torsdag 8. juni 2017

Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre. Spennende og velskrevet, men vond krim.

Å lese om små barn som forsvinner, blir drept, mishandlet, misbrukt - er alltid fælt. Agnes Matre har i sin tredje bok, denne gangen en krim, latt historien spinne rundt et forsvunnet barn og grov omsorgssvikt i en familie med to barn. Øystese er stedet. Idyll møter skjulte tragedier og gamle hemmeligheter i vakre Hardanger.


Anders, 6 år, forsvinner hjemmefra og blir ikke meldt savnet før dagen etter. Hans søster Ina, 12 år, ringer politiet. Faren er syk, full, fyllesyk. Han hadde en heidundrende fest lørdag kveld og Anders vandret avgårde på morgenkvisten for å besøke den eldre damen Selma i nabolaget. Han kommer ikke hjem.
Lensmann Bengt Alvsaker møter også gutten den morgenen, men tenker ikke så mye over det. Gutten bruker å besøke Selma. De, både Selma og Anders, bor i nabolaget til lensmannen.
Mandag får Bengt besøk av sin sønn Thomas, 11 år, som han aldri har truffet. Moren skal på ferie med sin nye mann og tenker visst at far og sønn har godt av å bli kjent.
Det er bare det at Bengt har null peiling på barn, og da nabogutten Anders blir meldt savnet får han også hendene fulle med etterforskningen.
Alle stener snus, alle innbyggere blir oppsøkt, noen blir tatt inn til avhør. Små spor her og der og full ettersøking til vanns og til lands.

Bygda består av mange rare folk som virker å ha noe å skjule eller oppfører seg mistenkelig. Gamle Selma med den enfoldige voksne sønnen Johan som bruker å leke med Anders. Johans venn Kurt, einstøingen som skremmer vannet av et par av etterforskerne, unggutten uten alibi som kanskje har kjørt i fylla, den skjøre Solvår som sniker seg mistenkelig inn og ut av hus. Og gjestene på faren, Kjartan Gulliksens fest.

Skinnet bedrar er en trist og vond historie om grov omsorgssvikt som det gjør vondt å lese. En far som aldri burde hatt omsorgen for barn. Hjerteskjærende scener. Matre legger ikke noe imellom når hun skildrer dette. Far som slår datter, far som drikker, som presser, truer og kan være svært voldelig og uberegnelig. Dessverre er det for mange barn som har det slik.
Kontrasten til idyllen rundt er stor.
Lensmann Bengt sliter med dårlig samvittighet for egen sønn, for at han ikke har varslet barnevernet, for at at han ikke reagerte da Anders gikk ute alene i pysjen søndag morgen. Hans kollega Susanne Hauso har også sitt å slite med i denne boka.

Som krimroman er den spennende og vond, men ikke spesielt original. Matres styrke er noen nydelige naturskildringer, gode karakterer som vi blir godt kjent med (i alle fall en del av dem), spennende miljø og scener på land og vann.  Det er et par undervannscener her som er utrolig fascinerende. Beskrivelsen av Inas angst og redsel. Betjent Susanne Hausos traumer. Godt språk rett og slett. Hun kan å snekre sammen en god spenningshistorie.  Hvis jeg skal innvende noe, så er det at jeg synes det kunne bli litt for mange similes og metaforer som jeg følte ble litt påklistret. Disse trenger hun ikke, i alle fall ikke så mye, hun skriver nok like godt uten.

Jeg ser frem til å følge Agnes Matre, Bengt Alvsaker og Susanne Hauso videre. Antar at også sønnen Thomas og kollegaen Lerke dukker opp igjen.

I denne boka møter vi også igjen karakter fra hennes forrige bok; Kledd naken som jeg har blogget om her.

Stryk meg over håret var hennes første roman. Den har jeg blogget om her.

Flere bokbloggere har lest og lovprist Skinnet bedrar:
Bjørnebok, My Criminal Mind, Ebokhyllami, Tine, MedBokogPalett (og flere blir det nok)

Agnes Matre fikk gode anmeldelser i Dagbladet og VG også. Terningkast fire i begge avisene:
VG
Dagbladet (under betalingsmur)

 Agnes Matre er født i 1966, jobber som lærer og bor i Haugesund sammen med Geir Tangen .
Hun har gitt ut de to første bøkene på Commentum og Comino, men er nå antatt på Gyldendal.






Agnes Lovis Matre: Skinnet bedrar, 350 s
Gyldendal 2017
Kilde: Leseeksemplar

6 kommentarer:

  1. Fin omtale av ei fin bok!
    Takk for link :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Bjørn.
      Bare hyggelig.:)

      Slett
  2. Jeg har faktisk ikke lest noen av bøkene til ekteparet MAtre/ Tangen, men jeg leste nettopp Åshild/ Bok og palett sin omtale av Tangens nyeste- og der kicker hun litt på akkurat det samme som du påpeker her; litt for mye metaforer eller gullkorn, som hun kaller det. Mon tro om de har påvirket hverandre i så måte? Får se om jeg leser noen av dem etterhvert, jeg heller i så fall mest mot den du skriver om her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg så det, men vet ikke om hun mener det samme..Jeg har ikke lest Tangens bok. De påvirker sikkert hverandre på en måte, selv om de skriver veldig forskjellige bøker, slik jeg har skjønt det/lest meg til. Noe annet ville være rart siden de bor sammen..
      Men for all del, Matres bok er veldig bra. Rart om man ikke har noe pirke på..
      Jeg synes hun skriver bedre og bedre, faktisk. Bedre flyt i denne også enn de andre, synes jeg.

      Slett
  3. Flott omtale Anita, og jeg er helt enig i dine tanker om boken. Tror Berit har rett i at de har påvirket hverandre, og det er vel naturlig at de støtter seg til hverandre underveis i arbeidet med en ny bok. Skrivestilen er i alle fall ganske lik, og bruken av similes (heter det det altså?) er i overkant hos dem begge. Takk for link Anita, som deg gleder jeg meg til fortsettelsen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine.:)
      Ja, det heter simile: https://no.wikipedia.org/wiki/Simile

      Slett