislene i baksetet. Man kan jo tenke seg hvordan det føles, når man bare venter på smellet minutt for minutt. Heldigvis fyrte beredskapstroppen av noen få minutter før gisseltakerne ville skyte, og dramatikken da det smalt fikk vi fortalt slik det var i bilen da kulene traff. At Frode overlevde var ingen selvfølge. Den ene gisseltakeren ble drept, den andre skadet, men overga seg.



Frode Anmarkshus har skrevet boka Bristepunktet, som bygger på virkelige hendelser. Det er ikke kun en bok om gisseldramaet, men bygd på flere saker der mennesker når punktet der alt brister. Frode har foruten å vært 35 år i politiet, vært i FN-tjeneste i Libanon. I dag er han pensjonert og tilbringer mye tid med kona og fiske i Lofoten.  (fortalt senere)



Jeg måtte selvsagt kjøpe boka. Her blir den signert til meg.



Ørjan N. Karlsson som ikke kom på grunn av tåka på Flesland, ble påkoblet messenger-video-samtale , og vi fikk en god prat mellom han og Bent Arild likevel. Han er nå ute med tredje bok i krimserien fra Bodø og omegn, Stille som snø har handling fra Henningsvær og Bodø. De andre bøkene er fra Kjerringøy og Røst i tillegg til Bodø. Jeg liker bøkene veldig godt, selv om nummer to var litt i det mest makabre slaget. Bent Arild lurte på om han ville ødelegge alle de fine plassene i Nordland. (latter) . Planen er å skrive 10 bøker i serien, blant annet fra andre vakre og interessante steder i Salten og Nordland. Narvik ble blant annet nevnt. Jeg ser frem til å lese Stille som snø.  Blogginnlegg om Det siste stykket hjem og Natten reiser alene.



Klart for middag, jeg og to bord til satt oss i det blå rommet. Her var det lettere å prate og høre, spesielt for oss som er lydsensitive. 
Jeg var heldig å få blant annet Frode Anmarkshus til bords. Det ble mye snakk om Lofoten og storpolitikk. Nils Arne Nordhammer satt også der, men ble ikke med på bildet. Jeg ville ha med den artige servitøren Florence, står mellom Frode og mennene til venstre. Florence hadde masse humor og ga god service. - Jeg heter Florence, men akkurat nå kan dere kalle meg Plage,- var hennes introduksjon, da hun kom og ville ta opp drikkebestillinger.  Plage kom igjen flere ganger heldigvis.


Dåhjort, nydelig middag. Dåhjorten førte også til heftig diskusjon mellom sidemannen- og dama.  Er dåhjort dådyr som Bambi eller hjort? Bergenserinnen ved siden av nektet for at det fantes dådyr i området, mens romsdalingen mente hardnakket at det var et ungt dådyr. Jeg var midt imellom, og prøvde å delta med logisk resonnement, men ga meg til slutt over og spurte Plage, som hadde svaret. Det var ung hjort.



Klipp fra salongen etter middagen. Ingunn og Mariann.



Hilde, Tone, Anne Lise og Fred Are. 



Jeg benket meg ned med disse, siden det ikke var plass i Bokbloggeravdelingen, som Bent Arild kalte det. Men dette var også en gjev gjeng å skravle med, praten gikk livlig og diskusjonen temmelig høyt her også:) Simen, Helge, Agnes, Geir og John. 



SØNDAG:


Speeddating med forfattere som ikke sto på programmet, men var tilstede, slik at de fikk anledning til å presentere bøkene sine. Her er John Unsgård som har skrevet to krimbøker. Av jord er du kommet og Til dyr skal du bli.  John er biolog og opptatt av dyr. Han har også skrevet mange sakprosabøker tidligere.  Hovedperson er Even Stranger. 





Helge Thime-Iversen. Seksjonsjef i Sjøfartsdirektoratet, utdannet historiker og født i Bergen, 1971. Tema er Influenseren , hans fjerde roman. Bent pekte på oss bok-influensere på første benk og lurte på når det kom en krimbok om en drept krimblogger? Haha, det ble fliring. Jeg har ikke lest bøkene hans, men har de to siste liggende på vent. De fikk jeg tilsendt fra forlaget etter å ha fått en mail fra forfatteren om jeg ønsket å lese dem. Så klart, disse virker jo spennende.  Han har også skrevet X, den første boka, som kom ut på Juritzen for mange år siden, samt Blodørn (nr to.)  Nr. tre er Offiseren.  Hovedperson Njaal Notland . Han beskriver den siste boka som et lukket-rom-mysterium. Gleder meg til å lese.






Geir Tangen og Agnes Matre begynner å bli ganske så kjent, etter flere bøker hver for seg. Begge er på Gyldendal og er populære forfattere. Nå røper de nyheten om at de har fått en avtale om å skrive et eks antall bøker sammen. Det blir en ny serie, men de skal også fortsette med egne serier. Det er jeg glad for, jeg liker begge, men jeg er også veldig spent på hva de får til sammen. Jeg er mektig imponert. Begge har sagt opp jobbene sine som lærere, og satser alt på forfatterskapet. Masse lykke til:)

Geir er helt i sluttfasen for sin neste bok Nattslangen og Agnes kommer med ny bok over jul. 


Blogginnlegg om Vargtimen av Geir Tangen. Hundedager slukte jeg på en flyreise og la igjen i Tanzania, og rakk ikke å blogge om den, annet en at den ble nevnt i et oppsummeringsinnlegg her.







Jeg har lest alle
 bøkene til Agnes Matre, hun har skrevet flere bøker, også ikke-krim. Blogginnlegg her:

Uvigslet jord. Bengt Alsaker #3
Iskald Bengt Alsaker #2
Skinnet bedrar Bengt Alsaker #1 
Til døden (frittstående krim- i serien De ti bud) 
Kledd naken
Stryk meg over håret






Yeah! Fredag og lørdag badet i sol. Søndag skygge. Sosialt og utrolig interessant. Bra opplegg og all honnør til Bent Arild Raknes, Fjordslottet hotell og alle gjester på og utenfor scenen. Jeg og flere har booket for neste år. Bokbloggere /influensere med følge skal være på plass 19.-21, september 2025 også. Vi har også bestilt godvær.

Takk for denne gang:)


Hilde og meg.



Bøkene jeg kom hjem med. Inneholder leseeksemplarer. Noen fikk jeg, vi hadde med oss noen bøker for å bytte . Bristepunktet kjøpte jeg. Neste år må jeg kjøpe innsjekket bagasje, det er litt tungt med alle disse bøkene i sekken og håndbagasjekofferten som jeg må løfte opp i hatthylla. Så vidt jeg rekker opp der også, haha. Tar derfor mange av bøkene i ryggsekken, men man har jo med seg annet også. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar